Hvorfor sliter man med ensomhet?

[AnonymBruker]

Har merke at mange mennesker i dagens samfunn, enten om de er berømte eller ikke sliter med ensomhet. Har dere formeninger om hvorfor så mange sliter med ensomhet?

Anonymous poster hash: 49ced...54d

[AnonymBruker]

Har en teori om at etter at sosiale medier dukket opp så har mange blitt ensomme. Vi tror at alle har det så mye mer spennende enn oss selv og behovet for å besøke hverandre er blitt mindre enn tidligere, man trenger jo ikke møtes for ha kontakt lenger. 

Anonymous poster hash: 90312...d47

[AnonymBruker]

Ja,litt enig med den over meg.

Sosiale medier har ikke gjort det noe bedre. Folk ser alltid ut som de har det så bra og lever det perfekte liv.

I tillegg så synes jeg at folk alltid skal fortelle hvor travle de er,og det er alltid spørsmål om hva man gjorde i helga på jobb. Så skal alle sitte der og fortelle om alt det morsomme de gjorde.

Andre igjen sliter psykisk,har kanskje lite penger eller et eller annet som gjør at det ikke er så lett å være sosial.

Det er tanker jeg sitter med,og jeg overdriver jo litt.

Allikevel så er jeg redd for at andre skal synes at jeg er en taper siden jeg ikke har venner,sliter psykisk og generelt ikke gjør så mye spennende. Det holder meg litt tilbake og jeg klarer ikke helt å åpne meg for andre.

Anonymous poster hash: f2821...f4b

[AnonymBruker]

Ensomhet kan jo være så mangt, men først og fremst er det en følelse. Mange trives i eget selskap mer enn gjennomsnittlig, mens andre tåler ikke sitte inne i en dag uten sosialisering.

 

Man kan ha mange venner og sjelden være alene, men likevel føle seg ensom. Kanskje sliter man med noe og føler man ikke har noen å snakke med. Kanskje er alle i omgangskretsen din falske, og du føler en lengten etter ekte vennskap. Det blir for tomt liksom. 

 

Husker jeg tenkte en gang jeg leste om en ensom berømt: Hæ, går det an? Man tenker jo at denne personen har flust av personer rundt seg, men hva vet vi egentlig om deres private liv. 

 

Ellers har du det som kanskje er verst, uten å tråkke på noen tær: den ensomheten man føler når man egentlig er en sosial person, men som av ulike grunner ikke har venner eller nære bekjente rundt seg. DA føler man seg både ensom og ekstremt deprimert. Jeg har vært i den situasjonen selv, heldigvis har alt snudd(var idiotisk jentedrama på vgs), og det er grusomt.

 

Så har man sosiale medier, ja. Bilder legges ut i hytt og pine av helgens happenings, og det virker som om livene deres er så interessante og flotte. Jada, jeg er en av dem. Men livet mitt er ikke noe kulere av den grunn. Tror nok noen kan føle seg ensomme av dette. "Hvorfor er ikke jeg på fest i helgen(selv om jeg var på 3 fester på 2 uker forrige måned?)". ja, etcetc, listen er lang

Anonymous poster hash: a148e...6cb

[AnonymBruker]

Har merke at mange mennesker i dagens samfunn, enten om de er berømte eller ikke sliter med ensomhet. Har dere formeninger om hvorfor så mange sliter med ensomhet?

Anonymous poster hash: 49ced...54d

Ensomhet er en følelse av å ikke bli sett dom person. At der ikke er noen som virkelig bryr seg om deg. Den følelsen kan man ha selv om man er berømt, verdensmester, superpen eller verdens smarteste.

Det er viktig for mennesker med tilhørighet. Å være en av flokken. Å bli regnet med. Å ha verdi i kraft av seg selv. Når man opplever at ingen spør deg om du er lei deg, når det er opplagt at du er det (sorg f.eks), eller når du føler du ikke har noen å dele gleden med (hvem ringer du for å fortelle at du har kommet inn på skolen du ønsket?), da føler man seg ensom og alene. Selv om man har mange mennesker rundt seg er det ikke alle man kan være seg selv sammen med. Det er ikke alle man kan gråte hos eller fortelle om ting man er flau for eller ting man har gjort som man angrer på. Når man ikke har noen å dele disse følelsene med, både gode og dårlige følelser, da har man på en måte ingen.

Ensomhet har funnes til alle tider, men etter at sosiale medier kom har den blitt mer synlig. Særlig for ungdom er det viktig med likes og det å bli sett og kommentert. Men selv de som har hundrevis med likes kan føle seg ensom, for det trenger ikke å bety at alle de 250 som har trykket liker på bildet ditt er en man kan gråte hos når man trenger trøst.

Det fine med internett er at selv om man er ensom har man et sted der man anonymt kan snakke om disse følelsene med andre. For en som er vokst opp før internett merker jeg stor forskjell. Nå er ensomheten synlig, før trodde man at man var den eneste i verden som følte seg slik. Bruk forum og fortell hvordan dere har det. det er god øvelse i å bli kjent med egne følelser. Det er også godt å oppleve at det sitter andre og tenker akkurat de samme tingene som deg og at du ikke er alene.

Hvordan får man bukt med ensomhet? Vanskelig, men jeg tror det vil hjelpe mange at man våger å være nær. Våger å spørre en som er tydelig lei seg hvordan han egentlig har det. Tør å si til noen at du har en dårlig dag, våg å vise svakhet og at du trenger noen. Samtidig er det viktig å ikke se ned på dem som ikke er perfekte. For det er det nemlig ingen av oss som er!

Når man tør å snakke om følelser, også de vonde og de man skammer seg over, opplever man en større nærhet til andre. Som mennesker så har vi sympati med de som har det vondt, vi har ofte et behov for å hjelpe og det føles meningsfullt å være der for noen. Men før vi kommer så langt må vi åpne opp.

Anonymous poster hash: 641fa...0fd