å ha sex før ekteskap når du jobber i en menighet

[Gjest kvinne26]

(velger å ikke røpe for mye detaljer da jeg ikke engang tør ymte frampå om dette hos menigheten).

Jeg er en kvinne på 26 har vært medlem i en pinsemenighet siden jeg var 18 og har en ganske betrodd stilling innen menigheten.

For omtrent et år siden traff jeg en mann (han er også kristen, men ikke så engasjert) som jeg de siste 8 måneder har dyrket et seksuellt liv med. Jeg var jomfru før jeg traff ham og han er den som førte meg inn i erotikkens verden. Han får meg til å føle meg så fri når det gjelder sex, og vi kan finne på de utroligste ting. Begge er inforstått med at dette bare er et erotisk vennskap. (jeg jobber tidvis som misjonær og vet at jeg ikke vil gifte meg på lenge)

Saken er den at han dekker et erotisk behov hos meg som gjør at jeg føler meg mer hel og opplagt. Dette går ikke utover min tro eller mitt forhold til menigheten. Jeg er av natur en person med ganske sterke erotiske lyster og føler ikke at dette er galt (selv om de fleste i min krets ville mene det motsatte).

Det som imidlertid plager meg er at jeg har ingen å snakke med om dette (selv om jeg ikke føler at det er noe galt i det jeg gjør).

Hva mener andre kristne konkret om dette?

[Gjest gjest1]

Det kommer veldig ann på menigheten.. Noen menigheter er veldig strenge i moralen, mens andre er mere.. "slappe" (missforstå meg rett..)

Vist man skal gå ut i fra Bibelen, så vet du jo svaret selv. Poneget er om du har like bra kontakt med Jesus, om du har ren samvittighet og om det ikke er noe som stenger for DHÅ...

jeg har hatt sex uten for ekteskapet siden jeg har levd som samboer (oj, 2 synder på en gang..) MEN jeg tror at Gud ser til hjertet, ser til situasjonene (kunne ikke gifte meg pga store problemer med en psykopatisk exmann..)

Lykke til med å finne ut hva som er rett for deg. Jeg vil ikke komme med noe svar, synes ikke det blir riktig. Dette er noe du må finne ut av selv.

Klem

[Gjest Fighter]

Nå er ikke jeg ansatt i noen menighet, og jeg vet ikke hva menigheten hadde sagt om de visste om dette. Jeg skjønner helt klart poenget ditt. Kristne er også mennesker, med instinker, drifter og begjær. Jeg hadde sex med mannen min før vi gifta oss, vi var også samboere. Og jeg har kristne venninner som har hatt opptil flere sexpartnere. Men jeg har også kristne venner som venter med sex til ekteskapet. Nå kjenner jeg ingen kristne som "bare" har hatt en knullekompis. Jeg mener at sex hører til i et forhold. Men jeg sier som signaturen til TomKrus: Dette mener jeg. Men hva du vil.

Poenget mitt er at kristnes forhold til sex er veldig forskjellig. Spørsmålet er vel hvordan menigheten din vil reagere om de finner det ut(ikke at jeg tros de gransker folks sexliv). Jeg har en venninne som er ansatt i en kristen organisasjon. Hun står i fare for å miste jobben sin om hun og kjæresten flytter sammen. M.ao.:

kristne og sex, går nok helt fint(om du selv synes det er greit), ansatte i en menighet og sex, kan kanskje være problematisk.

[Gjest Anonymous]

jeg har selv min bakgrunn fra trosbevegelsen, men er ikke så engasjert der mer.

Synes du skal kose deg jeg og nyte erotikken bare du ikke drar det noe lenger slik at det blit utskeielser

hilsen kvinne32

[Cherubino]

(velger å ikke røpe for mye detaljer da jeg ikke engang tør ymte frampå om dette hos menigheten).

Jeg er en kvinne på 26 har vært medlem i en pinsemenighet siden jeg var 18 og har en ganske betrodd stilling innen menigheten.

