Å være kristen i dagens samfunn

[AnonymBruker]

Lurer på om det er noen kristne her og om dere kan svare på noen spørsmål? Jeg er oppvokst i en kristen familie, men da jeg var ferdig med videregående og flyttet fra hjembyen, var jeg ikke kristen lenger. Når jeg sier at jeg ikke var kristen lenger, mener jeg ikke at jeg ikke trodde, for det gjorde jeg, men jeg levde ikke et kristent liv. Jeg var ute på byen med medstudenter, drakk, var på konserter og festivaler: dette førte til at jeg mistet troen helt. Jeg oppsøkte ikke folk av kristen tro, selv om jeg visste det fantes organisasjoner for unge kristne.

 

For tre måneder siden følte jeg en tomhet i livet og begynte å søke etter Guds ord og andre kristne. I begynnelsen var det veldig merkelig å være en del av et kristent fellesskap, følte jeg ikke var god nok/ikke kristen nok og selv om jeg tvilte på om jeg skulle fortsette å høre på Guds ord, gjorde jeg det likevel, og sakte men sikkert følte jeg meg som en kristen igjen. Men det livet jeg har levd i flere år påvirker meg fremdeles. Jeg tviler ofte og tar meg selv i å tenke "kan jeg virkelig være kristen?" 

 

Det å være åpen om min tro, er veldig vanskelig for meg. Jeg får ikke til å si til noen at jeg er kristen. Føler jeg blir dømt. Jeg klarer ikke å innrømme til noen at jeg faktisk er kristen. 

 

Noen andre her som kjenner seg igjen?

 

Til dere som ikke er kristne, hva tenker dere om kristne mennesker?

Anonymous poster hash: 2740d...586

[AnonymBruker]

Til den moderatoren som flyttet denne tråden: hvorfor gjorde du det? Dette handler i aller høyeste grad om venner- og sosiale relasjoner!

Anonymous poster hash: 2740d...586

[AnonymBruker]

Tror du på Gud, så er du kristen. Punktum finale. 

 

Dette med å være en "god kristen" - hva betyr det? Er du ikke en god kristen hvis du har venner som drikker, og som ikke er kristne? Fortjener du ikke din tro hvis du har levd en normal ungdomstid med festivaler? 

 

Du kan kombinere en tro med et vanlig liv. Det er ingen enten-eller, alt-eller-ingenting tankegang. Ikke som ikke du skaper selv. 

Jeg vet ikke om du blir utsatt for press, eller om dette presset kommer fra deg selv. Det høres ut som om du gjør det vanskelig for deg selv, og som du sitter med en del skyldfølelse for ting som egentlig ikke bør være forbundet med skyld (som å dra på konserter....)

 

Hvis du har en tro, så er jo det fint. :-) Personlig er jeg ikke kristen, og har aldri vært det, men jeg har sunget i ten sing og har kristne venner og enkelte familiemedlemmer uten at det er et problem. De har ofte et behov for å dra i kirken osv. som de lever ut, uten at de trenger å inkludere meg. Jeg ville da heller ikke funnet på å dømme de pga dette? Når det er sagt så er jeg nysgjerrig på - hvorfor skal du annonsere at du er kristen, med mindre det kommer frem i samtale på en naturlig måte? Føler du et behov for å forsvare deg?

 

Prøv å tenke på troen din som noe personlig og positivt som du bærer med deg, uansett hvem du omgir deg med og hvor du er. Og hva du drikker . Det er nok av lover her i livet, om man ikke skal påtvinge seg unødvendige lover i tillegg.  

 

Til slutt, å være et godt menneske er ikke forbeholdt kristne. Normal etikk og moral eksisterer blandt andre trosretninger og livssyn også. 

 

Anonymous poster hash: f4f4f...706

[AnonymBruker]

Er ikke kristen selv.

 

Tenker sjelden noe særlig over andres tro. Føler at det er noe privat. Har selv halvveis vokst opp i adventistmiljøet og er etter det ganske skeptisk til religion.

Det eneste jeg kanskje tenker er at det er visse ting jeg ikke gidder å diskutere med deg om, fordi vi har så forskjellig livvsyn og tankegang. Og hvis det er noe du føler at du må prate mye om så hadde jeg nok trekt meg unna.

Har mange troende venner, men vi snakker aldri om religion, og det er nok en av grunnene til at det funker.

Anonymous poster hash: a1883...b07

[AnonymBruker]

 

Tror du på Gud, så er du kristen. Punktum finale. 

 

Dette med å være en "god kristen" - hva betyr det? Er du ikke en god kristen hvis du har venner som drikker, og som ikke er kristne? Fortjener du ikke din tro hvis du har levd en normal ungdomstid med festivaler? 

