Klarer ikke slappe av å leve livet

[AnonymBruker]

Jeg klarer rett og slett ikke å bare slappe av, nyte livet, ha det gøy! Jeg er litt for seriøs i hverdagen. 

 

Jeg er student, i starten av tyveårene (mann).

 

Noen som har noe tips ? Dette preger jo selvsagt litt av hverdagen! 

 

 

Tuusen takk!!

Anonymous poster hash: 90e5b...607

[AnonymBruker]

Hva studerer du?

Anonymous poster hash: 56ca8...7ff

[AnonymBruker]

Noe innen økonomi på en helt vanlig høgskole i Norge...

 

-TS

Anonymous poster hash: 90e5b...607

[AnonymBruker]

Hvorfor klarer du det ikke?

Anonymous poster hash: c4079...b54

[altflyter]

Det høres kanskje groteskt ut, men når jeg føler at ting er meningsløst og vanskelig, så pleier jeg å tenke: Hva ville jeg gjort om jeg visste jeg skulle dø i morgen? Og så gjør jeg det. Da får man virkelig tenkt over hva som faktisk betyr noe i livet og hva som er mindre viktig

 

Ville du tenkt at det å være seriøs hele tiden var det viktigste?

Endret 8. oktober 2015 av altflyter

[AnonymBruker]

På hvilken måte gir dette utslag? Er det slik at du sier neitakk til sosiale tilstelninger fordi du føler du må studere 24/7? Eller slik at du gjør ting, men får kjempedårlig samvittighet?

 

Jeg har også alltid vært Flink Pike, og var blodseriøs som student. Fikk kjempedårlig samvittighet om jeg ikke satt på lesesalen hele åpningstiden, altså fra 08-20, og nærmest ble hevet ut av securitasvaktene hver kveld når de skulle stenge. (heldigvis for meg stengte de faktisk, døgnåpen lesesal hadde drept meg). 

 

Prøv å tenke på hva de faktiske konsekvensene av å slappe av og bare ha det moro er. Hvor sannsynlig er det at du kommer til å få dårligere karakterer om du går hjem og koser deg med noe ikke-studierelatert en dag eller to? Prøv å gjøre noe gøy en gang i uken. Når du ser at det går helt fint, kan du evt trappe opp om du har lyst til det. 

 

Tenk også på at utallige forskningsresultater viser at de som gjør ikke-studierelaterte ting gjør det bedre i studier og arbeidsliv, enn dem som aldri lar seg slappe av og ha det gøy. Hjernen fungerer best når den får pause innimellom, og får bytte fokus. 

Anonymous poster hash: ba2b4...41c

[AnonymBruker]

 

På hvilken måte gir dette utslag? Er det slik at du sier neitakk til sosiale tilstelninger fordi du føler du må studere 24/7? Eller slik at du gjør ting, men får kjempedårlig samvittighet?

 

Jeg har også alltid vært Flink Pike, og var blodseriøs som student. Fikk kjempedårlig samvittighet om jeg ikke satt på lesesalen hele åpningstiden, altså fra 08-20, og nærmest ble hevet ut av securitasvaktene hver kveld når de skulle stenge. (heldigvis for meg stengte de faktisk, døgnåpen lesesal hadde drept meg). 

 

Prøv å tenke på hva de faktiske konsekvensene av å slappe av og bare ha det moro er. Hvor sannsynlig er det at du kommer til å få dårligere karakterer om du går hjem og koser deg med noe ikke-studierelatert en dag eller to? Prøv å gjøre noe gøy en gang i uken. Når du ser at det går helt fint, kan du evt trappe opp om du har lyst til det. 

 

Tenk også på at utallige forskningsresultater viser at de som gjør ikke-studierelaterte ting gjør det bedre i studier og arbeidsliv, enn dem som aldri lar seg slappe av og ha det gøy. Hjernen fungerer best når den får pause innimellom, og får bytte fokus. 

Anonymous poster hash: ba2b4...41c

 

 

Ja altså, jeg har det evige stresset hengende over meg! Jeg kommer aldri helt àjourd, å jeg har så lyst å være så flink! Gjerne ligge litt foran alle andre! (I skole sammenheng).

 

Dagene går fra kl 09-17 er jeg på skolen, og jeg jobber jo med fag, men føler samtidig jeg ikke lærer noe! Mulig dette er bare en tanke, men føles no slik. 

 

Jeg kobler av med trening på kvelden rundt 7 tiden, og ...såå er det leggetid! 

Slik går dagene. 

 

Skole gjør jeg også i helgene for å henge med så godt jeg klarer! Klarer ikke helt å bare koble av og litt "blaffen" ....

