Det kiler i magen, og jeg klarer ikke slutte å glise

[Gjest The Lost Dreamer]

Bytta klasse for en stund tilbake fordi jeg ikke trivdes i min gamle klasse, og i denne klassen er det en veldig søt gutt da... 

 

Han smiler ofte til meg, og gir meg positive kommentarer i gymmen (når vi har fotball) når jeg gjør det bra, og liksom prøver å få meg til å le. 

Får også veldig ofte blikkkontakt med han. Og da mener jeg veeeldig ofte

 

Først og fremst; tror dere han liker meg, eller bare vil være hyggelig?

 

Det har seg seg sånn at jeg er veldig sjenert og får litt angst av å snakke med folk jeg ikke kjenner (tørr munn, snubler i orda og mumler). 

Dermed har jeg enda ikke turt å snakke sånn ordentlig med denne gutten enda. 

 

Feks. så tar vi samme buss, men jeg tør ikke annet enn å smile til han, og jeg føler det kan være litt kleint egentlig at jeg bare går rett forbi og smiler.

 

Overraskende nok så klarte jeg å sende han en mld. på facebook (gi meg high five) fordi jeg måtte spørre han om en matteprøve, og begynte først med ''hei hva skjer'' greia. Det gikk fint ogsånt, og det var vel den første samtalen vi har hatt sammen på noen som helst måte. 

 

Nå føler jeg jeg nesten må snakke med han ordentlig, ellers blir det bare veldig rart, så lurte på hvordan jeg skal gå frem? Er så sjenert så tenker liksom i 15 minutter på hvordan jeg skal føre en samtale, for så å feige ut

 

Hva tenker dere?

Takk for svar på forhånd <3

[Gjest supernova_87]

Du får ikke angst, du blir nervøs. Ikke sykeliggjør vanlige følelser og reaksjoner. 

 

Jeg tror han liker deg, og eneste måten å finne ut på skikkelig er å prøve å ta litt mer kontakt! Hva er det verste som kan skje? 

 

Kanskje finne ut noe han liker spesielt godt, eller noe som dere har til felles, og så snakke om det. Eller evt. gå bort å snakke med ham i en gruppe, eller sammen med ei venninne?

[Gjest The Lost Dreamer]

Du får ikke angst, du blir nervøs. Ikke sykeliggjør vanlige følelser og reaksjoner. 

 

Jeg tror han liker deg, og eneste måten å finne ut på skikkelig er å prøve å ta litt mer kontakt! Hva er det verste som kan skje? 

 

Kanskje finne ut noe han liker spesielt godt, eller noe som dere har til felles, og så snakke om det. Eller evt. gå bort å snakke med ham i en gruppe, eller sammen med ei venninne?

Åja jeg beklager så mye! Det var virkelig ikke meningen å virke respektløs. Har snakka med helsesøster om det at jeg ikke klarer å snakke med fremmede fordi jeg blir så nervøs, og ho sa det var begynnelsen på angst (skalv før når jeg snakka med fremmede, og jeg begynte å bli kald og varm etc. men dette har bedra seg)

 

Uansett, til tema: Det verste som kan skje er at jeg tar feil, hadde hvert ille pinlig

Kanskje jeg kan få med venninna mi bort til han imorgen, men når du snakker om det, så fortalte venninna mi meg at ho hadde likte han litt ifjor, men ho sier det har gått over. Er det dårlig gjort av meg å liksom snakke om han med henne da?

[AnonymBruker]

Om han ikke er interessert i deg så er han jo uansett en hyggelig fyr siden han smiler og sier hyggelige ting. Så det vil jo ikke skade å prøve å bli kjent med han uansett. Du har jo allerede brutt isen litt ved å ta kontakt med han på fb ang matteprøva. Så hvorfor ikke bare fortsette derfra da. Med en kommentar om en prøve, takke for hjelpen, et eller annet...

