Rakels fotavtrykk

[Rakel]

Selv om min far fremdeles er veldig deprimert og syk har han fått god hjelp og er blitt litt bedre psykisk. Nå vil de at han skal hjem på permisjon, men han vil helst være der lenger. De skal gi alt av støtte, men vi er usikker på om dette er forsvarlig så syk som han er både fysisk og psykisk. 

Jeg er i praksis på en annen avdeling - det er rart å gå på ansvarsgruppemøte med min far og deretter rett i jobb på samme huset. Ikke ubehagelig, men rart.. - og nyttig. Og så får jeg besøkt ham og sett til ham oftere nå  Søsteren min er hos ham hver eneste dag - jeg var et par ganger i uken før jeg kom i praksis. 

Jeg ble invitert i en prosjektgruppe som skal utforme ny tjeneste for utskrevne pasienter med både psykisk og fysisk sykdom. Jeg er fremdeles ikke overrasket over det som "kommer"..    Slike "tilfeldigheter" skjer hele tiden - jeg bare følger med på  det meste. Men vil prioritere familie og masteroppgaven først fremover nå. 

 

[Rakel]

Denne uken gikk det opp for meg at jeg etterhvert har fått mange roller. 

 

Mandag - Ernæringskonsulent ved klinikken

Tirsdag - Praktikant ved DPS

Onsdag - Lærer, underviser helsepersonell

Torsdag - Prosjektdeltaker/ brukerrepresentant, deltar i styringsgruppe for utvikling av et prosjekt for helsesektoren.

Fredag - Folkevalgt - Julebord med ordfører og politikere. 

Lørdag - Miljøterapeut i kommunen

Søndag - bare meg,  mor og samboer.

Mandag - Student ved Universitetet. 

Tirsdag - "Politisk gruppe" i Mental helse

 

Denne uken ble jammen variert!! 

Samtidig er mannen i nordsjøen og jeg er alene med den minste på 8 år. Matpakke, skole, lekser, middag, aktiviteter... 

Forstår ikke hvor jeg får energien min fra for tiden- haha!  

 

Endret 1. mars 2017 av Rakel

[Rakel]

Da var jeg hjemme i fra Bergen. Reiste med 08.00 flyet og var på Clarion hotel. Veldig greit å være like ved siden av flyplassen - kan bare gå fra flyet og til møtet. Hadde ungene hjemme og mann i nordsjøen så valgte å ikke overnatte og det fungerte veldig bra, som å ta bussen

Det var spennende - begynner å få overblikket nå over systemet og hvordan det fungerer. Psykisk helse er nesten alltid konsekvent lite prioritert så det er godt å få ha en stemme inn i de viktige prosjektene. 

Akkurat nå har jeg eksamen. Det er den andre hjemmeeksamen på rappen nå - føles som å skrive en bok på en uke, men det går hver gang. Kjekt og lærerikt med disse dypdykkene,bare veldig krevende. 

I morgen skal jeg på klinikken - har et par kunder som har bestilt for lenge siden.  Må bare følge de opp før jeg kan konsentrere meg om oppgaven igjen resten av uken. Har ellers flyttet og frigitt alt jeg kan. Foredrag flyttet til 21 desember - har ikke tid til å grue meg eller være nervøs lenger, men skal bruke litt tid på forberedelser, spesielt påden første delen av foredraget. Da pleier det å gå greit.

Da får jeg ta sengen - gleder meg til ny dag i morgen! 

Dette blir bare en oppsummering akkurat nå - bruker denne som en dagbok. Skal heller fortelle noe mer spennende senere  

Endret 12. desember 2016 av Rakel

[Rakel]

Ok - så da hadde jeg høyt stoffskifte.   Haha - det var ikke rart jeg var så hyper! 

Har ikke fått behandling enda, men forsøker å være bevisst og begrense aktiviteter og jobb inntil det kommer under kontroll. Gjør bare kjekke ting som jeg vet ikke er krevende eller stresser meg opp. 

Og allerede på Onsdag ble jeg bedt om å ha innledning til en kinofilm om temaet medikamenter og dødelig dose. Avisen ønsket også å skrive om min bror. Dette skal skje fort - håper det blir bra. Skal se gjennom det først selvsagt, har lært etterhvert med alle ernæringsintervjuene. 

Jeg bruker en del instagram som en slags dagbok nå -  poster de tingene jeg holder på med og alt som skjer. 

Endret 2. april 2017 av Rakel

[Rakel]

Da kom det ut i media på en litt annen måte enn jeg hadde tenkt fordi det måtte skje i full fart. 

Artikkelen ble grei i avisen -på nettet ble det forferdelige bilder, men det betyr ikke stort i denne sammenhengen. Saken var viktigst - det ble helt ok og fikk støttet opp om filmen.