For omtrent et år siden traff jeg en mann (han er også kristen, men ikke så engasjert) som jeg de siste 8 måneder har dyrket et seksuellt liv med. Jeg var jomfru før jeg traff ham og han er den som førte meg inn i erotikkens verden. Han får meg til å føle meg så fri når det gjelder sex, og vi kan finne på de utroligste ting. Begge er inforstått med at dette bare er et erotisk vennskap. (jeg jobber tidvis som misjonær og vet at jeg ikke vil gifte meg på lenge)

Saken er den at han dekker et erotisk behov hos meg som gjør at jeg føler meg mer hel og opplagt. Dette går ikke utover min tro eller mitt forhold til menigheten. Jeg er av natur en person med ganske sterke erotiske lyster og føler ikke at dette er galt (selv om de fleste i min krets ville mene det motsatte).

Det som imidlertid plager meg er at jeg har ingen å snakke med om dette (selv om jeg ikke føler at det er noe galt i det jeg gjør).

Hva mener andre kristne konkret om dette?

Det må være slitsomt for dere som skal rette dere etter

lover og regler fastsatt av noen impotente,gamle eremitter; såkalte "Kirkefedre" som levde for mange hundre år siden

[Gjest alisia ikke innlogget]

Syntes absolutt du skal fortsette med det du driver med, vist det du opplever gjør deg hel. og at du føler fred for det du gjør. Da er det rett.

Er kristen selv, og leser endel bibel, og inrømmer at jeg klarer ikke alltid å ha samme syn som det som står i bibelen. Men det er jo sånn vi mennesker er. Gud har skapt oss forskjellig. Og hver og en av oss må gjøre det de selv føler for innerst inne. Viktig å føle FRED FOR DET DU GJØR.

Når det gjelder å snakke med noen, så behøver det ikke være noen i meningheten heller. Er det noe du vil betro deg til, kan det like gjerne være en ikke kristen også vist du føler for det.

En anneting også er at ikke alle mener det samme og har samme syn som står i bibelen, eller lever opp til det som står der, selv om de er i pinsemenighet.

[Gjest Eir]

Vist man skal gå ut i fra Bibelen' date=' så vet du jo svaret selv.[/quote']

Dette stemmer ikke, det er mange måter å tolke Bibelen på også. Alt bør også leses ut fra tiden det er skrevet i. Feks forbudet mot å spise svinekjøtt, som rett og slett er ett helsemessig påbud, siden svinekjøtt råtner mye fortere enn andre typer kjøtt. I varme land utgjorde det en bakteriemessig risiko, og den beste måten å hindre folk i å spise det, var å flette den inn i religionen. Og siden vi bor i ett kaldere land og har utviklet kjøleskap, så har de fleste kristne valgt å gå bort fra denne regelen.

Samme med at man ikke skal ha sex utenfor ekteskapet. På Jesus tid giftet man seg når man var 14 til 20 år gammel. Dvs at dersom man hadde sex med noen som ikke var gift, gjaldt det stort sett barn. Denne regelen oppsto rett og slett for å forhindre det vi i dag kaller pedofili. Og i dagens samfunn, hvor mange venter med å gifte seg til de er nærmere 30, så blir det nokså unaturlig at voksne mennesker skal leve så lenge uten å ha ett seksualliv. Mange kristne tolker det heller slik at de ikke skal ha meningsløs sex, men at det skal være i ett trygt og stabilt forhold.

[Grooo]

Dette stemmer ikke' date=' det er mange måter å tolke Bibelen på også. Alt bør også leses ut fra tiden det er skrevet i. [/quote']

*nikker enig*

Du har veldig mange gode punkter her Eir.

[Gjest kristen-mann]

(velger å ikke røpe for mye detaljer da jeg ikke engang tør ymte frampå om dette hos menigheten).

