Borettslag med 10.000 i fellesutgifter pr mnd.

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på hvorfor folk er villig til å betale 10.000 i fellesutgifter pr mnd i andels-leiligheter. Man kunne leid en leilighet for det samme eller mye mindre.

Går de pengene ''ut vinduet''? Blir leiligheten, la oss si den koster 1million, verdt mer? 

Viss totalgjelden for borettslaget er på 2millioner, hva skjer når det er nedbetalt?

Har lest at det ikke blir omgjort til selveier, men de vil ta opp nytt lån siden det trolig må vedlikeholdes. Altså at man aldri blir kvitt det.

 

Om man har betalt 100.000 av fellesutfigtene. Altså før det har gått 1 år har man betalt det, vil leiligheten være verdt 1,1million om man selger den? Sett vekk i fra markedes prisvekst/fall.

 

Kan alle bli enig om å gjøre et borettslag om til selveier, slik at fellesutgifter blir lavere. Så blir gjelden man har nedbetalt gjort leiligheten like mye verdt som selveier. 

Pris: 1.000 000 Fellesgjeld: 2.000 000 = boligen blir verdt 3.000 000 når det er nedbetalt?

Anonymous poster hash: 47ae0...cde

[AnonymBruker]

Det er omtrent som et vanlig lån, og hvis fellesgjelden blir betalt ned kan leien også settes ned. Det er opp til hver enkelt budgiver å avgjøre hvor mye den er verd med og uten lån, men for meg ville det vært det samme om det var fellesgjeld eller min personlige gjeld.

Anonymous poster hash: eb9d4...e3c

[AnonymBruker]

Lavt innskudd og høy fellesgjeld er ofte forklaringen på at fellesutgiftene er høye.

Verdistigning på boligen sammen med andre forhold kan gjøre dette til god butikk. De aller fleste borettslagsboliger med høy fellesgjeld og høye felleskostnader har IN ordning. Man kan velge selv hvor mye en vil redusere fellesgjelden på egen bolig og dertil egne felleskostnader.

Anonymous poster hash: 8709d...342

[Gjest Blondie65]

Hvis man betaler 10.000 i fellesutgifter er det noe feil en plass. Det som mest sannsynlig er saken er at leiligheten er finansiert med en andel av fellesgjeld. Dvs at avdrag og renter er en del av de månedlige innbetalingene til borettslaget.

Et nytt lån for vedlikehold vil neppe være av samme størrelse.

Man kan vedta at borettslaget skal gjøres om til selveier. Men det er dyrt.

[AnonymBruker]

Jeg tror nok TS har misforstått hva fellesutgiftene i dette tilfellet faktisk er ment å dekke. Du får det jo til å høres ut som det er snakk om et leieforhold.

 

Jeg lurer også på om TS har misforstått hva en andelsleilighet faktisk er for noe. Greit nok, du eier kanskje ikke leiligheten du faktisk bor i sånn rent formelt sett - du får en bruksrett. Men i praksis så er det jo ingen stor forskjell. Og du kjøper deg jo inn i borettslaget, så om du eier din egen selveierleilighet, eller eier f.eks. 1/140 av hele borettslaget, der din leilighet består av 1/140, så er det jo egentlig hipp som happ.

 

Videre virker det som TS tror at man i et borettlag tar opp nye lån og vedlikeholder bygningsmassen bare for moro skyld? Det er jo ikke slik at en selveierleilighet ikke har vedlikeholdskostnader.

Anonymous poster hash: 3ab24...642

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva jeg spurte om og hva jeg fikk svar på.

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=64860689&searchclickthrough=true

fant dette i farten.

La oss si jeg har bodd der i 15 år og dermed betalt ca 1.6million i felleskostnader. +eget lån

 

Prisantydning: 2.5 millioner

Fellesgjelden er på 1.6millioner.

 

Totalpris: 4.100.000

Koster leiligheten 4.1mill, bare at 1.6 finansieres av borettslagslånet, som du overtar? Og 2.5 finansieres av ditt eget banklån?

