Jeg har en voldelig to-åring :( Hjelp!

[AnonymBruker]

Gutten min er 2 1/2 år og har foreløpig et veldig dårlig språk. Han har en to år eldre bror og er definitivt mest vant med større barn, spesielt når han gikk over til storbarnsavdeling nå i høst. Han hadde en periode på småbarnsavd hvor han bet, men dette gikk heldigvis over.  Nå har han store problemer med å være sammen med jevnaldrende og yngre barn, fordi han dytter, klyper, slår og kaster ting på dem. Det trenger ikke å være forbundet med sinne eller provokasjon, jeg har sett ham kaste sand i andre barns fjes helt uprovosert mens de satt i sandkassa. Han skjønner ikke time out, han ler når jeg kjefter, han bare fortsetter når jeg  sier "nei!!!" med streng stemme og skjønner egentlig lite når han tas ut av situasjonen. Han har fulgt vanlige kontroller på helsestasjonen og vi har ikke fått beskjed om at noe er unormalt. Bhg har heller ikke uttrykt at vi bør få noe ekstra oppfølging, men ped leder sa i dag at han blir svært inspirert av de større barna han er på avdeling med når det gjelder voldsom lek som brytekamper osv.

 

Jeg har en stor klump i magen og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Har venner med jevnaldrende barn som er LIVREDDE for sønnen min. Skal jeg kontakte fastlegen eller helsestasjonen for å få hjelp? Mannen min mener alt dette er helt normalt men jeg lurer f eks på om det kan være hørselen...

 

Takker for alle svar.

Anonymous poster hash: c5328...ad1

[AnonymBruker]

Høres ut som min 12 åring da han var 2. Vi måtte til å med bytte barnehage for endre atferden hans. Idag har han diagnosen adhd og fins ikke voldelig 😊 Men de første 6 åra i livet hans var et reint mareritt. Dessverre ville ikke mange barn leke med han da han skadet dem.

Litt negativ vinkling, men det var min erfaring

Anonymous poster hash: 7aae7...b68

[AnonymBruker]

Høres ut som broren min. Han var også slik i barnehagen. Han er diagnostisert med adhd og aspergers. Så har dessverre ikke noe mer positivt innspill enn andre her. 

 

Men lykke til, håper dere finner ut av det  

Anonymous poster hash: 105a6...497

[AnonymBruker]

Kan det være tegn på autistiske trekk eller noe annet? Om han da har dårligere språk enn normalen, ikke lytter/forstår tilsnakk og at du generelt lurer på om det kan være noe med hørselen?

(Kan selvsagt være han er trass-barn, og at det gir seg,som ab over sier var hennes situasjon, men...).

Anonymous poster hash: 43991...4bf

[AnonymBruker]

Høres ut som broren min. Han var også slik i barnehagen. Han er diagnostisert med adhd og aspergers. Så har dessverre ikke noe mer positivt innspill enn andre her.

Men lykke til, håper dere finner ut av det

Anonymous poster hash: 105a6...497

Min var helt lik og er diagnosert med adhd og aspergers

Anonymous poster hash: 7aae7...b68

[AnonymBruker]

Niesen min hadde en periode da hun var veldig vanskelig, men det ga seg når språket forbedret seg. Kan det være at han sliter med å ikke bli forstått?

Anonymous poster hash: 24b54...a63

[.....]

Min var også slik, sint fra han var født omtrent. Dunket hodet sitt i gulvet/bordet etc, bet, klep og slo andre. Det var frustrerende til tider. Hos oss var det noe så enkelt som lave jernlagre! Han gikk på store doser jerntilskudd i 3-4 år, og ble en helt annen unge! Nå er han 8 år, han ingen diagnoser og forstår ikke selv at han kunne gjøre de tingene mot vennene sine da han var yngre!

[AnonymBruker]

Vær obs på at man aldri skal gi jern til barn uten at det er i samråd med lege. Spesielt små barn er spesielt utsatt for forgiftning fra for mye jern.

