Være sammen uten å være forelsket lenger?

[Flaxguri]

Synes dere at det er ok å fortsette å være sammen med en partner etter at forelskelsen har gått over? At man bare er glad i kjæresten sin som person, men ikke er forelska lenger...For er det ikke slik at veldig mange par etter en stund går over i denne "fasen" uansett? (Før eller siden)

 

I så fall, hva om forelskelsen går raskt over, kanskje allerede etter noen måneder, uten at det har skjedd noe galt mellom dere eller noe som skulle tilsi at man mister den forelska-følelsen? Er det da stuerent å være sammen med han fordi du liker han og er glad i han som person?

 

Eller er det realistisk å forvente seg at man kommer til å møte noen som man blir så forelska i at det aldri helt går over? Jeg vet jo at NOEN gjør det, men er ikke det kun et fåtall??

 

Er bare nysgjerrig på hva folk mener om dette...

 

 

 

[AnonymBruker]

jeg føler at selv om forelskelsen (sommerfuglmage og et smil så fort du får en melding) går over så betyr jo ikke det nødvendigvis at man er mindre glad i personen. jeg feks setter så utrolig pris på min kjære. vi er ikke forelsket lenger, men vi har en forståelse for hverandre og kjenner hverandre så godt at jeg ikke kunne byttet han mot noe  

Anonymous poster hash: eeb5c...847

[AnonymBruker]

Altså, det kommer jo ann på om du elsker personen eller ikke? .... 

 

Jeg er ikke forelsket lenger, men jeg elsker han. Har jo følelser men ikke "sommerfugler i magen" følelser lenger. Det er mer en sikker, safe følelse. Han er min, og jeg er hans. Det er oss to. Men det er ikke en forelskelse, føler jeg. 

Anonymous poster hash: 4c164...be5

[AnonymBruker]

Forelskelsen, sommerfuglene og spenningen vil nok hos de aller, aller fleste forsvinne gradvis, men jeg tenker at så lenge du elsker personen OG fremdeles føler deg seksuelt tiltrukket av vedkommende, skal du være fornøyd. Men hvis man slutter å være forelsket OG ha sex, er det lite vits. Jeg sier ikke at sex er det eneste i et forhold, men det har tross alt en viktig rolle. Finn med deg en person du finner interessant, som kan lære deg mye, kanskje er litt spontan og liker å finne på morsomme ting, så vil du ikke kjede deg når forelskelsen er over hvert fall. Det er mitt mål!

Anonymous poster hash: 506a7...48c

[Gjest Mythic]

Man er jo ikke forelsket hele tiden gjennom et langvarig forhold. Hvis man skal bytte kjæreste hver gang forelskelsen går over, må man bytte ofte.

[Flaxguri]

Men er det ikke sånn at man etter lang tid sammen kjenner hverandre så godt at selv om man elsker hverandre, så blir man mer som venner som elsker hverandre, og at det derfor blir litt lite seksuell tiltrekning? Fordi man kjenner hverandre for godt?Ihvertfall for kvinner? Og har partneren da latt seg selv forfalle og ikke tar vare på utseendet sitt i tillegg, så man ikke akkurat er tiltrekkende lenger...

Og er ikke dette ganske vanlig da?

[AnonymBruker]

Forelskelsen gir seg, i alle fall den i form av sommerfugler i magen og klarer ikke tenke klart, men følelsene går jo vanligvis over i en dypere kjærlighet, om dette er noe varig. Og den seksuelle tiltrekningen blir ikke nødvendligvis mindre av den grunnen. Tvert om så vil den kunne blomstre enda mer etter hvert som man blir trygge på hverandre og lærer hva som tenner partneren. Og det er da ikke bare kropp/utseende som er tiltrekningen normalt. Ja, de fleste "forfaller" kanskje litt med årene. Det er en del av det å bli eldre. De fleste innser det.

 

Det er nok de som tror at man skal gå rundt å være superforelsket hele livet som vil slite med å slå seg til ro. Man må innse at det er andre følelser som gir varig forhold, og at alle forhold må pleies for å blomstre vidre.

 

 

Anonymous poster hash: 8cb29...bae

[AnonymBruker]

Men er det ikke sånn at man etter lang tid sammen kjenner hverandre så godt at selv om man elsker hverandre, så blir man mer som venner som elsker hverandre, og at det derfor blir litt lite seksuell tiltrekning? Fordi man kjenner hverandre for godt?Ihvertfall for kvinner? Og har partneren da latt seg selv forfalle og ikke tar vare på utseendet sitt i tillegg, så man ikke akkurat er tiltrekkende lenger...