Anonymous poster hash: 90e5b...607

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik! Stresser mye med alt, folk kommenterer ofte at jeg går/rører meg veldig fort, får ting unnagjort raskt, liker ikke å "kaste" bort tid på å sosiale aktiviteter (har skjerpet meg den siste tiden) og prøver å slappe av, men det er vanskelig, for dette med stress, etc. har vært en del av hverdagen min så lenge jeg kan huske. 

 

Jeg har heller ikke humor. Det høres rart ut, men jeg har aldri morsomme kommentarer å si, og ler bare pga. høflighetens skyld når folk sier noe morsomt. 

 

Hah, første gangen jeg skriver dette ned, høres ut som en bitter, gammel gubbe, men det håper jeg da ikke at jeg er

Anonymous poster hash: 566c6...3bd

[gjest 321]

Jeg er helt motsatt!

Vet ikke om du bør bli helt slik heller, for mye av det du beskriver er jo positive egenskaper.

 

Men om du allikevel vil ha tips, kan jeg sikkert karre fram noen:)

[AnonymBruker]

Jeg er helt motsatt!

Vet ikke om du bør bli helt slik heller, for mye av det du beskriver er jo positive egenskaper.

 

Men om du allikevel vil ha tips, kan jeg sikkert karre fram noen:)

Ja, få høre hvordan du har det!!

 

TS

Anonymous poster hash: 90e5b...607

[gjest 321]

 

Ja, få høre hvordan du har det!!

 

TS

Anonymous poster hash: 90e5b...607

 

Aight!

 

Mye handler vel om å vite hva som er viktig for deg i livet. Hvilke prioriteringer har du?

Jeg setter for eksempel opplevelser og folk høyt på prioriteringlista. Livet er for kort til å kjede seg etter min oppfatning. Det er altfor kort til tullete bekymringer.

 

Det er faktisk så kort at man må lære seg å gi faen, og heller ha det mest mulig gøy.

 

Klart utdannelse også er viktig, du bør såklart gjøre det såpass greit der at du får jobb og sikrer deg inntekt, men det er ikke alt.

Så jeg holder meg til å bare gjøre Akkurat det som trengs av kjedelige ting (studier, jobb..). Så jeg får masse tid til å gjøre ting som gir meg minner for livet.

 

Når du er 60 år så kommer du ikke til å huske alle timene du satt og surret med skole? Du kommer ikke til å tenke: Jeg angrer på at jeg ikke fikk en B i stedet for en C på en eksamen. Eller angre på at du ikke var noen timer lenger på skolen så du kanskje hadde fått en A.

Du kommer til å angre på alle de opplevelsene du gikk glipp av, og all den tiden du brukte på å bekymre deg og stresse i stedet for å nyte livet her og nå, legge skolen fra deg og ha det gøy.

 

Så jeg prøver vel bare å leve i nuet. Prøver å minne meg selv på hva som er viktig for meg. Og hva som faktisk ikke er noe vits å bruke mer tid enn nødvendig på.

 

Utover dette handler det bare om å lære seg å være i nuet, "manjana manjana" haha. Begynn med mindfullness hvis du sliter med mye bekymringer og tøv. Og prøv å sette ting som skaper minner litt høyere på prioriteringslista de. Gå ut og ha det gøy,

 

Du må lære deg å gi litt mer faen.

Merket idet jeg skrev dette, at det ikke er et eneste konkret råd her haha. Du får nesten bare komme å henge med meg så kan jeg vise deg hvordan man gir faen:)

[AnonymBruker]

Aight!

Mye handler vel om å vite hva som er viktig for deg i livet. Hvilke prioriteringer har du?

Jeg setter for eksempel opplevelser og folk høyt på prioriteringlista. Livet er for kort til å kjede seg etter min oppfatning. Det er altfor kort til tullete bekymringer.

Det er faktisk så kort at man må lære seg å gi faen, og heller ha det mest mulig gøy.

Klart utdannelse også er viktig, du bør såklart gjøre det såpass greit der at du får jobb og sikrer deg inntekt, men det er ikke alt.

Så jeg holder meg til å bare gjøre Akkurat det som trengs av kjedelige ting (studier, jobb..). Så jeg får masse tid til å gjøre ting som gir meg minner for livet.

Når du er 60 år så kommer du ikke til å huske alle timene du satt og surret med skole? Du kommer ikke til å tenke: Jeg angrer på at jeg ikke fikk en B i stedet for en C på en eksamen. Eller angre på at du ikke var noen timer lenger på skolen så du kanskje hadde fått en A.

Du kommer til å angre på alle de opplevelsene du gikk glipp av, og all den tiden du brukte på å bekymre deg og stresse i stedet for å nyte livet her og nå, legge skolen fra deg og ha det gøy.