 

Jeg var for øvrig også slik i barnehagen og fikk 20 år senere diagnosen asperger

Anonymous poster hash: 1943f...c2f

[AnonymBruker]

Er det slik at alle de barn som har avvikende atferd får ADHD - mens alle voksne som er slitne og ikke orker mer får ME?

Da har vi sekkepost for både barn og voksne.

Anonymous poster hash: f7872...220

[AnonymBruker]

Er det slik at alle de barn som har avvikende atferd får ADHD - mens alle voksne som er slitne og ikke orker mer får ME?

Da har vi sekkepost for både barn og voksne.

Anonymous poster hash: f7872...220

 

Jeg fikk ikke diagnosen før jeg kom ut i 20 årene, det var da jeg ikke klarte å henge med i arbeidslivet lenger. En person som klarer seg, selv om han hadde kvalifisert til en diagnose, vil aldri få den da han aldri oppsøker hjelp. Så nei, det er langt fra alle som får diagnosen.

 

Du kan lese om adhd og barn her, her sier de at man ser etter andre grunner til oppførsel som ligner ADHD. Det er en lang prosess der man utelukker andre problem først. Det er ikke slik at man går inn på legekontoret, forteller om det hyperaktive barnet og får stempel ADHD. Det tar som regel noen måneder med utredning før man kommer dit.

 

Det virker selvsagt som om det er kjempemange som får diagnoser da det er få som føler for å lage tråder der de forteller om at de ikke har noen diagnoser eller problem i livet. Dette gir et skeivt inntrykk der det virker som om flere får adhd eller asperger diagnosen enn det som er faktisk tilfelle.

Anonymous poster hash: 1943f...c2f

Anonymous poster hash: 1943f...c2f

[Wesla]

Om du opplever det som ekstremt ville jeg søkt litt rådgivning. De burde jo kunne gi dere en pekepinn i barnehagen? Ene gutten vår slo litt for noen mnd siden rundt to år og jeg snakket med barnehagen om det. De opplevde det som helt normalt. Med litt mer språk og mye forklaring har dette roet seg veldig.

[AnonymBruker]

Er det slik at alle de barn som har avvikende atferd får ADHD - mens alle voksne som er slitne og ikke orker mer får ME?

Da har vi sekkepost for både barn og voksne.

Anonymous poster hash: f7872...220

Voksne har en sekk til å havne i, fibromyalgi. For mitt vedkomne var det kreft som var årsaken, men har du fått diagnosen fibromyalgi har hesevesenet parkert deg.

Ellers har jeg ei venninne med et barn som oppfører seg som TS barn, viste seg at han hadde epilepsi.

Anonymous poster hash: e024a...7d4

[AnonymBruker]

Min sønn er likedan, han er 3,5 da, og får hjelp av ppt i barnehagen. Det kan være språket hans. Er han fokusert på deg? 

Et tips er å trene tunge muskulatur. få han til å gjenta det du sier. Ta en tittpå teachmetotalk.com, der er det mange gode råd.

 

Det kan være din sønn blir irritert da han ikke får fortalt hva han tenker. Han vil kansje at leken skal gå en vei, men så får han ikke forklart dette til det andre barnet. Barn som ikke har språk føler seg ofte litt sånn "outsider" - du kan vel tenke deg om barna rundt deg får snakke i lag og kommunisere, men det kan ikke du. Ikke sant.

 

Hent barnet tidlig om dagene, og så kan du øve sammen med barnet hjemme. Tegne og rable sammen på et papir og snakk sammen, få han til å si det du sier.

 

Ord å øve på..: http://teachmetotalk.com/2008/02/12/first-100-words-advancing-your-toddlers-vocabulary-with-words-and-signs/

Anonymous poster hash: cd383...345

[AnonymBruker]

Huff, håper dere finner ut av det. Jeg er som en av vennene dine, med barn jevnaldrende barn som blir utsatt for den voldelige oppførselen. Aner ikke hvorfor han er så voldelig, språket hans er veldig bra og han virker ikke sint men likevel klorer, klyper og slår han sønnen min hele tiden. Det har pågått i så lang tid nå at vi tørr rett og slett ikke la dem leke sammen mer, for min unge ender alltid opp med ansiktet full av sår og kloremerker.