Og er ikke dette ganske vanlig da?

 

Dersom tiltrekningen og seksuell lyst er fullstendig prisgitt forelskelse, så er det klart det blir et problem. Har oppfattet at dette er noe en del kvinner sliter med - ikke alle innser det, men sexen tar slutt rett og slett fordi de ikke opplever sommerfuglene lenger. De har ikke en jevn lyst på sex generelt.

Mens for menn er sex et fysisk behov (som å bli sulten), som er tilbakevennende og relativt konstant. Selv om sex er best når man er forelsket så forsvinner ikke lysten bare fordi sommerfuglene gir seg.

 

Vet ikke helt hva slags råd jeg skal gi. Enten får du bytte partner hver gang du mister forelskelsen og akseptere at den stabile familieunionen er noe du velger bort ELLER så får du finne en mann du blir glad i og som kanskje ikke har den sterkeste sexlysten selv. 

Anonymous poster hash: 64ab8...47b

[Flaxguri]

Jeg har faktisk et ganske jevnt behov for sex, sånn som du sier at menn har. Men da er det SEX jeg har lyst på, ikke mannen...om du skjønner. Jeg kan jo bruke ham til det, men han i seg selv tenner meg ikke...Da blir det litt ensidig, at jeg ikke er den som tar så mye, men som ønsker å bli tatt...huff dette høres jo fælt ut. Jeg må kanskje stikke fingeren i jorda her..

[Gjest Gjest_Svampebobb1]

Synes dere at det er ok å fortsette å være sammen med en partner etter at forelskelsen har gått over? At man bare er glad i kjæresten sin som person, men ikke er forelska lenger...For er det ikke slik at veldig mange par etter en stund går over i denne "fasen" uansett? (Før eller siden)

 

I så fall, hva om forelskelsen går raskt over, kanskje allerede etter noen måneder, uten at det har skjedd noe galt mellom dere eller noe som skulle tilsi at man mister den forelska-følelsen? Er det da stuerent å være sammen med han fordi du liker han og er glad i han som person?

 

Eller er det realistisk å forvente seg at man kommer til å møte noen som man blir så forelska i at det aldri helt går over? Jeg vet jo at NOEN gjør det, men er ikke det kun et fåtall??

 

Er bare nysgjerrig på hva folk mener om dette...

Hvis man trives, har det bra sammen og man har et kjærlighetsliv, så tenker jeg at det er normalt.

Forelskelse er noe som går over etterhvert.

 

Men er det ikke sånn at man etter lang tid sammen kjenner hverandre så godt at selv om man elsker hverandre, så blir man mer som venner som elsker hverandre, og at det derfor blir litt lite seksuell tiltrekning? Fordi man kjenner hverandre for godt?Ihvertfall for kvinner? Og har partneren da latt seg selv forfalle og ikke tar vare på utseendet sitt i tillegg, så man ikke akkurat er tiltrekkende lenger...

Og er ikke dette ganske vanlig da?

Jeg tror ikke det er uvanlig at ting dabber av over tid. Det er det jeg hører fra folk rundt meg som har vært sammen veldig lenge (ca. 8-15 år) og som fortsatt har det bra sammen.

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk et ganske jevnt behov for sex, sånn som du sier at menn har. Men da er det SEX jeg har lyst på, ikke mannen...om du skjønner. Jeg kan jo bruke ham til det, men han i seg selv tenner meg ikke...Da blir det litt ensidig, at jeg ikke er den som tar så mye, men som ønsker å bli tatt...huff dette høres jo fælt ut. Jeg må kanskje stikke fingeren i jorda her..

Akkurat sånn har jeg det og.

Har lyst på sex, men tenner overhode ikke på mannen min. Har masse våte drømmer om andre menn, men har plikt sex så sjelden jeg kan med min mann.

Hilsen Nygift kvinne 29

Anonymous poster hash: 152ff...118

[AnonymBruker]

Altså, det kommer jo ann på om du elsker personen eller ikke? ....

Jeg er ikke forelsket lenger, men jeg elsker han. Har jo følelser men ikke "sommerfugler i magen" følelser lenger. Det er mer en sikker, safe følelse. Han er min, og jeg er hans. Det er oss to. Men det er ikke en forelskelse, føler jeg.