Så jeg prøver vel bare å leve i nuet. Prøver å minne meg selv på hva som er viktig for meg. Og hva som faktisk ikke er noe vits å bruke mer tid enn nødvendig på.

Utover dette handler det bare om å lære seg å være i nuet, "manjana manjana" haha. Begynn med mindfullness hvis du sliter med mye bekymringer og tøv. Og prøv å sette ting som skaper minner litt høyere på prioriteringslista de. Gå ut og ha det gøy,

Du må lære deg å gi litt mer faen.

Merket idet jeg skrev dette, at det ikke er et eneste konkret råd her haha. Du får nesten bare komme å henge med meg så kan jeg vise deg hvordan man gir faen:)

Jeg er for såvidt enig i rådene dine, men det du glemmer her er at for mange så er studier viktig i livet. Jeg kan ta meg selv som eksempel. Jeg elsker faget mitt! Elsker å lære nye ting innen vitenskapen og vil gjerne lese alt jeg kommer over. Når jeg er ferdig vil jeg gjerne diskutere det jeg har ledt med andre, helst noen som er like interesserte. Studier og jobb er med andre ord ikke kjedelig, men en veldig viktig del av livet. Det blir derfor vanskelig å legge bort for å gjøre "det som er gøy og viktig i livet". For meg er det ikke meningsfullt å henge mye med gjengen eller gå på byen for å treffe perifere kompiser. Men lærdom og kunnskap gir stor mening.

Anonymous poster hash: 9b831...705

[AnonymBruker]

Jeg er helt ening i at skole er viktig, men ikke så viktig at det ikke er tid til å slappe av og la hjernen hvile med å gjøre noe annet. 

 

Da jeg var student for 15 år siden var både jeg og mine medstudenter kjempeengasjerte i studiene, vi tok oss likevel tid til å delta i studentarbeid og drikke litt øl på en helt vanlig tirsdag. 

Ingen av oss som har dårlige jobber, selv har jeg sågar fått drømmejobben. 

 

Det jeg tenker tilbake på fra studietiden er ikke lange dager på lesesalen det første  som dukker opp, men kaffepausene med sur kantinekaffe hvor vi diskuterte verdensproblemer(mannfolk og hvem som klinte med hvem på helgas fest) 

Det sosiale var utrolig viktig og gjorde at jeg jobbet disiplinert for å ha fritid til å være sosial. 

Anonymous poster hash: beabc...bfa

[gjest 321]

Jeg er for såvidt enig i rådene dine, men det du glemmer her er at for mange så er studier viktig i livet. Jeg kan ta meg selv som eksempel. Jeg elsker faget mitt! Elsker å lære nye ting innen vitenskapen og vil gjerne lese alt jeg kommer over. Når jeg er ferdig vil jeg gjerne diskutere det jeg har ledt med andre, helst noen som er like interesserte. Studier og jobb er med andre ord ikke kjedelig, men en veldig viktig del av livet. Det blir derfor vanskelig å legge bort for å gjøre "det som er gøy og viktig i livet". For meg er det ikke meningsfullt å henge mye med gjengen eller gå på byen for å treffe perifere kompiser. Men lærdom og kunnskap gir stor mening.

Anonymous poster hash: 9b831...705

Det har du helt rett i, og hvis du leser i starten av innlegget mitt så skriver jeg at opplevelser er en av Mine prioriteringer, TS må jo se hva han finner givende i livet (hva han prioriterer). Egentlig så handlet vel innlegget hans om å klare å gjøre andre ting enn skole og lære seg å slappe av og ha det gøy? Så derfor antok jeg at studier tok for mye tanker og tid av livet hans. Og svarte deretter.

 

Jeg skal for all del ikke fraråde folk å bruke tid på studier, hvis det er sånn innlegget mitt tolkes så beklager jeg. Er studier viktig for deg også på fritiden så er jo dette noe som er høyt på din prioriteringsliste og noe som gir deg mye glede, og da er det bare bra å bruke tid på dette. 

Poenget mitt er vel bare at uansett så er det viktig å ikke stresse seg ihjel og bruke For mye tid på ting som i det lange løp ikke er viktig. Man må også ha lov til å ha det gøy, legge bekymringer fra seg og si til seg selv at man er fornøyd med dagens innsats på for eksempel skolefronten.

[Gjest]

Jeg tror jeg er veldig lik deg TS, men jeg er 34.

Måten du er på, endrer seg ikke ved mindre du finner en oppskrift som gjør at du kan endre en del av personligheten din.

 

Jeg er også en som velger jobb, karriere, kapital og dermed også seriøsitet fremfor å ha det "jævli gøy på byen".

