Gift/skilt/gift på nytt

[Ronja]

Ikke meningen å ødelegge noens lykke her altså! Ønsker meg bare noen tanker..

Er selv skilt. Har mange tanker rundt dette innimellom. Skulle veldig gjerne hatt giftermålet ugjort men det går jo ikke. Har nå funnet ham jeg vil gifte meg med.. dersom jeg ikke hadde vært gift før. Å gifte seg på nytt virker... feil på en måte. Ikke med hensyn til kjæresten for jeg er 100% sikker på at det blir oss to. Kanskje fordi jeg mener inni hodet mitt at man bare skal gifte seg en gang? Skjønner noen hva jeg mener?

Disse tankene går kanskje over med tiden men..

Dere som har vært gjennom dette... hvor lang tid tok det før dere ev. giftet dere på nytt? Eller hvorfor kommer dere aldri til å gifte dere en gang til?

[Mel-anie]

Jeg er skilt. Har nå en samboer som jeg ønsker å dele resten av livet mitt med.

Og for meg blir det naturlig å giftes for 2.gang.

Så jeg venter bare på frieriet... :hjerter2:

[Xina]

Jeg er skilt og skal nå gifte meg på nytt.

Når jeg giftet meg 8 år siden ville jeg egntlig ikke,men jeg tørte ikke noe annet.Alle kunne se at det var en ulykkelig ung brud som gikk opp kirkegolvet.

Jeg har nå truffet drømmemannen og vært sammen i 5 år.Fått to barn med han og jeg er ikke i tvil om at det er han jeg vil dele resten av livet med.

Gleder med stort til og gå opp kirkegulvet og være verdens lykkeligeste

[Gjest MrsL]

Kjenner ei som giftet seg for andre gang to måneder etter at skilsmissen fra første mann var i orden.

Så det er nok forskjellig hvor lang tid det går.

[Gjest Tex]

Jeg er gift nå og har ikke vært gift før. Så for meg er det umulig å svare på hva jeg ville ha tenkt i en sånn situasjon. Men jeg syns du skal følge hjertet ditt, for det vil fortelle deg hva som er rett

[Gjest Anki]

Tenker det samme som deg Ronja, det er liksom litt merkelig å gifte seg på ny...

Har vært gift før, og er nå samboer. Min samboer har lyst til å gifte seg, og jeg synes også det hadde vært fint å gjøre det.

Samtidig kjenner jeg litt på at jeg føler det virker litt "uekte" å gjøre det for 2. gang. Tenker også på hva andre mener, er som om jeg skjems litt på en måte...

Men er kjempe glad i han, og ønsker å dele livet med han. Uten alt det kjipe i mitt forrige ekteskap hadde jeg kanskje ikke satt så stor pris på min kjære, så jeg har lært mye av det også.

Vi har snakket litt om å stikke avgårde til utlandet og bare gifte oss uten å si noe. Samtidig så ønsker å feire det med våre nærmeste.

Men foreløpig er vi litt i tenkeboksen, og så må jo en av oss fri da!

Synes du skal gjøre som du føler er best, og hvis du har lyst til å gifte deg så gjør det!

[Ronja]

Jeg tenker som deg Anki.

Og skulle jeg gifte meg igjen, blir det nok ikke som forrige gang, med stort kirkebryllup og hele pakka. Utlandet er et alternativ ja. Det går jo an å ta med seg foreldre, søsken og forlovere og så ha en fest for resten når dere kommer hjem?

Skjems litt ja... eller hyklersk kanskje?

Nå har det ikke gått så fryktelig lang tid siden mitt ekteskap gikk i vasken, og disse tankene endrer seg vel med tiden.