Så når man har nedbetalt hele lånet så er verdien 4.1millioner + eventuell markedsvekst/fall.

Så etter 15 år vil man bare betale eiendomsskatt, kommunale avgifter, strøm og slik som vanlige selveier leiligheter har.

 

Så fellesgjelden går ikke ut vinduet som jeg egentlig trodde? Det er bare et lån på din egen leilighet når du kjøper, til å nedbetale den leiligheten+ lønn til borettslagsstyret og vanlige avgifter?   

Vet ikke om jeg forklarte på en grei nok måte.

Anonymous poster hash: 47ae0...cde

[AnonymBruker]

Det spørs jo helt hva pengene faktisk går til. Jeg betaler ca. 5000 i felleskostnader i min leilighet, men over 3000 av dette går til å betjene min andel av fellesgjelden. Og da hadde det jo vært det samme om de 3000 gikk på et privat lån. Og har man da betalt, si 100.000 i avdrag innen man selger igjen, så vil man jo få disse igjen i salgsprisen. 

 

Ellers føler jeg mange misforstår hva fellesutgifter faktisk er. "Husleie" som mange kaller det er veldig misvisende. De ca. 2000 jeg betaler i direkte driftsutgifter dekker TV-pakke, kommunale avgifter, byggforsikring, strøm og vask i fellesgang/parkeringsanlegg/utendørs og lignende fellesting. Dette er kostnader som er knyttet til det å eie bolig generelt, og hadde blitt tilnærmet samme utgift om jeg bodde i et sameie, eller eide en enebolig. 

Anonymous poster hash: ff82d...d4e

[AnonymBruker]

 

Det spørs jo helt hva pengene faktisk går til. Jeg betaler ca. 5000 i felleskostnader i min leilighet, men over 3000 av dette går til å betjene min andel av fellesgjelden. Og da hadde det jo vært det samme om de 3000 gikk på et privat lån. Og har man da betalt, si 100.000 i avdrag innen man selger igjen, så vil man jo få disse igjen i salgsprisen. 

 

Ellers føler jeg mange misforstår hva fellesutgifter faktisk er. "Husleie" som mange kaller det er veldig misvisende. De ca. 2000 jeg betaler i direkte driftsutgifter dekker TV-pakke, kommunale avgifter, byggforsikring, strøm og vask i fellesgang/parkeringsanlegg/utendørs og lignende fellesting. Dette er kostnader som er knyttet til det å eie bolig generelt, og hadde blitt tilnærmet samme utgift om jeg bodde i et sameie, eller eide en enebolig. 

Anonymous poster hash: ff82d...d4e

 

da forstår jeg.

Jeg trodde at staten eller private firma eide en hel blokk med leiligheter og solgte leiligheter billigere mot å få lønn eller noe pr måned. 

Så den eneste logiske grunnen til at folk kunne gå med på det var at de da eide noe. Slik at de kunne male og innrede som de ville, og ha husdyr. 

Hva skulle man gjort uten kvinneguiden 

Anonymous poster hash: 47ae0...cde

[AnonymBruker]

 

Vet ikke helt hva jeg spurte om og hva jeg fikk svar på.

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=64860689&searchclickthrough=true

fant dette i farten.

La oss si jeg har bodd der i 15 år og dermed betalt ca 1.6million i felleskostnader. +eget lån

 

Prisantydning: 2.5 millioner

Fellesgjelden er på 1.6millioner.

 

Totalpris: 4.100.000

Koster leiligheten 4.1mill, bare at 1.6 finansieres av borettslagslånet, som du overtar? Og 2.5 finansieres av ditt eget banklån?

Så når man har nedbetalt hele lånet så er verdien 4.1millioner + eventuell markedsvekst/fall.

Så etter 15 år vil man bare betale eiendomsskatt, kommunale avgifter, strøm og slik som vanlige selveier leiligheter har.

