renner over av glede, må skrive det et sted.

[AnonymBruker]

Må bare skrive det et sted. En suksessfull kloklipping er overstått! 

 

Har ei lita pus, innekatt, hun har aldri vært noe problem når det kommer til kloklipp. Startet tidlig, hun er nå litt over 1 år og det går knirkefritt vær gang. Før kunne hun sprelle litt og klarte ikke i ligge i ro så alt for lenge. Tok da et par klør her, og et par der, alt etter som hvor lenge hun ville ligge i ro. 

De tre-fire siste gangene har hun vært helt rolig, ikke noe sprelling, trekker ikke til seg potene. Hun lå å malte i armkroken min, jeg fikk ta både for- og bakpoter.
Hun koste seg i armkroken min mens jeg klipte klørne nå nettopp. Det gjør meg så ufattelig glad! Akkurat det jeg ville, at kloklipping skal være koselig og ikke noe skummelt eller stressende for pus. 

 

Valpen, vell han er en annen historie. Har en valp på 5 måneder. Prøver å klippe litt så ofte jeg kan, slik at han blir vandt til det. Har vell klipt klørne kanskje 3-4 ganger til sammen, de to første gangene fikk jeg tatt et par bare, før han sprelte for mye. 

Første gangen kom det litt blod, for jeg er ny til kloklipping og han har svarte klør. Umulig å se hvor nerven er og det blir egentlig mest gjetting, for han vil ikke ligge på ryggen slik at jeg ser under klørne. Har ingen som kan hjelpe meg heller.

Pappa tok seg av klipping av klør til hundene, dette er min første hund alene.

Han knurrer litt og trekker til seg labben, men i dag gikk det greit. Litt kjefting (knurring), men ellers greit. Fikk tatt alle fire labbene og ingen blod!  

 

Må være ærlig, jeg er stolt av meg selv nå. 

Da jeg først skaffet meg katt så var det kloklippingen jeg var redd for. Aldri gjort det før, og er livredd for å gjøre noe galt. Vil ikke skade dyrene mine og er ikke så glad i å krangle med de og holde de igjen med makt. 

Var fast bestemt på at dyrlege eller noen i dyrebutikk skulle klippe for meg. Men så prøvde jeg på katten og det gikk greit, så prøvde jeg igjen, og igjen.. så fikk jeg valp, litt traumatiserende første gangen, gruet meg til neste gang men jeg ga det en sjanse, gikk greit. Og i dag var første gangen jeg fikk ta alle fire labbene uten store problemer. Valpen knurrer, men det gjør han under kos også, han er en knurre hund. Men han biter ikke eller noe, bare knurrer for det er det han gjør  

 

Måtte bare få det ut. Ble så glad for å ha gjennomført en suksessfull klipping på begge to, og det at katten koste seg sånn under klippingen   

 

Anonymous poster hash: e3db1...95d

[Hoppetaujenta]

Gratulerer! Måtte det fortsette sånn til evig tid!

[Testosteron]

Jeg visste ikke at man klipper klørne på dyr

[Hoppetaujenta]

Akkurat som neglene våre det. De vokser - må klippes.

[AnonymBruker]

Jeg visste ikke at man klipper klørne på dyr

Katter trengs vanligvis ikke, men innekatter trenger det. Spesielt pusen min. Har to klorestativ men hun liker best å ligge oppe på toppen, kvesser ikke klørne sine på den, bortsett fra få sekunder på den på soverommet før hun legger seg. Så siden hun da ikke er ute å klatrer i trær så blir ikke klørne slitt ned. Så da må jeg klippe de Jeg har ikke stoffsofa eller stoler, har ingen møbler av stoff som katter elsker å kvesse klørne sine på, kun sengen min hun bruker og der har jeg et lite klorebrett som hun da bruker, i stedet for å ødelegge sengen min. 

Hun har fri tilgang til soverommet, men kvesser så å si aldri klørne sine, vet ikke hvorfor. 

 

Hunder trengs en klipp siden de blir ikke slitt ned på samme måte som hos en katt. 

Lange klør fører til ubehag og i verste fall smerter i både poter og skuldre/hofter, hos både hund og katt. Katt er mer sjeldent at det skjer, ihvertfall hos utekatter. De bruker klørne mer enn det en hund gjør, og de kan knekke mye lettere siden de er mye, mye tynnere enn en hunds klør. 

Viste du at når en hund går over parketten så skal du ikke høre den? Hører du klikk, klakk, klikk, klakk fra klørne, ja da er de for lange. 

 

Et tips til hundeeiere. Kjøp blodstopp, klipp ofte. Helt til det akkurat begynner å blø. Ikke klipp til det kommer blod altså, klipp så må du skrap av små lag helt til det kommer en dråpe blod. Stopp det med blodstopp eller en papirbit med iskaldt vann. Vent et par dager eller en uke (kommer an på hvor fort de vokser), gjør det samme igjen. Når det kommer blod så betyr ikke det at du har truffet nerven. Jo nærmere nerven du klipper, jo bedre, for neste gang så har nerven flyttet seg litt tilbake slik at du kan klippe mer. Litt etter litt så har nerven trekt seg såpass langt tilbake, at hunden kan få en klipp uten blod eller avklipte nerver (smerter) og hunden kan da gå på parketten, uten å lage en lyd. Ingen lyd = perfekt lengde på klørne. Jo lengre klørne er og jo sjeldnere du klipper, jo lengre ut er blodårene (eller hva de heter) og nerven. 

Her er et bilde av hvordan klørne skal se ut. http://www.greyhoundangels.com/blog/wp-content/uploads/2015/03/nice-nails.jpg

 

Du ser at klørne er ikke nede i gulvet, ergo, ingen lyd når hunden går på parkett eller tregulv (eller hva det heter). Så klart, noe skraping høres hvis de subber med føttene på en måte. Men det skal ikke være høy lyd, du hører når en hund ikke har klipt klørne sine på en stund.  

 

Jeg skal ta meg av det problemet senere. Akkurat nå så jobber jeg med å trene valpen på kloklipping. Vil at valpen skal bli rolig og se på kloklipping som noe koselig. Vil ikke ha en hund som er hysterisk og kjemper imot vær gang klørne skal klippes. Og da trengs det en god dose trening, og et par positive erfaringer Så klørne hans er ikke lange, de MÅ ikke klippes. Jeg klipper bittelitt av gangen for å trene. 

 

ts

Anonymous poster hash: e3db1...95d

[FlikkFlakk]

Kjempe bra!!!! Gratulerer