Hvorfor går juristutdanningen i arv?

[jabx]

 

Jeg tror nok det er ganske så kjedelig ja. Ingen "normal" person sitter frivillig i en lesesal 8 timer hver dag for å studere en lovsamling og tilhørerende litteratur. Jeg tror jus passer til enkelte som liker den slags arbeid, men jeg tror en del studerer jus "bare for å gjøre det", fordi det kanskje går i "arv" eller at det gir status, at de føler at det forventes av dem osv. Jeg synes det er rart at et såpass sært yrke kan gå i arv så mye.

Anonymous poster hash: 5865c...aea

 

 

Du vet ikke engang hva det går ut på, men har likevel konkludert. Fail.

[AnonymBruker]

Du vet ikke engang hva det går ut på, men har likevel konkludert. Fail.

Hvis jurister er som deg - så burde de ikke bli jurister fordi de går kun etter status. Kanskje du burde tenke på å finne på noe annet med den holdningen du har?

Anonymous poster hash: 5865c...aea

[AnonymBruker]

 

Hvis jurister er som deg - så burde de ikke bli jurister fordi de går kun etter status. Kanskje du burde tenke på å finne på noe annet med den holdningen du har?

Anonymous poster hash: 5865c...aea

 

Du burde også tenke på å gjøre noe med holdningen din.

Anonymous poster hash: 46b00...d07

[AnonymBruker]

 

Hvis jurister er som deg - så burde de ikke bli jurister fordi de går kun etter status. Kanskje du burde tenke på å finne på noe annet med den holdningen du har?

Anonymous poster hash: 5865c...aea

 

Jeg ble også litt provosert av innlegget ditt, men jeg har allerede svart deg tidligere i tråden. Når du sier at "Ingen "normal person sitter frivillig i en lesesal i i 8 timer hver dag for å studere en lovsamling og tilhørende litteratur" viser du nettopp at du ikke vet helt hva juss går ut på. Vi jusstudenter må som alle andre studenter leser, så mange av oss sitter på lesesalen eller biblioteket akkurat slik som alle andre studenter. Men juss er et mye mer praktisk fag enn det kommentaren din gir uttrykk for. Nå har du ikke sagt dette her direkte, men det er ikke slik at vi som er jusstudenter pugger paragrafer, forarbeider eller dommer.

 

Pensumet vårt er for det aller meste spennende. Noen fag er mer trauste og vanskeligere enn andre, men jeg har aldri etter at jeg faktisk har lært meg faget oppfattet det som kjedelig. Det meste er gøy både å lære seg, og å bruke. Er kun noen få ting som er dritt å lære seg, men til gjengjeld er det spennende i praksis!

Anonymous poster hash: 84fa8...e99

[AnonymBruker]

 

Jeg ble også litt provosert av innlegget ditt, men jeg har allerede svart deg tidligere i tråden. Når du sier at "Ingen "normal person sitter frivillig i en lesesal i i 8 timer hver dag for å studere en lovsamling og tilhørende litteratur" viser du nettopp at du ikke vet helt hva juss går ut på. Vi jusstudenter må som alle andre studenter leser, så mange av oss sitter på lesesalen eller biblioteket akkurat slik som alle andre studenter. Men juss er et mye mer praktisk fag enn det kommentaren din gir uttrykk for. Nå har du ikke sagt dette her direkte, men det er ikke slik at vi som er jusstudenter pugger paragrafer, forarbeider eller dommer.

 

Pensumet vårt er for det aller meste spennende. Noen fag er mer trauste og vanskeligere enn andre, men jeg har aldri etter at jeg faktisk har lært meg faget oppfattet det som kjedelig. Det meste er gøy både å lære seg, og å bruke. Er kun noen få ting som er dritt å lære seg, men til gjengjeld er det spennende i praksis!

Anonymous poster hash: 84fa8...e99

 

Jus er kjedelig - og det samme er jurister også. Knusktørre folk, og en hører det rasler når de kommer - så tørre er dem. De er så selvgode og tror at de er verdensmestere når de dilter rundt med sine lovbøker. Mange jurister tar loven sånn på ordet og glemmer faktisk å tenke - og det er betenkelig.

Anonymous poster hash: 5865c...aea

[AnonymBruker]

 

Jus er kjedelig - og det samme er jurister også. Knusktørre folk, og en hører det rasler når de kommer - så tørre er dem. De er så selvgode og tror at de er verdensmestere når de dilter rundt med sine lovbøker. Mange jurister tar loven sånn på ordet og glemmer faktisk å tenke - og det er betenkelig.

Anonymous poster hash: 5865c...aea

 

Nå er du useriøs, og jeg antar at du er det med vilje. Bare for å provosere. Jeg skjønner at du har ett eller annet sykt imot jurister og at du tydeligvis har problemer med ditt sinne mot den yrkesgruppen, men seriøst: finn deg noe annet å gjøre. Du har null forståelse for noe som helst, dersom du faktisk ser på det slik det fremstår her, og når du ikke har det, så vil ingen ta deg alvorlig heller. Så, som jeg sa: finn deg noe annet å gjøre.

Anonymous poster hash: 46b00...d07

[AnonymBruker]

 

Jus er kjedelig - og det samme er jurister også. Knusktørre folk, og en hører det rasler når de kommer - så tørre er dem. De er så selvgode og tror at de er verdensmestere når de dilter rundt med sine lovbøker. Mange jurister tar loven sånn på ordet og glemmer faktisk å tenke - og det er betenkelig.

