Innså akkurat at jeg er veldig ensom.

[AnonymBruker]

Det er svært sjeldent jeg har barnefri, men imorgen kveld har jeg det faktisk. Fikk så lyst til å invitere venner på ost, kjeks, vin og skravling, men da jeg tenkte på hvem jeg skulle invitere visste jeg ikke. Jeg spurte en venninne, men hun skulle jobbe, så det er jo greit nok. Men utenom henne aner jeg ikke hvem jeg skal invitere, jeg har ingen nære venner lenger.

Det kommer nok av at jeg ikke er med på all festingen dems, og ikke er de interessert i å komme en tur hit på kveldene, dermed mister vi litt og litt kontakt.

Nå følte jeg meg plutselig veldig ensom, og det var litt vondt :/

Anonymous poster hash: 683c0...c3f

[AnonymBruker]

Ensomhet er en vond følelse. Du må prøve å bekjempe det

 

Det er ganske vanlig, som voksen, at man ikke har venner som står parat til å gå ut eller komme på besøk.

 

Selv har jeg vel 3 stykker som er naturlig å spørre. Det er ofte de ikke kan, men jeg føler meg ikke ensom av den grunn. Da blir det netflixkveld isteden.

 

Det viktigste er å ha noe nettverk. Noen som er der når det virkelig gjelder.

Som aleneforelder er det gull verdt å ha andre aleneforeldre som venner...

Noen trenger mange venner. Jeg ønsker ikke det ettersom jeg vil ta godt vare på de jeg har og ikke orker å pleie bekjentskap.

Anonymous poster hash: 023ef...4ad

[Gjest Blomsterert]

Det er svært sjeldent jeg har barnefri, men imorgen kveld har jeg det faktisk. Fikk så lyst til å invitere venner på ost, kjeks, vin og skravling, men da jeg tenkte på hvem jeg skulle invitere visste jeg ikke. Jeg spurte en venninne, men hun skulle jobbe, så det er jo greit nok. Men utenom henne aner jeg ikke hvem jeg skal invitere, jeg har ingen nære venner lenger.

Det kommer nok av at jeg ikke er med på all festingen dems, og ikke er de interessert i å komme en tur hit på kveldene, dermed mister vi litt og litt kontakt.

Nå følte jeg meg plutselig veldig ensom, og det var litt vondt :/

Anonymous poster hash: 683c0...c3f

Å,trist.Fikk minner om venninnekvelder med ost og vin:-)

Det er noen år siden,nå reiser jeg mye,samt har flyttet noen ganger,men det har hendt jeg ber inn naboen på et glass vin og mat.Har snakket litt med de først da,og hittil har ingen takket nei,og vi har spist,drukket,gått kveldsturer og skravlet.Kjempehyggelig hver gang.Får jo ikke mange nære venner,og det orker jeg ikke heller,er ikke typen bare.

Så hygger meg med de jeg treffer,og det blir ihvertfall mange fine bekjentskaper.Det er ikke såå vanskelig å invitere noen sånn uhøytidelig og spontant.En må bare være en hyggelig person som liker folk.Da blir det ofte gjensidig.

Så be noen andre? :-)

[BuddyBuggy]

Vet hvordan det er. Har bare 3 nå. Bare at den ene (kjent siden barnehage) har sluttet å ville møtes,en er for innpåsliten (babler i et sett) og siste har flyttet lenger unna.

[AnonymBruker]

Jeg har ingen.. Bare meg selv og mitt barn på 2 år. Sambo har mange venner som han henger med, men jeg har ingen. Til tider blir det så trist og kjedelig at jeg får bare lyst til å gråte.. Men nyter ikke. Jeg har min herlige datter og jeg er fornøyd.

Anonymous poster hash: cf2a4...2bc

[AnonymBruker]

 

Det finnes aktivitetsklubber og slikt for de som er ensomme. Der kan man bli kjent med mange andre spennende mennesker

Anonymous poster hash: 65cc5...280

[AnonymBruker]

Jeg har ingen.. Bare meg selv og mitt barn på 1 år. Ektemannen min har mange venner som han henger med, men jeg har ingen. Til tider blir det så trist og kjedelig at jeg får bare lyst til å gråte.. Men nyter ikke. Jeg har min herlige datter og jeg er fornøyd.

Anonymous poster hash: cf2a4...2bc

Anonymous poster hash: cf2a4...2bc

[Gjest Handymanhedmark]

Savner du noen å prate med eller drikke kaffe med ?

[AnonymBruker]

Jeg har heller ingen. Håper du finner noen. På fredag har jeg bursdag, og hadde lyst til å gå på kino. Men jeg har ingen å spørre om å bli med.

Anonymous poster hash: 4d849...c0b

[AnonymBruker]

Jeg har ingen.. Bare meg selv og mitt barn på 2 år. Sambo har mange venner som han henger med, men jeg har ingen. Til tider blir det så trist og kjedelig at jeg får bare lyst til å gråte.. Men nyter ikke. Jeg har min herlige datter og jeg er fornøyd.

Anonymous poster hash: cf2a4...2bc

Man bør ha andre venner enn datteren sin - og det er ikke minst kjempeviktig at datteren din skal få leve uten å tenke på at hun må være med moren sin fordi moren ikke har noen venner. 

Anonymous poster hash: fc5b4...f1a

[Gjest Handymanhedmark]

Hvis noen har lyst å prate send meg en pm

[Gjest agnesb]

åh det er ikke godt. Har kjent på det selv når «alle» evninnene er ute på ting osv, og man blir ekskludert fordi man ikke er med på alt lenger pga familie og barn.

De er jo der for meg likevel, men den følelsen er ikke god...

Prøv og bekjemp det. Dt føltes nok sårere enn det egwntlig er <3