Jeg er en kvinne på 26 har vært medlem i en pinsemenighet siden jeg var 18 og har en ganske betrodd stilling innen menigheten.

For omtrent et år siden traff jeg en mann (han er også kristen, men ikke så engasjert) som jeg de siste 8 måneder har dyrket et seksuellt liv med. Jeg var jomfru før jeg traff ham og han er den som førte meg inn i erotikkens verden. Han får meg til å føle meg så fri når det gjelder sex, og vi kan finne på de utroligste ting. Begge er inforstått med at dette bare er et erotisk vennskap. (jeg jobber tidvis som misjonær og vet at jeg ikke vil gifte meg på lenge)

Saken er den at han dekker et erotisk behov hos meg som gjør at jeg føler meg mer hel og opplagt. Dette går ikke utover min tro eller mitt forhold til menigheten. Jeg er av natur en person med ganske sterke erotiske lyster og føler ikke at dette er galt (selv om de fleste i min krets ville mene det motsatte).

Det som imidlertid plager meg er at jeg har ingen å snakke med om dette (selv om jeg ikke føler at det er noe galt i det jeg gjør).

Hva mener andre kristne konkret om dette?

jeg synes du går langt over streken når du velger å leve ut din "kåtskap" på denne måten.

Jeg er særdeles betengt over dette med tanke på den type menighet du er medlem av (har selv vært medlem av en lignende menighet).

Jeg synes det er ekstra ille at du som ansvarsfull kvinne velger å gjøre slike ting. Hvilke råd ville du evt. gi til andre jenter/kvinner i din menighet hvis de spurte?

Sex hører ekteskapet til og det mener jeg bibelen er rimelig klar på.

[Gjest jenta...]

jeg synes du går langt over streken når du velger å leve ut din "kåtskap" på denne måten.

Jeg er særdeles betengt over dette med tanke på den type menighet du er medlem av (har selv vært medlem av en lignende menighet).

Jeg synes det er ekstra ille at du som ansvarsfull kvinne velger å gjøre slike ting. Hvilke råd ville du evt. gi til andre jenter/kvinner i din menighet hvis de spurte?

Sex hører ekteskapet til og det mener jeg bibelen er rimelig klar på.

hvorfor skal man ikke leve ut sin kåtskap når det faktisk skjer i sånn noenlunde ordnende former?

Man kan faktisk ikke tolke bibelen bokstavlig på alle områder.

føler du deg provosert av at kristne kvinner har et aktivt seksualliv ?

....at de har fitte?

....at de er kåte?

....at de tar intiativ for sex?

....at de onanerer?

....at de noen ganger har en knullepartner?

hilsen en annen kristen jente på 24 med et fritt syn på seksualitet

[Gjest Emera]

Man kan faktisk ikke tolke bibelen bokstavlig på alle områder.

Neivel. Men en kan altså tolke Bibelen bokstavelig på noen områder, da..? I såfall; hvilke? Og hvordan er du da sikker på at du tolker boka rett på akkurat dette med sex?

Er det ikke egentlig sånn at alle tolker slik som det passer inn i sitt eget liv? Og at det derfor ikke er mulig å finne noe fasitsvar? Jeg bare spør...

...føler du deg provosert av at kristne kvinner har et aktivt seksualliv ?

....at de har fitte?

....at de er kåte?

....at de tar intiativ for sex?

....at de onanerer?

Eh, for et idiotisk spørsmål... Hvorfor skulle noe bli provosert av at en kristen kvinne har et kjønnsorgan og blir opphisset? Jeg oppfattet ikke "kristen-mann" slik, da.