 

Så fellesgjelden går ikke ut vinduet som jeg egentlig trodde? Det er bare et lån på din egen leilighet når du kjøper, til å nedbetale den leiligheten+ lønn til borettslagsstyret og vanlige avgifter?   

Vet ikke om jeg forklarte på en grei nok måte.

Anonymous poster hash: 47ae0...cde

 

 

Her er du inne på det, ja.

 

Gadd ikke klikke meg inn på linken, men kan illustrere med min leilighet noe forenklet: Den var taksert til ca. 2.000.000. Samtidig hadde den en fellesgjeld på ca. 800.000. Ergo betalte jeg 1.200.000. Nå har jeg nærmere 650.000 i fellesgjeld igjen. Så når jeg selger vil den ha en takst på 2.000.000, minus 650.000, og dermed selges til 1.350.000. (Hvis vi ser vekk fra evt. boligprisutviklinger her for enkelthetens skyld).

 

Når fellesgjelden er nedbetalt vil jo da fellesutgiftene synke, forutsatt at borettslaget ikke tar opp mer lån. Dette kan jo være aktuelt ved opppussing, rehablitering og vedlikehold og den slags. Men igjen, det er jo en utgift knyttet til det å eie bolig generelt, og ikke særegent for borettslag. Synes egentlig det har vært en ganske grei ordning, for da slipper man å "styre" med å finansierie sin del av utgiftene på egenhånd. 

 

Hva fellesutgiftene går til mer konkret skal du forresten kunne få info om av megler, altså hvor mye går til X, Y, lånet osv.

Anonymous poster hash: ff82d...d4e

[Gjest Halvveis]

Du får ikke rentefradrag på fellesgjelden. Så for hver 1000 lapp du betaler i rente så taper du 280 kr i forhold til å ha et vanlig boliglån.

[AnonymBruker]

Du får ikke rentefradrag på fellesgjelden. Så for hver 1000 lapp du betaler i rente så taper du 280 kr i forhold til å ha et vanlig boliglån.

Det tror jeg er feil. REntefradrag får man jo som utgangspunkt på alle renteutgifter, uavhengig av om lånet er i DNB, fellesgjeld eller hos mor. http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/tema-og-fradrag/Lan-formue-og-aksjer/Fradrag-for-gjeldsrenter-rentefradrag/

 

Anonymous poster hash: ff82d...d4e

[Gjest Halvveis]

 

ok

Endret 5. oktober 2015 av Halvveis

[AnonymBruker]

Så lenge borettslaget er med i sikringsfond, er det ikke noe problem med fellesgjeld ibseg selv. Høy fellesgjeld er ofte synonymt med omfattende rehabilitering av bygningsmassen, og totalprisen er gjerne ganske lik.

Det er imidlertid lurt å sjekke rentene på fellesgjelden. Er den bundet med høy rente, uten mulighet for individuell nedbetaling blir det ofte litt dyrere enn f.eksempel renten man får som ung boligkjøper.

Et eldre borettslag uten fellesgjeld bør man ofte undersøke litt ekstra. Er det slik at vedlikehold er utsatt og det plutselig kan oppstå akutt behov for både fasadeoppussing og rørfornying? Det kan fort bli mye ekstra penger og gjøre leiligheten mye dyrere i løpet av kort tid.

Anonymous poster hash: cc261...085

[AnonymBruker]

Øh, verdien av fellesgjelden blir jo redusert med den andelen av innbetalinger av fellesgjeld som går til å dekke avdragene til fellesgjelden. Så om man f. eks. har 10.000 i fellesgjeld, så er det f. eks. 7000 som er avdrag og renter, og 3000 som går til øvrige utgifter som kommunale avgifter, strøm, vaktmester og andre utgifter som ikke er relatert til betjening av lån. I forkant må man jo selvfølgelig undersøke borettslagets økonomi slik at en ser at fellesgjeld faktisk betales ned og at det ikke bruker penger på "tull". I tillegg er det lurt med sikringsordning og IN ordning. 

Anonymous poster hash: 833ab...30e