Anonymous poster hash: c67db...f4d

[Gjest solavskjerming]

Min søster var veldig lik, hun hadde spesifikke språkvansker, og fikk i barnehagen ekstra oppfølging. Når språket etter hvert falt på plass ble hun til en helt annen unge. Da var det slutt på den voldelige tilnærmingen til de andre ungene.

En jeg gikk i klasse med var også utagerende det første året på barneskolen. Da hun fikk satt inn dren, begynte hun å høre og kunne gjøre seg forstått. Da endret også hun seg til det bedre.

Det er jo bare å tenke med seg selv hvor frustrerende det ville vært å ikke kunne gjøre seg forstått. At barn dermed reagerer med å bli voldelige er kanskje ikke så rart.

Vi merket det også på vårt barn da han slet med å knekke den siste koden. Han ville så gjerne fortelle, men vi forsto ikke. Og han var ikke etter på språkferdigheter. Men allikavel så frustrert når vi ikke kunne skjønne hva han mente. Vi valgte å møte sinneanfallene hans i denne perioden med forståelse og ikke kjeft. Når han ble sint og prøvde å slå oss kunne vi ta han på fanget og forklare at vi skjønner du er sint, vi vil forstå hva du vil si. Men vi klarer det ikke. Skal vi prøve igjen, så kanskje vi forstår? Ofte kom vi da til enighet.

[AnonymBruker]

Takk for alle svar, skal snakke med ped leder i bhg etterpå og høre om hun syns vi skal kontakte helsestasjonen. Har også en pp-rådgiver i vennekretsen så skal høre med henne også om det er noe vi bør følge ekstra opp.

Anonymous poster hash: c5328...ad1

[Susa]

Gutten min beit, klorte og slo litt fra juletider og frem til mai omtrent. Det hadde nok flere grunner. Språket hang litt etter, begynte først å skravle i våres, så han følte seg nok ikke forstått. Jeg var høygravid, omtrent sengeliggende med bekkenløsning (fødte i februar), så var nok kjipt at mamma ikke orket så mye. Og så fikk han da en lillebror som fikk litt oppmerksomhet. Først da begynte han å bite og slå i barnehagen og. Var ganske ille når han trasset, fikk mange klor da.

Men nå ser det ut til å ha gitt seg. Runder tre år straks, har fått veldig bra språk, skravla går i ett kjør, lite trass også☺

[.....]

Vær obs på at man aldri skal gi jern til barn uten at det er i samråd med lege. Spesielt små barn er spesielt utsatt for forgiftning fra for mye jern.

Jeg var for øvrig også slik i barnehagen og fikk 20 år senere diagnosen asperger

Anonymous poster hash: 1943f...c2f

Det burde jeg selvfølgelig skrevet! Vi hadde oppfølging av fastlege og barnelege.

[AnonymBruker]

Min treåring henger endel etter i talespråket, men han er blid som en sol og langt fra voldelig. Så det trenger slett ikke være pga språket at barnet til TS er voldelig.

Anonymous poster hash: 5b328...273

[AnonymBruker]

Takk for alle svar, skal snakke med ped leder i bhg etterpå og høre om hun syns vi skal kontakte helsestasjonen. Har også en pp-rådgiver i vennekretsen så skal høre med henne også om det er noe vi bør følge ekstra opp.

Anonymous poster hash: c5328...ad1

 

Har ikke barnehagen snakket med dere om dette allerede? Hvor lenge har barnet gått i barnehagen? Flott at dere ønsker å følge ekstra opp, men det må barnehagen gjøre også. Jeg har en gutt i barnehagen hvor jeg jobber, som var akkurat sånn du beskriver da han var på samme alder. Nå er han snart 5, og vi ønsker veldig å utrede han for en eventuell diagnose, men foreldrene nekter. 

 

Det kan bare være språkvansker for ditt barn, men det kan også være andre ting som spiller inn. Det er egentlig umulig å si uten å ha sett barnet i samhandling med andre. 

Anonymous poster hash: f3529...aa3