 

Du kan kombinere en tro med et vanlig liv. Det er ingen enten-eller, alt-eller-ingenting tankegang. Ikke som ikke du skaper selv. 

Jeg vet ikke om du blir utsatt for press, eller om dette presset kommer fra deg selv. Det høres ut som om du gjør det vanskelig for deg selv, og som du sitter med en del skyldfølelse for ting som egentlig ikke bør være forbundet med skyld (som å dra på konserter....)

 

Hvis du har en tro, så er jo det fint. :-) Personlig er jeg ikke kristen, og har aldri vært det, men jeg har sunget i ten sing og har kristne venner og enkelte familiemedlemmer uten at det er et problem. De har ofte et behov for å dra i kirken osv. som de lever ut, uten at de trenger å inkludere meg. Jeg ville da heller ikke funnet på å dømme de pga dette? Når det er sagt så er jeg nysgjerrig på - hvorfor skal du annonsere at du er kristen, med mindre det kommer frem i samtale på en naturlig måte? Føler du et behov for å forsvare deg?

 

Prøv å tenke på troen din som noe personlig og positivt som du bærer med deg, uansett hvem du omgir deg med og hvor du er. Og hva du drikker . Det er nok av lover her i livet, om man ikke skal påtvinge seg unødvendige lover i tillegg.  

 

Til slutt, å være et godt menneske er ikke forbeholdt kristne. Normal etikk og moral eksisterer blandt andre trosretninger og livssyn også. 

 

Anonymous poster hash: f4f4f...706

 

 

Først: takk for svar

 

Jeg tror på Gud ja, men jeg har ikke levd slik en kristen skal leve. Hva er en «god kristen» er et godt spørsmål. Vi er jo alle syndere, men å ta helt avstand fra Guds ord og fra kristne ungdommer førte til at jeg mistet troen, og det føles nesten litt unaturlig å være med kristne mennesker. Det føles som at jeg kommer til kort. Det er lenge siden jeg har lest og hørt Guds ord, jeg har ikke like mye kunnskap og kan ikke alle salmene, men de fleste i det kristne fellesskapet jeg er med i, er veldig inkluderende og varme, så jeg føler ikke at jeg blir utsatt for press. Men det er vanskelig å snakke om disse tingene, jeg syns f.eks. det er rart når folk begynner å snakke om dommedag og helvete, spesielt helvete, det føles bittelitte rart å tro på det (jeg gjør jo det, men det er en liten kamp jeg har inni meg selv).

 

Nå som jeg er en kristen så er det helt klart feil å drikke alkohol f.eks. (et glass vin til maten er jo ikke et problem, eller jeg vet ikke hva andre kristne mener?), men å drikke for å bli full og å dra på nattklubber er ikke ting som er forenlig med det å være kristen. Men å ha venner som ikke er kristne, er jo ikke ikke et problem i mine øyne, de fleste vennene mine er jo ikke kristne - men jeg har vanskeligheter å snakke om troen min til noen, så de vet jo ikke at jeg ser på meg selv som kristen nå. Konserter kan jeg også dra på, så lenge jeg ikke drikker alkohol eller gjør noe annet upassende.

 

Ja, jeg kan vel si at jeg føler at jeg vil bli dømt når folk får vite at jeg er kristen. Jeg er ikke så interessert i å forsvare meg, for det er sårende å høre folk snakke så mye dritt om religion/kristendom, noe som jo er årsaken til at jeg ikke har sagt det til ikke-kristne. Jeg har vært på flere kristne møter og der er det snakk om at en skal tørre å vise at en en kristen, være glad og føle at Gud er med deg alltid og omgi seg med andre kristne. Jeg kommer nok aldri til å prøve å «omvende» mennesker, det er veldig unaturlig for meg, og det er jo noen som vil snakke og be for noen, men det føles helt feil for meg.

Anonymous poster hash: 2740d...586

[AnonymBruker]

 

Er ikke kristen selv.

 

Tenker sjelden noe særlig over andres tro. Føler at det er noe privat. Har selv halvveis vokst opp i adventistmiljøet og er etter det ganske skeptisk til religion.

Det eneste jeg kanskje tenker er at det er visse ting jeg ikke gidder å diskutere med deg om, fordi vi har så forskjellig livvsyn og tankegang. Og hvis det er noe du føler at du må prate mye om så hadde jeg nok trekt meg unna.

Har mange troende venner, men vi snakker aldri om religion, og det er nok en av grunnene til at det funker.