[Gjest Anonymous]

Spørsmålet kan da vel ikke være hva andre mener om dette, men hva du faktisk mener selv. Du har, sier du, en betrodd stilling i en menighet hvor det du gjør blir sett på som fundamentalt galt. Det å ha en betrodd stilling i menigheten vil si at du identifiserer deg med menigheten, og utad gir inntrykk av at du er enig i det (meste av hva) menigheten står for. Når du så lever et hemmelig liv som ikke er i samsvar med det du lar folk tro at du mener, må du da føle deg ganske splittet? Hvis du virkelig mener at det du har sammen med denne mannen er riktig og godt, må det da være bedre å stå for det, og å ta konsekvensen av det (bryte med menigheten). Eller, hvis du innerst inne føler at dett er galt, ta konsekvensen av det (bryte med mannen). Ingen kan tjene to herrer, heter det jo.

[Gjest Arielle -unplugged]

Jeg synes ikke det du skal bry deg om er hva menigheten sier til dette, men hva det kan gjøre med deg personlig. Jeg og han som nå er min mann, har vært sammen i 5 og et halvt år nå. Vi var begge kristne når vi ble sammen. Vi begynte tidlig å ha sex sammen, og opplevde etterhvert at dette stengte for vårt forhold til Gud. Vi valgte å gå bort fra Gud, fordi vi syntes det var vanskelig å ha et seksuelt forhold og samtidig ha et forhold til Gud. Vi flyttet også sammen en tid. Dette var en veldig tøff periode, fordi vi da innrømte åpent for alle andre hva som sto på. Mens vi bodde sammen som samboere, syntes ikke vi det var noe verre enn å være gift. Vi hadde tatt avstand fra Gud, og trengte derfor ikke følge "reglene" lengre. Men dette er en av gangene i mitt liv der jeg virkelig fikk føle at disse "reglene" bare er til for mitt eget beste. Fordi etter at vi hadde gifta oss, merket jeg at jeg begynte å lengte til Gud igjen. All synden som hadde stengt for mellom meg og mitt forhold til gud var nå borte. Det var som en sluse som åpna seg. Det tok lang tid for meg å nærme meg Gud igjen, og jeg om min mann hadde en tid store problemer med sexlivet vårt. All dritten som hadde samleet seg opp måtte ut. Vi opplevde hele tiden at vi såret hverandre med sex. Etter mange mange mange runder på dette temaet i samtale og bønn, er vi nå endelig fri fra dette. Vi har gått mange runder innenfor Gud. Akkurat når vi sto midt oppi det var vi overbevisst om at det vi gjorde var riktig,men Gud viste oss at det er alltid han som har rett. Nå angrer vi på at vi valgte som vi gjorde, og har fått erfart at de valgene man tar, kan ha dype ringvirkninger, man ikke aner om når man står midt oppi det. (og det er tusen ganger bedre å være gift) Dette var et skikkelig langt innlegg, men det jeg prøver å si er at hovedfokuset ditt bør ikke være på hva andre mener om deg og det du gjør, men hva gud mener om det og hvilke konsekvenser dette får for deg både nå og senere. det er vanskelig å opprettholde et forhold til gud samtidig som du ikke bryr deg om det han sier.

[Gjest Arielle -unplugged]

Og du må gjerne ta kontakt hvis du vil ha noen å snakke med om det

[Gjest Madam Felle]

Det er jo du selv som en gang skal stå til ansvar, ovenfor din Herre. Og hva andre sier har vel liten betydning, for det er jo ditt forhold til Gud som er det viktigste. Kan du forsvare dette forholdet ovenfor Gud, så ser jeg absolutt ikke noe problem i det.

Men skal du ved en senere anledning, be Gud om tilgivelse for dette, da blir det patetisk i mine øyne. Man skal alltid kunne stå for det man gjør, emn det er ikke dermed sagt, at alle behøver å vite hva du gjør på din fritid. Så lenge du kan stå for hva du gjør ovenfor Gud.