 

Fordelen er at når du er 34, så har du mer på plass i livet ditt enn dine nåværende kamerater og venninner som tilbringer halve studietiden på fylla.

 

Ulempen er at du vil komme til å se tilbake på studietiden og misunne den gjengen som hadde alle de artige opplevelsene. - Men igjen, de vil se på deg å tenke "Faen at jeg ikke gjorde som han der".

Og samtidig - hadde festlighetene som nå pågår, som du ikke deltar i - stimulert deg i det hele tatt? Eller ØNSKER du å utvikle andre deler av deg selv. Kunnskap og higen etter måloppnåelse.

 

Jeg tror dette er en måte å definere mennesketyper på. For noen er det morsomme dager, opplevelser og "bylivet"  som utgjør selve "livet". Alt annet blir litt uvesentlig, men som nødvendige gjøremål. For andre er det pågangsmot, målsettinger og måloppnåelser som føles tilfredsstillende. Personlig kan jeg være enig i at det kan være "kjedelig" til tider, men jeg er glad jeg har den tryggheten rundt meg som jeg har i dag. Fulle bankkontoer, eiendommer og fine biler - penger til å gjøre som du vil, er absolutt verdt noe det også.

 

Tar jeg ikke 100% feil (noe det absolutt kan tenkes at jeg gjør), er du en person som synes opplevelser er greit, så lenge du kan dele den med noen få. Men alene vil du kanskje ikke ønske å oppleve noe bare for opplevelsen sin skyld? Er det riktig i det hele tatt?

 

Samtidig kanskje du synes at ekstremt utadvendte mennesker, lett kan overkjøre deg og se på deg som kjedelig, eller i allefall få deg til å føle deg som verdens kjipeste person - fordi du ikke ELSKER alt som har med konserter, festivaler og fyllekuler like mye som dem? Selvtilliten du egentlig vet du har forminskes litt sammen med veldig utadvendte, høyrøstede og festglade mennesker?

[gjest 321]

Jeg tror jeg er veldig lik deg TS, men jeg er 34.

Måten du er på, endrer seg ikke ved mindre du finner en oppskrift som gjør at du kan endre en del av personligheten din.

 

Jeg er også en som velger jobb, karriere, kapital og dermed også seriøsitet fremfor å ha det "jævli gøy på byen".

 

Fordelen er at når du er 34, så har du mer på plass i livet ditt enn dine nåværende kamerater og venninner som tilbringer halve studietiden på fylla.

 

Ulempen er at du vil komme til å se tilbake på studietiden og misunne den gjengen som hadde alle de artige opplevelsene. - Men igjen, de vil se på deg å tenke "Faen at jeg ikke gjorde som han der".

Og samtidig - hadde festlighetene som nå pågår, som du ikke deltar i - stimulert deg i det hele tatt? Eller ØNSKER du å utvikle andre deler av deg selv. Kunnskap og higen etter måloppnåelse.

 

Jeg tror dette er en måte å definere mennesketyper på. For noen er det morsomme dager, opplevelser og "bylivet"  som utgjør selve "livet". Alt annet blir litt uvesentlig, men som nødvendige gjøremål. For andre er det pågangsmot, målsettinger og måloppnåelser som føles tilfredsstillende. Personlig kan jeg være enig i at det kan være "kjedelig" til tider, men jeg er glad jeg har den tryggheten rundt meg som jeg har i dag. Fulle bankkontoer, eiendommer og fine biler - penger til å gjøre som du vil, er absolutt verdt noe det også.

 

Tar jeg ikke 100% feil (noe det absolutt kan tenkes at jeg gjør), er du en person som synes opplevelser er greit, så lenge du kan dele den med noen få. Men alene vil du kanskje ikke ønske å oppleve noe bare for opplevelsen sin skyld? Er det riktig i det hele tatt?

 

Samtidig kanskje du synes at ekstremt utadvendte mennesker, lett kan overkjøre deg og se på deg som kjedelig, eller i allefall få deg til å føle deg som verdens kjipeste person - fordi du ikke ELSKER alt som har med konserter, festivaler og fyllekuler like mye som dem? Selvtilliten du egentlig vet du har forminskes litt sammen med veldig utadvendte, høyrøstede og festglade mennesker?

Hei, syntes du skriver mye bra. Er enig i masse av det du skriver, men jeg vil bare legge til at det ikke er Enten eller. Jeg har for eksempel både hatt det vanvittig gøy, fått mange opplevelser, og vært relativ useriøs opp igjennom, men samtidig skaffet meg bra utdannelse, jobb, leilighet og bra økonomi.

 

Så man må ikke velge å enten være seriøs og angre på at man ikke hadde det gøy tidligere, eller bare surre og angre på at man ikke var mer seriøs. Man kan få begge deler