Anonymous poster hash: 4c164...be5

Signerer denne. Han er en del av meg, selv om forelskelsesrusen ble borte for mange år siden så kunne jeg aldri ha tenkt meg et liv uten ham.

Anonymous poster hash: f710a...445

[AnonymBruker]

Men er det ikke sånn at man etter lang tid sammen kjenner hverandre så godt at selv om man elsker hverandre, så blir man mer som venner som elsker hverandre, og at det derfor blir litt lite seksuell tiltrekning? Fordi man kjenner hverandre for godt?Ihvertfall for kvinner? Og har partneren da latt seg selv forfalle og ikke tar vare på utseendet sitt i tillegg, så man ikke akkurat er tiltrekkende lenger...

Og er ikke dette ganske vanlig da?

Ikke sånn for oss iallefall. Vi har vært sammen i maaange år, men vi tenner da fortsatt på hverandre.

Anonymous poster hash: 4c7f9...204

[Flaxguri]

Akkurat sånn har jeg det og.

Har lyst på sex, men tenner overhode ikke på mannen min. Har masse våte drømmer om andre menn, men har plikt sex så sjelden jeg kan med min mann.

Hilsen Nygift kvinne 29

Anonymous poster hash: 152ff...118

Må si at jeg virkelig føler med deg... Det må være fælt å ha det sånn.. Hvis du gjør det så sjelden du kan så må det være veldig ekkelt...? Å ha sex fordi man føler at man må men slettes ikke vil, kjenner at jeg vemmes ved tanken... Og du får sikkert masse mas og press fra han tenker jeg. Som "er du ikke tiltrukket av meg lenger?" og "det er ikke normalt å ha sex så sjelden som vi har" , evt. "hvis ikke du gir meg noe, kommer jeg til slutt til å finne meg noen som vil, jeg kan ikke leve uten sex"... Eller tar jeg feil?

[LittDiva]

Noe sier til meg at du er lei, lite tiltrukket og ferdig med mannen . Men at han har bra kvalifikasjoner også. Du er redd for og ikke finne en som er minst like bra . Redd at du tok feil , om du gjør det slutt.

HVIS jeg har rett , så er det opptil deg om du synes forholdet er verdt og bygge på , og da må du / dere jobbe med ting . Eller om du bestemmer deg for at , nei, livet er for kort.

Det er bare du og han som vet hvordan dere har det , men om dette kommer etter kun noen måneder , så er litt alarmerende .

Lykke til

[Flaxguri]

_{Noe sier til meg at du er lei, lite tiltrukket og ferdig med mannen . Men at han har bra kvalifikasjoner også. Du er redd for og ikke finne en som er minst like bra . Redd at du tok feil , om du gjør det slutt.}

HVIS jeg har rett , så er det opptil deg om du synes forholdet er verdt og bygge på , og da må du / dere jobbe med ting . Eller om du bestemmer deg for at , nei, livet er for kort.

Det er bare du og han som vet hvordan dere har det , men om dette kommer etter kun noen måneder , så er litt alarmerende .

Lykke til

 

_{Jeg tror nok du har helt rett. Det er bare det at jeg ikke skjønner helt hvorfor det blir slik med meg gang på gang. Tenkte kanskje det er fordi jeg er for kravstor, har urealistiske forventninger.. Men jeg er nok ferdig ja. Bedre å være alene enn å være med noen man ikke har følelser for. Det er ikke rett i forhold til den andre parten heller. Jeg har ikke hat mer enn 3-4 langvarige forhold i mitt 37 år lange liv, så det er vel mulig at jeg bare ikke har truffet "rett" person. Men huff så kjipt det er når forelskelsen går over og man ikke er tiltrukket lenger....skikkelig nedtur!!}

[LittDiva]

_{Jeg tror nok du har helt rett. Det er bare det at jeg ikke skjønner helt hvorfor det blir slik med meg gang på gang. Tenkte kanskje det er fordi jeg er for kravstor, har urealistiske forventninger.. Men jeg er nok ferdig ja. Bedre å være alene enn å være med noen man ikke har følelser for. Det er ikke rett i forhold til den andre parten heller. Jeg har ikke hat mer enn 3-4 langvarige forhold i mitt 37 år lange liv, så det er vel mulig at jeg bare ikke har truffet "rett" person. Men huff så kjipt det er når forelskelsen går over og man ikke er tiltrukket lenger....skikkelig nedtur!!}

Jeg vet. Egentlig like tøft og skjønne at man selv har mistet følelsene , som at den andre har mistet følelsene.