[Solskinnsbolla]

at ting blir komplisert om man har sex før ekteskapet er ikke fordi at Gud synes dette er synd. du er redd for å bli stemplet og utestengt av menigheten...den "kjærligheten" der var det ikke Gud som fant opp. den "kjærligheten" menigheten og de fleste andre religiner messer om er betinget...mennesker har her virkelig et sykt bilde på Gud og seg selv. Gud gir deg betingelsesløs kjærlighet- ekte kjærlighet...han kommer ikke til å tilgi deg, fordi du synder ikke... Føles det godt og riktig for deg, så er det det. et menneskes sexualitet er noe av det viktigste aspektet ved et menneske. aldri fornekt at du er et sexuellt vesen. du er ren, elsket og verdig!

[Gjest Anonymous]

Jeg er også kristen, men er ikke aktiv i noen menighet lenger da jeg til slutt fikk menighetslivet i vrangstrupen.

Én grunn var den strenge, intolerante holdningen til sex. Jeg hadde sex utenfor ekteskap da, og har også hatt det etterpå. Jeg vil si at siden alderen ved inngåelse av ekteskap har blitt så høy, blir det umenneskelig å nekte folk sex. Jeg vil si at det er helseskadelig å nekte seg selv fysisk kontakt langt opp i voksen alder.

Jeg har fred med Gud over dette, men jeg har tenkt mye over saken. Dette er ikke noe jeg glatt aksepterer. Hver og én (kristen) må be over det, og se nøye på situasjonen.

Til trådstarter: Lytt til hva samvittigheten sier deg, husk at livet er for komplisert til å si at alt er absolutt.

Fred være med deg!

[Grooo]

Det er jo du selv som en gang skal stå til ansvar, ovenfor din Herre. Og hva andre sier har vel liten betydning, for det er jo ditt forhold til Gud som er det viktigste. Kan du forsvare dette forholdet ovenfor Gud, så ser jeg absolutt ikke noe problem i det.  

Er forsåvidt enig i dette, men samtidig:

Hvis du arbeider i en menighet der dette sees på som feil synes jeg du bør respektere dette. Det er ikke alltid at man som enkeltperson identifiserer seg med alt som inngår i menighetens "normer og regler", men man bør da prøve å holde seg til disse så godt man kan allikevel. Mener jeg.

Hvorvidt dere har sex eller ikke når dere møtes i helger osv er det ingen som vet noe om, men om dere flytter sammen (sorry, husker ikke helt hva du skrev, det er lenge siden jeg leste starten på tråden) så forstår vel alle lettere hva som skjer.

Jeg selv flyttet sammen med mannen min etter å ha vært kjærester i seks år, vi bodde da sammen et år før vi giftet oss. Det var vel ikke helt "populært" blandt alle i våre kretser, vi fikk bla. ikke lov å være ledere på barneleir i den perioden. Helt greit for oss, vi respekterer de som mener at samboerskap er galt, men for oss var det det rette i en periode.

[Gjest Anonymous]

Det sjette bud. Du skal ikke bryte ekteskapet.

Apostelen Paulus: Det er bedre å gifte seg enn å brenne etter hverandre med begjær.

Dette er noe du må samtale med Gud om, og be over. Bruk Guds ord som lyskaster over livet ditt. Så vil Gud gjennom sitt ord og din samvittighet vise deg hva som er det rette i ditt liv. Dette være seg enten du er ansatt i en menighet eller ikke. Det er uten betydning.

Lykke til med å være ærlig overfor deg selv og din Gud.

Jeg mener å høre i innlegget ditt at du ikke har det helt godt. Men kanskje jeg tar feil. Det er klart at sex er godt, men å leve rett og helt med seg selv og sin Gud er også godt. Det er bedre.

[Cherubino]

Hvorfor mener dere kristne at denne allmektige guden dere tror på er så fordømt opptatt av hva dere foretar dere i sengene med og uten vigselsattest?

Jeg ville nesten tro at det burde være viktigere saker å ta seg av i en slik rotten verden vi har laget oss for en som er (iflg. dere) i stand til å gripe inn der det trenges.

Skru dere ned litt da. Dere er ikke så fordømt betydningsfulle.