Anonymous poster hash: a1883...b07

 

 

Jeg har ikke mange religiøse venner, og har både lest og hørt mye når folk snakker slemt om kristendommen, noe som har ført til at jeg er redd for å bli dømt. Men fint å lese at du tenker det er en privatsak. For meg er det unaturlig å snakke om min tro til venner som ikke er kristne, nettopp derfor er det fint å være i et kristent fellesskap hvor du får høre (og gjerne også snakke) om troen din, å være sammen med likesinnede. 

Anonymous poster hash: 2740d...586

[Rosa Sitron]

Jeg er kristen og ser på meg som kristen. Jeg skjønner ikke hva som er ukristent ved å feste, dra på festivaler osv. 

Jeg snakker lite om min tro til andre, men jeg skjuler det ikke. 

[AnonymBruker]

Jeg er kristen og ser på meg som kristen. Jeg skjønner ikke hva som er ukristent ved å feste, dra på festivaler osv. 

Jeg snakker lite om min tro til andre, men jeg skjuler det ikke. 

 

Jeg prøver å følge det som står i bibelen, og festing/drikking er ikke forenlig med det å være kristen i mine øyne, men jeg respekterer at andre har annerledes syn på dette. Å dra på konsert syns jeg heller ikke er feil, men å tilbringe mye tid sammen med folk som drikker og fester, førte til at jeg mistet troen, jeg levde ikke som en kristen. 

Anonymous poster hash: 2740d...586

[AnonymBruker]

Er ikke kristen selv, og oppvokst med kristne historier som om de var dårlige fortellinger. Hadde ei gammeltante som ble sett på som rar og litt gal i hodet. Smugleste kristne historier til oss barna, selv om at andre tanter og onkler sa det fikk hun ikke lov til. Som satt der og ba en bønn før alle måltider, som nektet å gi oss julegaver, bursdagsgaver eller møte opp i konfirmasjoner fordi vi ikke var kristen. 

Hun prøvde å gjøre oss kristen fra vi var små, gjorde alt hun kunne for å få oss over på hennes side. Da jeg ikke konfirmerte meg fikk jeg et brev, med flere ting fra bibelen og på slutten av brevet sto det "Du har valgt å ikke ta til deg Jesus kjærlighet, så du er dessverre ikke velkommen i mitt hjem".  Rar dame og halve slekten er bannlyst fra hennes hjem, har ikke vært på besøk der siden jeg var få måneder gammel, så ikke noe jeg griner over  

 

Kan vell nevne at to av mine søsken er også bannlyst fra hennes hjem, siden de konfirmerte seg borgelig   Broren min konfirmerte seg i kirken.. og fikk en bibel i gave og er den eneste som får lov til å komme på besøk til henne. Jeg gikk på kristen forlkehøgskole, da ble hun sjeleglad og trakk tilbake det brevet jeg fikk da jeg var 15.... Helt til bestemor sa at du behøver ikke å være kristen for å gå på kristen folkehøgskole, og jeg er fortsatt ikke kristen. Fikk da et brev hvor det sto "Jeg referer til vårt møte under Olga's fødselsdag, hvor jeg trakk til bake mitt brev sendt XX XX XXXX (da jeg var 15 år), dette tar jeg tilbake, da det har kommet frem at du ikke har funnet Jesus, selv om at du har gått på en Kristen skole og Jesu lære. Brevet sendt xx xx xxxx gjelder fortsatt". 

 

Så det tenker jeg om Kristne folk, gale folk som vil konverter andre og nekter å godta at andre ikke er Kristen. Hadde to hyperkristne folk på FHS, og hun ene ba en bønn for meg vær kveld, til ingen nytte. 

Anonymous poster hash: ff208...c14

[AnonymBruker]

 

Jeg prøver å følge det som står i bibelen, og festing/drikking er ikke forenlig med det å være kristen i mine øyne, men jeg respekterer at andre har annerledes syn på dette. Å dra på konsert syns jeg heller ikke er feil, men å tilbringe mye tid sammen med folk som drikker og fester, førte til at jeg mistet troen, jeg levde ikke som en kristen. 

Anonymous poster hash: 2740d...586

 

 

Det er ikke noe i bibelen som forbyr deg å drikke direkte, men det er regelrett fyll det er teologiske synspunkter mot. Heller ikke festing er ansett som synd i seg selv, det kommer an på hva man driver med.

 

Og nei, jeg er ikke kristen selv, men har ikke noe imot folk som er det så lenge det ikke går over i ekstremisme. 