Jeg hadde innledning til filmen sammen med filmskaperen og deltok i debattpanelet etterpå som representant for de medisinfrie tilbudene. Min mor og noen andre i familien var også invitert. Det var en ære å bli spurt og få lov å være med på å arrangere sammen med regissøren. Hun hadde jobbet så hardt, og det ble veldig tydelig når jeg så filmen. Fy søren for en utholdenhet og for en besluttsomhet! Helt imponerende å se. 

Det var også sterkt å se den på Kino sammen med andre som brant for samme sak. Og da filmen ble avsluttet med bildet av min bror ble jeg veldig beveget. Plutselig kjente jeg noen som strøk meg trøstende over armen- det var journalisten som intervjuet meg like etter min bror døde om min bror, kosthold og medikamenter. 

På første rad satt min mor og et familiemedlem som har mistet sin mor i psykiatrisk behandling. Det var helt spesielt. 

Denne dokumentaren kommer på TV2 nå på Onsdag. 

Helse Vest støtter forsiktighetsbruk i den omfattende medisineringen som har vært og ønsker endring. Jeg arbeider sammen med dem i flere spennende pilotprosjekt og ser mange positive endringer som er gjort og som utvikles nå.

Har mange følelser - det føles uvirkelig alt som skjer. Må bare stå støtt nå og stå på   

Forskningen min ble stoppet av universitetet. De ønsket ikke at jeg skulle intervjue pasientene med psykiske lidelser. Jeg fikk beskjed om å endre og heller intervjue helsepersonell ellers fikk jeg ikke nødvendig veileder :O 

Jeg ble veldig overrasket - de snakket så varmt om å fremme brukerstemmen i forskning og så hindrer de i praksis. Det føltes som luften gikk ut av ballongen. Jeg var så motivert og godt i gang - så får jeg plutselig rødt lys. Må enten endre alt eller prøve å få gjennomslag og støtte. Krysser fingrene at jeg får overbevist dem og blir støttet videre i arbeidet mitt. 

Endret 15. juni 2018 av Rakel

[Rakel]

I dag hadde jeg fult opp med kunder på klinikken. Min far bor i nærheten og jeg kjørte som vanlig innom ham på vei hjem. Han hadde falt i leiligheten dagen før og hadde fått blåveis og sår.

Det er vondt å se hvordan han lider psykisk - han har angst og depresjon og en forestilling om at Gud har forlatt ham. Slik går han frem og tilbake hjemme hele døgnet og er overbevist om at han vil komme til helvete. Det har satt seg som en kvern - om og om igjen tenker han på det samme. 

Tok farvel og han sto i døren med blåveisen helt tafatt og den rikkingen med armen, musklene som han har begynt med. Vi så på hverandre og begge fikk tårer. Det var helt hjerteskjærene å å forlate ham alene og jeg begynte å gråte. Jeg sa "pappa, du kan være med meg hjem vet du". Han svarte at det gikk greit og at han visste det. Plutselig var det han som trøstet meg. Han holdt rundt meg og sa at det kommer til å gå bra mens han strøk meg over ryggen. Dette er det jeg har sagt til ham det siste året nå uten at han har vært enig - "det kommer til å gå bra".

Jeg gikk ned trappene i den kommunale lavblokken med klump i magen og ser den eldre damen i rullestol sitte ute i gangen foran heisen. Hun er alltid der når jeg kommer og går til min far. Hun sitter nedsunken og trist i en rullestol og ser på en heis. Jeg pleier å stoppe og snakke med henne og hun spør alltid irritert hvem jeg er   vi har alltid en liten prat - noen ganger får hun smake jordbær eller lignende. Hun sitter der hver gang.. livet er rart.. 

Endret 9. oktober 2017 av Rakel

[Rakel]

2022 avsluttes med milepæler på en snor..

I går ble manuskriptet og studien sent inn til fagfellevurdering. Studien som er utført på bakgrunn av min brors død i psykiatrisk behandling. Den ble utført i 2018, det tok flere år å skrive artikkelen og jeg leverte den endelig inn nå 27.12.22 - 10 år etter min brors død. 

Jeg håper denne kan være til nytte - en dråpe i havet - men kanskje allikevel viktig i den store sammenhengen. 

Samtidig ble min brors gitarer restaurert - min sønn tok opp stafettpinnen og har startet å spille gitar for fullt. Øver med kompisene som har et band. Jeg fikk platespiller til jul så vi har også omsider fått glede av platesamlingen hans også. 

2023 fylles opp nesten daglig med foredrag om mat for hjernen og psykisk helse. Dette skal bli bra!!!

Høstingstiden er endelig her ❤️