[Gjest]

Man er jo ikke forelsket hele tiden gjennom et langvarig forhold. Hvis man skal bytte kjæreste hver gang forelskelsen går over, må man bytte ofte.

Dessverre tror jeg at mange jenter tenker nettopp dette. Hvis forelskelsen går over er det ikke lenger rett å være sammen. Og dermed byttes det kjæreste for å få den samme forelskelsesfølelsen på nytt.

 

Jeg tror menn i større grad forventer at de rosa skyene ikke slører himmelen atfor lenge. Derfor er de også mer kapable til å fortsette forholdet med ei de er glade i, og ikke nødvendigvis lenger forelsket i.

[_Malene]

Men er det ikke sånn at man etter lang tid sammen kjenner hverandre så godt at selv om man elsker hverandre, så blir man mer som venner som elsker hverandre, og at det derfor blir litt lite seksuell tiltrekning? Fordi man kjenner hverandre for godt?Ihvertfall for kvinner? Og har partneren da latt seg selv forfalle og ikke tar vare på utseendet sitt i tillegg, så man ikke akkurat er tiltrekkende lenger...

Og er ikke dette ganske vanlig da?

Jeg har vært sammen med min mann i snart 9 år, og følelsene går opp og ned. Jeg elsker ham, men noen ganger er jeg dritlei og synes han er det mest irriterende mennesket i hele verden. Andre ganger tar jeg meg i å få sommerfugler i magen når jeg ser ham, og tenker at jeg har glemt hvor kjekk og sjarmerende han er.

De første månedene med den altoppslukende forelskelsen kommer aldri tilbake, og da vi hadde vært samboere i 1-2 år, følte jeg på at forelskelsen var borte. Men det handler vel om at forelskelsen går over til en dypere kjærlighet.

Men enda har jeg faktisk perioder hvor jeg føler meg som nyforelsket. Vi har fortsatt spenning mellom oss innimellom, når ikke hverdagsmaset "tar oss".

Jeg tror noe av årsaken til at vi beholder gnisten, er at vi er veldig forskjellige, og ikke er hverandres bestevenn. Vi er også endel borte fra hverandre pga jobb, så da rekker vi å savne hverandre. I tillegg har vi barn, så når vi endelig har tid sammen alene, setter vi så utrolig pris på det. Og da hender det at sommerfuglene kommer tilbake

Men jeg har vært i et forhold tidligere, hvor jeg mistet forelskelsen, og forholdet døde, selv om jeg prøvde og prøvde. Jeg sluttet å ha lyst på personen, og til slutt fant jeg ham totalt frastøtende. Da var det null kjærlighet igjen, og helt meningsløst å fortsette forholdet.

Jeg har aldri mistet lysten på min nåværende.

Endret 9. oktober 2015 av _Malene

[Gjest Badebuksa]

Synes dere at det er ok å fortsette å være sammen med en partner etter at forelskelsen har gått over? At man bare er glad i kjæresten sin som person, men ikke er forelska lenger...For er det ikke slik at veldig mange par etter en stund går over i denne "fasen" uansett? (Før eller siden)

 

I så fall, hva om forelskelsen går raskt over, kanskje allerede etter noen måneder, uten at det har skjedd noe galt mellom dere eller noe som skulle tilsi at man mister den forelska-følelsen? Er det da stuerent å være sammen med han fordi du liker han og er glad i han som person?

 

Eller er det realistisk å forvente seg at man kommer til å møte noen som man blir så forelska i at det aldri helt går over? Jeg vet jo at NOEN gjør det, men er ikke det kun et fåtall??

 

Er bare nysgjerrig på hva folk mener om dette...

Altså, man skal ikke være forelsket hele livet. Når man treffer "den rette" (i allefall en av dem ), føler man kjærlighet, det er mye bedre enn forelskelse og varer lenger. Det er det man skal føle, ikke forelskelse, for den går over.

Heldigvis vil jeg si, ikke mye deilig å sitte hver dag resten av livet med hjertebank, skjelvinger,være på vakt og redd for å drite seg ut?