Asperger syndrom, mindre selvstendig?

[AnonymBruker]

Jeg bare lurer på om en person med as vil bli mindre selvstendig i voksenlivet og? med tanke på ansvar, lederegenskaper, økonomi osv?

Anonymous poster hash: ca8ec...8f3

[AnonymBruker]

Det er ganske stort sprik innenfor diagnosen. Noen vil ha problemer, andre klarer seg. Mange med asperger blir ofte delvis ufør, de klarer ikke en 100% stilling. Man ser at noen blir bedre på å takle noen av utfordringene med alder, da man for eks kan lære seg mer av det sosiale spillet med erfaring og tid. Men dette er også individuelt.

Anonymous poster hash: 4448b...5ac

[AnonymBruker]

Det er ikke mitt inntrykk hvertfall. Har aspberger venner som har ganske høye stillinger med mye ansvar og dermed god økonomi. De er effektive i jobben sin, men surrer innenfor andre felter, så det kommer nok an på hvilket felt de klikker best i.

Anonymous poster hash: 8fd42...2c8

[AnonymBruker]

De aspergerene som ikke klarer seg bra kan falle utenfor samfunnet og er ikke personer du ofte møter. Noen isolerer seg og går bare ut når de skal handle. Det kan derfor være en ganske stor del aspergere som sliter uten at du ser eller møter på dem, for de går jo aldri ut eller blir kjent med nye folk. 

Anonymous poster hash: 4448b...5ac

[AnonymBruker]

Jeg har asperger, er alenemor til tre og jobber 100% som kontaktlærer. Tok utdannelse da barna var små. Jeg fungerer godt utad, sjonglerer flere baller i luften enn det som er normalt. Har verv som FAU og er håndballtrener.

Ingen vil nok gjette på at jeg har asperger. Prater godt med mennesker når jeg vet hva samtalen skal handle om. Foreldremøter er også null stress.

Mine problemer er småsnakking. Går greit med noen setninger, men så forsvinner jeg. Min strategi er å ta på meg ansvar, være opptatt med konkrete ting.

Jeg har ingen nære venner, ganske enkelt fordi jeg holder mennesker på avstand.

Jeg føler at jeg har mistet litt styringen her hjemme, sliter med organisering av rydding og organisert vasking av hus og hjem.

Økonomi er også et svakt punkt hos meg, sliter med å se helhet og få oversikt over inntekter og utgifter.

Har også et stort behov for alenetid, og sliter med å kose meg sammen med barna hver kveld nå som barna ikke legger seg så tidlig.

Dette er meg. Tilsynelatende velfungerende, men med en del hverdagslige utfordringer. Sikkert mange nyanser av denne diagnosen.

Anonymous poster hash: c6b78...c59

[AnonymBruker]

Som det er nevnt allerede, er det stor forskjell på hvor folk med AS har sine problemer/svake sider, akkurat som hos oss andre.

 

En ung kvinne jeg kjenner som har AS, har ikke problemer med økonomistyring og har høyere utdannelse. Men må ha en jobb uten for mye folk rundt seg, fordi det sosiale blir slitsomt. Hun er også dårlig på "strukturer" hjemme; dvs det kan være utrolig skittent der og det kan gå laaaang tid mellom hver klesvask eller sengetøyskift, for hun "ser" det bare ikke, evt klarer ikke å lage seg en struktur som gjør at hun får det unna.

 

Kommer seg på jobb til riktig tid og får ting unna, men så kan resten av dagen soses bort med dataspill el og det kan være dårlig måltidsrytme/ensidig kosthold.

 

Med henne opplever jeg at det er lang mellom "liv og lære"; utdannelsen omfatter både ernæring og hygiene og hun var superflink på skolen med gode resultater, men det virker som det er et skott mellom yrkeslærdom og hverdagsliv.

 

Kan virke noe hjelpeløs på enkelte typer problemløsning; eksempel; trøbbel med nettilgang gjorde at hun ikke kunne skype med kjæresten som planlagt/som de pleide i en periode de bodde langt fra hverandre. Det ramlet henne ikke inn at løsningen på problemet var at de kunne ringe hverandre på mobil, som funka fint.