Anonymous poster hash: b2e53...991

[Gjest supernova_87]

Åja jeg beklager så mye! Det var virkelig ikke meningen å virke respektløs. Har snakka med helsesøster om det at jeg ikke klarer å snakke med fremmede fordi jeg blir så nervøs, og ho sa det var begynnelsen på angst (skalv før når jeg snakka med fremmede, og jeg begynte å bli kald og varm etc. men dette har bedra seg)

 

Uansett, til tema: Det verste som kan skje er at jeg tar feil, hadde hvert ille pinlig

Kanskje jeg kan få med venninna mi bort til han imorgen, men når du snakker om det, så fortalte venninna mi meg at ho hadde likte han litt ifjor, men ho sier det har gått over. Er det dårlig gjort av meg å liksom snakke om han med henne da?

Du trenger ikke beklage. Kan nok være jeg som var litt for fort ute med å si at det ikke var angst. Er nok bare litt for opptatt med at man ikke skal sykeliggjøre vanlige følelser. Glad det har bedra seg i alle fall!

 

Hm, men det at du tar kontakt med ham trenger ikke å bety at du tror at han liker deg? Det kan jo bare hende at du er interessert i å bli kjent uten noe annet. Så det at du tar kontakt trenger ikke å avsløre deg, så det trenger absolutt ikke å bli pinlig selv om du tar kontakt. 

Og jeg tror du skal spør venninna di om hun synes det er ukomfortabelt, er vanskelig å si for noen andre. 

[AnonymBruker]

Enig med Rainstorm forhold til angst definasjon. Dette er normale reaksjoner og følelser

Du har jo vært råflink allerede når du har sendt han meld på facebook osv, hva med å si "Halla, du takk for hjelpen på facebook, visste ikke helt hvor jeg skulle spørre så satt pris på at du svarte, åssen syns du oppgaven var da, ja jeg tror det blir mere sånt utover semesteret, har du tatt lignedne fag før eller? okei ja nå er bussturen ferdig så hadetbra vi ses sikkert"
Så blir det raskt ganske naturlig for dere å slå av en liten prat når dere ser hverandre og på den måten bli mere kjent og invitere med på date etter hvert Lykke til! kjempedeilig å være så småforelska så det kribler i magen har lyst til å studere igjen bare pga det faktisk hehe

Anonymous poster hash: 4103c...ab0

[AnonymBruker]

"Å få angst" er vel mer en slags talemåte. Det er mange som bruker den.  

Anonymous poster hash: 20b4e...5d0

[Gjest supernova_87]

 

"Å få angst" er vel mer en slags talemåte. Det er mange som bruker den.  

Anonymous poster hash: 20b4e...5d0

 

Ja, det er helt sant, på samme måte som veldig mange sier at de er så deprimerte. Jeg synes å bruke slike "talemåter" er med på å bagatellisere alvorlige psykiske lidelser/utfordringer. 

[Gjest The Lost Dreamer]

Du trenger ikke beklage. Kan nok være jeg som var litt for fort ute med å si at det ikke var angst. Er nok bare litt for opptatt med at man ikke skal sykeliggjøre vanlige følelser. Glad det har bedra seg i alle fall!

 

Hm, men det at du tar kontakt med ham trenger ikke å bety at du tror at han liker deg? Det kan jo bare hende at du er interessert i å bli kjent uten noe annet. Så det at du tar kontakt trenger ikke å avsløre deg, så det trenger absolutt ikke å bli pinlig selv om du tar kontakt. 

Og jeg tror du skal spør venninna di om hun synes det er ukomfortabelt, er vanskelig å si for noen andre. 

Skjønner godt hva du mener. Har selv opplevd folk som driver å sykeliggjør følelser for oppmerksomhet, men jeg kunne aldri tenkt meg å gjøre det, ikke med vilje i alle fall, for jeg vet hvor kjipt angst, depresjon lignende kan være. 

 

Snakka faktisk meg gutten idag! Vi kom på gruppe sammen på skolen, og vi snakka kjempe mye og lo en del også. Var kjempe hyggelig

 

Tusen takk for svar og tips. Skal prøve å ta litt mer kontakt heretter!