Jeg føler meg stuck..

[AnonymBruker]

Saken er at jeg har venner, både på jobb og fra ungdomstiden. De fra jobb er forsåvidt ok, men vi har altså møttes via jobb og er ingen 100% match. Kan godt gå ut og ta et glass vin en kveld, men kjenner ingen steder at jeg vil invitere dem hjem til meg/ha en nærere relasjon. De fleste andre vennene mine har utviklet seg annerledes/har veldig annerledes personlighet enn meg, og jeg opplever at vi har lite til felles og at jeg faktisk kjeder meg mens vi er sammen.

Jeg har full jobb, og små barn, og dermed ikke allverdens mulighet til å melde meg på nye aktiviteter etc. Hva ville dere ha gjort? Prøvd hardere å trives i selskapet til gamle venner? Overse ulikhetene med "jobbvennene"? Det må også nevnes at jeg er litt sjenert overfor fremmede, og får meg ikke til å gå ut alene, f eks..

Anonymous poster hash: 8d789...dd1

[AnonymBruker]

Her er det bare en ting å gjøre, ta initiativ selv. Du får enten melde deg på et kurs i noe du er interessert i og sette av tid til det. Da må du være litt frempå når kurset går og legge sjenansen bak deg. Om du syns det er vanskelig å komme seg ut er jo Internett et alternativ. Prøv å legg ut en profil på aktivitetsvenner f.eks, men ikke sitt passiv og vent på svar. Du må ta kontakt med de du syns virker ok selv.

Siden du har barn er jo det også en mulighet til å bli kjent med andre foreldre. Jeg har "mistet" flere av mine venner til andre som har barn, i perioden jeg selv ikke hadde barn.

Anonymous poster hash: c5596...5a7