ELSKER mat og småspiser hele tiden

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig sånn som tenker en del på å spise sunt og riktige måltider. "Eksprimenterer" ofte litt på kjøkkenet for å lage sunne og gode ting. Og siden jeg bor hjemme, ber jeg mamma ofte om å lage ordentlige og litt sunnere middager.

 

Men så er det det at ejg bare faller helt ut innimellom. I dag har det vært spesielt ille! Har liksom ikke gjort så mye i hele dag, utenom å hatt planer om å trene og øve til store prøver på skolen. Men det eneste jeg tenker på er mat. Mat er det eneste lyspunktet rett og slett. Går å småspiser hele tiden og finner hele tiden noe å ta av eller mikse sammen fra kjøleskapet eller kjøkkenskuffene. 

Så mens jeg står der i kjøleskapet egentlig ganske mett etter middag og småspising etter det, men med osthøvel i hånda, klar for å "mævla" både gulost og brunost og alt annet digg som bare frister der og da, begynner jeg å tenke HVA FAEN DRIVER JEG MED?? Er det rart jeg plutselig raser opp i vekt eller?

 

Nei men uansett skjer dette et par dager i uken, og jeg klarer ikke ta meg sammen! eller jeg tar meg veldig sammen, men så tenker jeg at jeg er slem mot meg selv ved å være så steng og sklir ut igjen.

 

 

Noen med samme problem eller? 

Er redd for å begynne helt med overspising: Eller er egentlig redd for at jeg allerede driver å overspiser, noe jeg rett og slett ikke ønsker, fordi jeg egentlig vil holde meg slank og bli enda litt slankere!! Men det er bare en eller annen demon inni meg virker det som haha:(

Anonymous poster hash: 056c1...358

[AnonymBruker]

Bare skrev i vei, så beklager for litt skrivefeil.. ups

Anonymous poster hash: 056c1...358

[Eli0102]

Samme problem    Folk har alltid kommentert at jeg er tynn. Men nå har jeg gått opp en del kilo og synes egentlig selv at jeg er litt tjukk.. SKAL trene og komme meg tilbake til sånn jeg var, håper jeg. Letter sagt enn gjort!

[Gjest Runforit]

Jeg og elsker mat, men jeg spiser ikke mat fordi jeg kjeder meg eller for å kompensere for følelser.

Du må rett og slett innse at det er noe emosjonelt bak at du konstant spiser mer enn du trenger.

[Pringle]

Jeg pleide å småspise så mye at det heller måtte kalles beiting. Men for meg var det bare dårlige spisevaner og mangel på struktur og kunnskap. Høres litt mer ut som du trenger noen å snakke med, at det er noen følelser i veien. Hvis det da ikke er at du er så streng mot deg selv at du bare må protestere. Det er ikke lett å finne en balanse. Først må du kanskje finne ut hva som er i veien.

[AnonymBruker]

Har du sjekket deg for vitaminmangler? Noen typer kan gi cravings for mat. Jernmangel kan for eks gi cravings for tomater, sterk mat og den slags.

 

Spiser du mer når du er stresset eller føler deg dårlig?

Spiser du for å belønne deg selv?

 

Har du mageproblemer? Noen mageproblemer gir cravings selv om du egentlig er mett. Da kan du føle deg sulten raskt etter et måltid, selv om du ikke er det.

 

Drikker du nok vann? Prøv å drikk en koppe te eller kaffe innimellom

 

Personlig merker jeg også at jeg får mer trang til å spise hele tiden når jeg spiser mange måltid i løpet av en dag. For meg funker det best med 2-3 større måltid om dagen. Spiser mellom 12-14, så mellom 17-19 og kanskje en kvelds rundt 21-22 dersom jeg har hatt en aktiv dag.

Anonymous poster hash: ea23b...30f

[Summers]

Gjør det samme selv, spiser når jeg kjeder meg eller for å unngå å gjøre det jeg burde gjøre.

 

Ikke det beste for tennene, men vurdert å drikke lettbrus i stedet for å småspise eller enda bedre drikke vann(kaldt vann fra kjøleskapet om det frister mer)

[Eli0102]

Takk for tips!

Må rett og slett prøve å holde meg selv mer i tøylene. Noen nevnte vitaminmangel osv, og ja, det kan jjo også være en grunn.. hmm

[AnonymBruker]

Jeg hadde det som deg før, gikk og småspiste og "gresset" gjennom dagene, og skjønte ikke hvorfor jeg la på meg for jeg spiste jo så sunt! Det var ikke direkte overspising eller emosjonell spising, for jeg overspiste sjeldent, men mer en uvane. Jeg måtte rett og slett skjerpe meg. Jeg bestemte meg for å ta meg sammen og bare spise når jeg satte meg ned med måltider. Laget en matplan med 4 måltider til dagen, hvor jeg ikke hadde lov å spise noe mellom. Det var krevende å bryte mønsteret, men overkommelig for jeg tenkte hele tiden, "bare noen timer til neste måltid, klarer det2". Etter en stund så var det en innøvd måte å spise på som hadde blitt intuitiv, og jeg fortsette å leve sånn. Nå har jeg lov å spise mellom måltidene, og gjør det om jeg blir tilbudt mat osv, men jeg har mindre behov for det. 

 

De sier det tar omtrent 21 dager å bryte en uvane, eller mer positivt; å etablere en god vane, og det stemte for meg. 

Anonymous poster hash: 5bd26...2ee

[AnonymBruker]

- hold deg opptatt

- last ned appen lifesum og planlegg hva du skal spise dagen før, hold deg til dette!

- vær klar over at forandring tar tid. Tenk på hvordan du ser ut om 6 måneder med det ene og det andre kostholdet. Tenk hvor fin du kan bli til jul hvis du begynner NÅ (ikke i morgen, NÅ)

Anonymous poster hash: 56546...8c6