Anonymous poster hash: 8a163...a94

[AnonymBruker]

 

Er ikke kristen selv, og oppvokst med kristne historier som om de var dårlige fortellinger. Hadde ei gammeltante som ble sett på som rar og litt gal i hodet. Smugleste kristne historier til oss barna, selv om at andre tanter og onkler sa det fikk hun ikke lov til. Som satt der og ba en bønn før alle måltider, som nektet å gi oss julegaver, bursdagsgaver eller møte opp i konfirmasjoner fordi vi ikke var kristen. 

Hun prøvde å gjøre oss kristen fra vi var små, gjorde alt hun kunne for å få oss over på hennes side. Da jeg ikke konfirmerte meg fikk jeg et brev, med flere ting fra bibelen og på slutten av brevet sto det "Du har valgt å ikke ta til deg Jesus kjærlighet, så du er dessverre ikke velkommen i mitt hjem".  Rar dame og halve slekten er bannlyst fra hennes hjem, har ikke vært på besøk der siden jeg var få måneder gammel, så ikke noe jeg griner over

 

Kan vell nevne at to av mine søsken er også bannlyst fra hennes hjem, siden de konfirmerte seg borgelig   Broren min konfirmerte seg i kirken.. og fikk en bibel i gave og er den eneste som får lov til å komme på besøk til henne. Jeg gikk på kristen forlkehøgskole, da ble hun sjeleglad og trakk tilbake det brevet jeg fikk da jeg var 15.... Helt til bestemor sa at du behøver ikke å være kristen for å gå på kristen folkehøgskole, og jeg er fortsatt ikke kristen. Fikk da et brev hvor det sto "Jeg referer til vårt møte under Olga's fødselsdag, hvor jeg trakk til bake mitt brev sendt XX XX XXXX (da jeg var 15 år), dette tar jeg tilbake, da det har kommet frem at du ikke har funnet Jesus, selv om at du har gått på en Kristen skole og Jesu lære. Brevet sendt xx xx xxxx gjelder fortsatt". 

 

Så det tenker jeg om Kristne folk, gale folk som vil konverter andre og nekter å godta at andre ikke er Kristen. Hadde to hyperkristne folk på FHS, og hun ene ba en bønn for meg vær kveld, til ingen nytte. 

Anonymous poster hash: ff208...c14

 

 

Ja, det finnes mange rare mennesker, både kristen og ikke-kristne. Familien min har ikke tatt avstand fra meg selv om jeg ikke har levd et kristent liv. Søsteren min er heller ikke kristen og det er bare noe en må akseptere, en kan ikke tvinge folk til å tro. 

Anonymous poster hash: 2740d...586

[AnonymBruker]

 

Det er ikke noe i bibelen som forbyr deg å drikke direkte, men det er regelrett fyll det er teologiske synspunkter mot. Heller ikke festing er ansett som synd i seg selv, det kommer an på hva man driver med.

 

Og nei, jeg er ikke kristen selv, men har ikke noe imot folk som er det så lenge det ikke går over i ekstremisme. 

Anonymous poster hash: 8a163...a94

 

 

Riktig ja, derfor syns jeg ikke det er feil å drikke litt vin til maten for eksempel, men å drikke for å bli full, altså fyll, er ikke forenlig med et kristent liv. 

 

Ja, hva er egentlig festing? Sosiale sammenkomster (med- og uten alkohol)? Dansing og latter? Små gjeng som samles for å høre på musikk?

 

Fyll er noe som er uaktuelt for mitt vedkommende, å dra ut på byen/nattklubber føles også feil, å omgi seg med mennesker som er fulle, kler seg minimalt og kliner på dansegulvet... Det er ikke et flott syn i mine øyne.

Anonymous poster hash: 2740d...586

[AnonymBruker]

Jeg synes religiøse mennesker er irriterende, og det gjør meg lettere irritert at man velger å spre dette tullet, snakke om det osv. Det fører ingenting godt med seg, så hvorfor ikke være realistisk istedenfor da. 

Anonymous poster hash: 862c8...9ec

[AnonymBruker]

 

Jeg synes religiøse mennesker er irriterende, og det gjør meg lettere irritert at man velger å spre dette tullet, snakke om det osv. Det fører ingenting godt med seg, så hvorfor ikke være realistisk istedenfor da. 

Anonymous poster hash: 862c8...9ec

 

 

Jeg snakker ikke om troen min med ikke-kristne. Vet at det er noen som gjør det, men årsaken er at de vil hjelpe, selv om det nok ikke føles slik. Da er det bare å si at du ikke ønsker å snakke om tro og religion. 

Anonymous poster hash: 2740d...586

[Gjest ISeeYouCreep]

.