 

Vet ikke om dette kvalifiserer til å kunne kalles å være mindre selvstendig, men noen utfordringer er det tydeligvis for enkelte med AS.

Anonymous poster hash: ee989...af9

[AnonymBruker]

Som det er nevnt allerede, er det stor forskjell på hvor folk med AS har sine problemer/svake sider, akkurat som hos oss andre.

En ung kvinne jeg kjenner som har AS, har ikke problemer med økonomistyring og har høyere utdannelse. Men må ha en jobb uten for mye folk rundt seg, fordi det sosiale blir slitsomt. Hun er også dårlig på "strukturer" hjemme; dvs det kan være utrolig skittent der og det kan gå laaaang tid mellom hver klesvask eller sengetøyskift, for hun "ser" det bare ikke, evt klarer ikke å lage seg en struktur som gjør at hun får det unna.

Kommer seg på jobb til riktig tid og får ting unna, men så kan resten av dagen soses bort med dataspill el og det kan være dårlig måltidsrytme/ensidig kosthold.

Med henne opplever jeg at det er lang mellom "liv og lære"; utdannelsen omfatter både ernæring og hygiene og hun var superflink på skolen med gode resultater, men det virker som det er et skott mellom yrkeslærdom og hverdagsliv.

Kan virke noe hjelpeløs på enkelte typer problemløsning; eksempel; trøbbel med nettilgang gjorde at hun ikke kunne skype med kjæresten som planlagt/som de pleide i en periode de bodde langt fra hverandre. Det ramlet henne ikke inn at løsningen på problemet var at de kunne ringe hverandre på mobil, som funka fint.

Vet ikke om dette kvalifiserer til å kunne kalles å være mindre selvstendig, men noen utfordringer er det tydeligvis for enkelte med AS.

Anonymous poster hash: ee989...af9

Jeg har en kompis som er sånn at han ikke ringer men bare sender meldinger. Dersom vi har en avtale, og han må avlyse, ringer han ikke, men sender mld. Siden vi fant ut at det var feil på min gamle mob så tok den ikke altid imot meld. Dette irriterte meg mye med han.

Anonymous poster hash: ca8ec...8f3

[wilhelm-meister]

Jeg har asperger syndrom, og jeg tror ingen i min familie eller omgangskrets ville karakterisere meg som uselvstendig.

I noen sammenhenger, særlig i jobbsammenheng, er jeg veldig opptatt av å finne ut hvordan systemer og prosesser fungerer. Derfor stiller jeg flere spørsmål, inkludert såkalt dumme spørsmål, enn mine kolleger. Iblant får jeg en følelse av at dette blir oppfattet som uselvstendighet: Jeg ikke liker å fatte beslutninger før jeg har bragt klarhet i en saks enkeltheter. I noen pressede situasjoner virker det som om de setter likhetstegn mellom "å ta en råsjans" og "å være selvstendig". Det er etter min mening et malplassert likhetstegn.

Enkelte ting er jeg ikke god til å ordne selv. F.eks.: Montere møbler, peile og fylle olje på bil, sparkle/male en vegg, osv.

Men det er vel ikke særskilt for autistiske personer å være mindre god til enkelte ting?

Hvis jeg satte meg i en situasjon der jeg anså det for absolutt nødvendig å greie ting jeg ikke er god til, og enten ikke klarte å lære meg dem, eller overbeviste meg selv om at jeg aldri kom til å lære dem pga. diagnosens iboende begrensninger, så ville det føre til en økt følelse av å være avhengig av andre, og dermed (ad selvoppfyllende profeti) til faktisk uselvstendighet.

Men det unngår jeg bevisst å gjøre. F.eks. ved å ikke kjøpe møbler som må monteres, ved å få andre til å peile oljen for meg, betale noen til å sparke og male om det på død og liv må sparkles og males osv.

Uselvstendighet er vel ikke noe man er født med? Man kan i stor grad påvirke hvor selvstendig eller uselvstendig man er. Ens personlige innstilling alene, har stor betydning for hvor selvstendig man er.

Endret 4. januar 2016 av wilhelm-meister