Så redd for at jeg ikke gir hunden et bra nok liv alene..

[AnonymBruker]

Tenker sånn på det hver dag..

 

Det har kommet etter jeg flyttet for meg selv for et halvår siden, og hunden ikke lengre har flere å forholde seg til enn meg i hverdagen.

 

Jeg går turene den trenger, 3-5 turer hver dag fra først om morgenen til sist om kvelden. Jeg er aldri vekke fra den i mer enn 6 timer hver dag. Blir det lengre dager har jeg flere som vil ta seg av den og holde den med selskap, men dette er sjeldent nødvendig. 

 

Har den alltid rundt meg når jeg er hjemme og vi ikke er på tur. Den ligger ved siden av meg/i fanget mitt når vi ser tv og er med på soverommet om natten. 

 

Prøver virkelig å passe på at den får all den mentale, fysiske og emosjonelle stimulien som trengs og men er redd det er mer jeg skulle ha gjort enn å bare gå turer, mate, stryke på og sitte ved/ligge ved hunden hver dag. Kunne kanskje vært flinkere til å sette meg ned på gulvet med den og dra eller kaste ting når den selv tar initiativ til å leke på egenhånd.. Den har en del leker tilgjengelig som den slenger litt rundt med på egenhånd av og til, og jeg er nok ikke flink nok til å sette meg ned og delta der, da jeg ofte er ganske sliten etter studiedagen og turene og bruker tiden til å sone ut (tv, slappe av) eller lese.

 

Jeg mistenker at det kanskje er en irrasjonell frykt jeg har fått etter at jeg flyttet alene med hunden og den ikke har flere mennesker enn meg å se til for å få dekket alle sine basale behov. Det er mitt ansvar alene og jeg tenker jo egentlig at jeg lever opp til det, men av og til så innbiller jeg meg bare likevel at den kan se litt trist og ut at jeg burde gjort noe mer..

 

Jeg føler at denne frykten blir nesten til en ond sirkel. Jeg tenker hele tiden på om hunden har det bra, blir kjenner at det stikker litt når jeg ser at den sover der i senga si i flere timer i strekk, og er redd for at den er ensom eller kjeder seg, også er jeg da igjen redd for at hunden plukker opp den tristheten jeg føler og tar den til seg. At min sinnsstemning kan smitte over på hunden på et vis..

 

Jeg høres sikkert helt manisk ut her.. Det er sikkert ikke normale tanker i det hele tatt. Jeg vet jo at hunden har vent seg til å bo med bare meg, etter denne tiden og den gir jo ikke direkte uttrykk for at noe mangler, men jeg sitter alltid og lurer på om jeg skulle gjort noe mer likevel.

Anonymous poster hash: affd4...857

[Tabris]

Det høres ut som om du gir hunden et godt liv. Man må ikke være to for å ha hund. Men den ville nok satt pris på mental stimuli også, f.eks trene inn triks eller få lov å bruke nesen (gå spor, trene søk). 

 

Meld deg på et kurs med hunden, f.eks. Hverdagslydighet, konkurranselydighet eller trikse/aktiviseringskurs (hos noen som trener etter moderne, oppdaterte metoder). Så kan du derfra lære nye måter å aktivisere hunden på, samt at du får et større nettverk og kanskje noen tur- eller treningskompiser. Evt bare bli aktiv i en hundeklubb.

[AnonymBruker]

Hei TS, jeg føler det likt som deg Men når jeg sammenligner med andre hundeeiere jeg kjenner, så ser jeg at min hund får både mer mosjon, lek og hjernetrim enn mange andre. Så jeg tror man bare må lære seg å slappe av, hunden din har det sikkert helt fint

Anonymous poster hash: b89f0...c55

[AnonymBruker]

Jeg tror hunden din har det helt fint. Det tilpasser seg til livet du lever med den. Så lenge den får mosjon, utfordringer for hodet og kos og lek.

 

Hunden tilpasser seg livet med sin eier. Jeg tror du kan forsikre deg selv om at det er et godt liv.

Anonymous poster hash: 1976d...e49

[FlikkFlakk]

Dette er som å høre meg da jeg flyttet fra ex'en.

Jeg hadde konstant dårlig samvittighet og gjorde ALT for at hun skulle ha det bra som mulig og gjorde som deg, spurte på et forum (hundesonen spurte jeg på), og det viste seg at jeg ga hunden min mye mer enn andre ga sine hunder.

Jeg synes det høres ut som du gir hunden din et veldig godt liv.

Du må huske at når dere er inne så trenger du ikke å gjøre så mye med den, når vi er inne så bruker hunden min å hvile, vil hun leke så leker hun litt med seg selv.

Det kan bli veldig slitsomt for dere begge dersom du hele tiden prøver å gjøre noe for hun, la hun hvile litt eller bruke sin egen kreativitet innimellom.

Du kan i hvert fall slappe av, du gir hunden din et veldig godt liv

[Jeane]

Jeg kjenner meg igjen i dette. Jeg har også den evige dårlige samvittigheten. Når man er 2 eller flere, så blir det mer liv og røre. Jeg ser det jo på hunden min hvor kvikk hun blir når vi er på besøk hos min familie. Ikke stresset, men det er alltid noe for en nysgjerrig hund å følge med på. Hvis 2 stykker sitter foran TVen, så holder den tredje kanskje på på kjøkkenet, mens den fjerde er på soverommet. Hunden min holder seg da helst på kjøkkenet så klart, men hun kan plutselig gå for å se om det skjer noe gøy på soverommet, eller om TV-slavene har funnet seg noe godteri. Og overalt hvor hun går, så er det noen som sier hei og gir henne litt kos eller kaster en leke til henne.

 

Her hjemme er det bare oss. Sitter jeg foran TVen, så ligger hun bare å slapper av. Går jeg på soverommet for å hente noe, så ligger hun å slapper av, vasker jeg badet, så ligger hun å slapper av. Jeg ser en stor forskjell, og det er umulig å ikke tenke at hun ville trivdes enda bedre dersom vi var to. Samtidig vet jeg at jeg gir hunden min et godt liv, men jeg føler nok et mye større press for å aktivisere enn jeg ville gjort dersom jeg hadde familie eller samboer.

[AnonymBruker]

Tusen hjertelig takk for svarene deres. Det hjalp faktisk veldig å høre at flere kjenner seg igjen og at det kanskje ikke har klikket for meg likevel, haha.

 

Jeg følger jo med på hunden og tror jo jeg ville merket det hvis den var understimulert på noe vis, og jeg kan ikke akkurat se noe til det. Det er vel bare det at jeg har vært vant til å være flere med hunden, og som personen over meg sier, opplever at den har det veldig gøy og får mulighet til å følge med på mye mer når det er flere i hus. Håper ikke den synes jeg er alt for kjedelig som bare ligger og slapper av på sofaen på ettermiddagene når alle gjøremål og turer er unnagjort, haha..

 

Det er godt mulig at det egentlig bare er jeg selv som ikke helt har vent meg til å være alene, og at hunden har vent seg til dette for lenge siden og er mye mer komfortabel med det enn det jeg er. Den ligger jo nå og sover trygt i fotenden min og ser riktig så fornøyd ut. Får prøve å slutte å betvile meg selv så veldig og heller være fornøyd med den innsatsen jeg gjør..

 

Veldig betryggende å høre at jeg ikke er den eneste som har tenkt i disse baner, og også de som mener at det høres ut som hunden min har det bra hos meg. Takk for det.

Anonymous poster hash: affd4...857