Endret 11. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[AnonymBruker]

 

Jeg snakker ikke om troen min med ikke-kristne. Vet at det er noen som gjør det, men årsaken er at de vil hjelpe, selv om det nok ikke føles slik. Da er det bare å si at du ikke ønsker å snakke om tro og religion. 

Anonymous poster hash: 2740d...586

 

 

Da går det nokk helt greit for deg å være kristen. De fleste ønsker bare ikke å få presset religion opp i ansiktet, om de ikke tror selv, og spesielt om de har en irritert mening om religion generelt. 

 

 

Anonymous poster hash: 862c8...9ec

[AnonymBruker]

 

Lurer på om det er noen kristne her og om dere kan svare på noen spørsmål? Jeg er oppvokst i en kristen familie, men da jeg var ferdig med videregående og flyttet fra hjembyen, var jeg ikke kristen lenger. Når jeg sier at jeg ikke var kristen lenger, mener jeg ikke at jeg ikke trodde, for det gjorde jeg, men jeg levde ikke et kristent liv. Jeg var ute på byen med medstudenter, drakk, var på konserter og festivaler: dette førte til at jeg mistet troen helt. Jeg oppsøkte ikke folk av kristen tro, selv om jeg visste det fantes organisasjoner for unge kristne.

 

For tre måneder siden følte jeg en tomhet i livet og begynte å søke etter Guds ord og andre kristne. I begynnelsen var det veldig merkelig å være en del av et kristent fellesskap, følte jeg ikke var god nok/ikke kristen nok og selv om jeg tvilte på om jeg skulle fortsette å høre på Guds ord, gjorde jeg det likevel, og sakte men sikkert følte jeg meg som en kristen igjen. Men det livet jeg har levd i flere år påvirker meg fremdeles. Jeg tviler ofte og tar meg selv i å tenke "kan jeg virkelig være kristen?" 

 

Det å være åpen om min tro, er veldig vanskelig for meg. Jeg får ikke til å si til noen at jeg er kristen. Føler jeg blir dømt. Jeg klarer ikke å innrømme til noen at jeg faktisk er kristen. 

 

Noen andre her som kjenner seg igjen?

 

Til dere som ikke er kristne, hva tenker dere om kristne mennesker?

Anonymous poster hash: 2740d...586

 

 

I mine øyne trenger man ikke leve et "moralsk" liv for for være kristen, og man trenger ikke være kristen for å leve et "moralsk" liv. Å være troende innebærer jo å tro, ikke nødvendigvis å leve et liv noen har bestemt at du skal leve på en spesiell måte. Kan man ikke tro det finnes en gud om man drikker alkohol? Hvorfor må det være en motsetning mellom disse? Tro er tro. Å leve er å leve.

 

Selv tror jeg ikke på noe som helst, men har respekt for mennesker som velger å tro, så lenge de ikke presser sin tro over på andre og selv respekterer alle slags mennesker uavhengig av tro.

Anonymous poster hash: e6b5d...6c2

[Ruccula]

Jeg sier bare

http://forskning.no/filosofiske-fag-overtro-religion/2013/08/sammenheng-mellom-religios-tro-og-lavere-intelligens

[Kraula]

Om kristne tenker jeg at det hovedsakelig er mennesker som trenger noe å tro på fordi de er redd for å dø. Om de forteller at de ofte prater med Jesus tenker jeg at de trenger behandling.

 

Ørkenboken er skrevet for flere tusen år siden, å sitte og lese på den boken i dag er flåsete.

[AnonymBruker]

 

I mine øyne trenger man ikke leve et "moralsk" liv for for være kristen, og man trenger ikke være kristen for å leve et "moralsk" liv. Å være troende innebærer jo å tro, ikke nødvendigvis å leve et liv noen har bestemt at du skal leve på en spesiell måte. Kan man ikke tro det finnes en gud om man drikker alkohol? Hvorfor må det være en motsetning mellom disse? Tro er tro. Å leve er å leve.

 

Selv tror jeg ikke på noe som helst, men har respekt for mennesker som velger å tro, så lenge de ikke presser sin tro over på andre og selv respekterer alle slags mennesker uavhengig av tro.

Anonymous poster hash: e6b5d...6c2

 

 

Selvfølgelig kan en tro og samtidig gå på fest, drikke seg full, etc., men da lever en ikke et kristent liv i mine øyne, og for å komme til himmelen, må en leve et kristent liv. Det er slik jeg tolker det, og det er det jeg har blitt opplært og det som står i tekstene jeg har lest tidligere. 

 

Jeg presser ikke troen min på andre, jeg tror og prøver å leve et liv som er forenlig med troen.

Anonymous poster hash: 2740d...586