Singel og redd for menn...

[Gjest Skogstrollet]

Filosofisk overskrift, men ganske sant. Er nyskilt fra en deltidspsykopat, og er ganske usikker på endel ting. Jeg kan kunsten å kose meg i mitt eget selskap, finner på ting med gode venner, og tar vare på de som står meg nær. Men langt baki hodet surrer gamle drømmer om flere barn, en partner å dele samtaler og ansvar med, reising mm. Opplever en slags sorg over drømmer som gikk i knas. Er såpass gammel at ønsket om flere barn kan jeg nok bare skrinlegge nå (har 1). Har en elsker, men tør ikke engang å dele tankene mine, og ønsker ikke noe forhold. "Dater" på nettet, men synes at menn over 30+ bør slutte å kalle seg gutter som ikke ønsker barn (se familie og ansvar) og innse at de faktisk ikke er 18 år lengre. Egentlig er det vel tilliten til menn som har fått en stor skrape. Dette er bare noen tanker, egentlig har jeg fått en deilig hverdag etter bruddet

[Lovvi]

Jøss, dette innlegget var jo som om jeg skulle skrevet det selv!!

Eneste forskjellen er vel at jeg har kuttet ut elskeren min også..... .

Menn er noen rare dyr.

[Melissa Gioberti]

Menn er rare. En vet aldri hva de vil. Samtidig vet man hva de alltid vil. Samtidig som de ikke vil det alltid likevel.