Anonymous poster hash: 5865c...aea

 

Jurister jobb er for det meste å ta loven på ordet. Det er meningen at de skal bringe det lovgiver - Stortinget - har bestemt ut i praksis. Da må en i 95% av tilfellene ta loven på ordet. Eller hvordan mener du at det ellers skal funke, da? Skal alt bare vurderes helt skjønnsmessig, uten å bry seg om hva lovgiver har gitt utrykk for?

 

Virkelig, jeg skjønner ikke hva det er du tenker med.

Anonymous poster hash: 84fa8...e99

[SiMa]

Jeg er også 1. generasjonsjurist. (Morsomt uttrykk, forresten.)

 

Jeg er flere ganger blitt kalt "unormal" og "sær", men aldri tidligere fordi jeg synes jus er et spennende fagfelt.

 

Hvis det hadde vært så enkelt som å "ta loven på ordet" og aldri tenke selv, hadde jus vært et kort studium, og jurister vært en unødvendig yrkesgrupper. En hver tenkelig og utenkelig variant av alle mulige og umulige situasjoner er ikke nevnt i lovteksten. Og noen ganger sier en lov en ting, en annen noe annet og kanskje Grunnloven sier en tredje ting. Hvilken lov gjelder? Hvorfor?

[jabx]

Hvis jurister er som deg - så burde de ikke bli jurister fordi de går kun etter status. Kanskje du burde tenke på å finne på noe annet med den holdningen du har?

Anonymous poster hash: 5865c...aea

 

Det er ikke jeg som prater møkk om noe jeg ikke har peiling på. Det er nok dine holdninger som er problemet her, dessverre.

[AnonymBruker]

 

Jurister jobb er for det meste å ta loven på ordet. Det er meningen at de skal bringe det lovgiver - Stortinget - har bestemt ut i praksis. Da må en i 95% av tilfellene ta loven på ordet. Eller hvordan mener du at det ellers skal funke, da? Skal alt bare vurderes helt skjønnsmessig, uten å bry seg om hva lovgiver har gitt utrykk for?

 

Virkelig, jeg skjønner ikke hva det er du tenker med.

Anonymous poster hash: 84fa8...e99

 

Hallo, mye av jussen er basert nettopp på skjønn. Og da må de tenke litt mer på hva som er et "godt" utfall, enn bare å være paragrafryttere. Loven skal kunne justeres og leses i lys av rådende samfunnsforhold, men overraskende mange jurister ser ikke det.

Anonymous poster hash: 5865c...aea

[AnonymBruker]

Har ikke registrert det samme som deg men kan tenke meg at den grunn kan jo være fordi de ser at foreldrene tjener så bra på det. Og at når foreldrene klarer så er det et reelt mål.

Jeg ga opp juss utdanning lenge før jeg hadde startet, tenkte at det kom jeg ikke til å klare uansett, men som voksen nå og utdanning i noe helt annet angrer jeg på at jeg ikke hadde mere inspirasjon rundt meg til å gå den veien.

Anonymous poster hash: 324e9...c58

[AnonymBruker]

 

Hallo, mye av jussen er basert nettopp på skjønn. Og da må de tenke litt mer på hva som er et "godt" utfall, enn bare å være paragrafryttere. Loven skal kunne justeres og leses i lys av rådende samfunnsforhold, men overraskende mange jurister ser ikke det.

Anonymous poster hash: 5865c...aea

 

Her skinner mangelfull kunnskap igjen gjennom. Det jusstudenter lærer er at en må ta hensyn til hva som er et godt resultat, hva som er rett og rimelig. Det gjennomsyrer hele utdanningen helt fra dag en (og refereres ofte til som "reelle hensyn"). Men det finnes en grense for når en som jurist har adgang til å legge stor vekt på slike ting, nettopp fordi lovgiver har lagt så sterke føringer gjennom lovteksten. Da har en et begrenset rom å bevege seg innen. En kan ikke trekke loven for langt - da er det lovgiver som heller må endre den, fremfor at vi trekker den i retninger hvor den egentlig ikke lar seg trekke.

 

 

Anonymous poster hash: 84fa8...e99

[melly666]

 

Men nettopp, hvorfor virker det da så "allmenngyldig" at de som kommer fra juristfamilier nærmest automatisk velger det? Jeg har ikke noe i mot at folk velger det, men noen ganger virker det ikke som at de "tenker" når de velger, de velger bare på automatikk og hva som er konformt og hva som forventes av dem.

Anonymous poster hash: 5865c...aea

 

 

Det er jo ikke uvanlig at yrker går i arv - selv naving er noe som gjerne går fra foreldre til barn.

 

Det er jo en viss sjanse for at man arver de egenskapene som kreves - analytiske evner, evnen til å se og løse problemer, evnen til å argumentere. Nå er jeg ingen samfunnsforsker, så jeg skal ikke prøve meg på en forklaring på hvorfor barn gjerne følger i sine foreldres fotspor (annet enn at man får riktig arveanlegg).

 

Men, uansett grunn, tenker jeg at det er mer tydelig på jusstudiet fordi hvis man ønsker å jobbe med jus så har man kun én vei å gå. (sannhet med modifikasjoner) Er man derimot i en matematikerfamilie så er det haugevis av utdanninger og retninger du kan gå i som fortsatt krever god tallforståelse og hvor du får brukt dine evner innenfor matte.