Vennskap - er jeg en dårlig venn?

[AnonymBruker]

Håper jeg kanskje kan få noen råd her.

 

Jeg er det man trygt kan kalle introvert, jeg elsker alenetid og blir sliten av for mye sosial aktivitet. Men det betyr ikke at jeg aldri vil være sammen med mennesker, jeg har behov for venner jeg også.

 

Men de fleste jeg kjenner er ikke som meg, mange vil finne på noe ganske ofte, mye oftere enn det jeg egentlig kjenner at jeg har energi til. Jeg er student og er på skolen fire ganger i uka, jeg har venner i klassen og har alltid noen å sitte sammen med i forelesningene, synes det er et koselig miljø på skolen og føler egentlig at jeg får dekt mitt sosiale behov de dagene jeg er på skolen. Når jeg kommer hjem liker jeg å ha litt tid for meg selv og har egentlig ikke noe behov for å treffe andre.

 

Når andre spør om vi skal finne på noe, så sier jeg som regel "ja", selv om jeg ikke har det store behovet, jeg synes egentlig det er nok å finne på noe en gang i uka utenom skoletid, men i det siste har det blitt mye mer, og jeg merker at det blir litt mye.

 

Og så er det jo det at det alltid er andre som spør meg om vi skal finne på noe, det er så å si aldri jeg som tar initativ, og det handler jo om at jeg elsker den lille alenetiden jeg har, men det får meg til å føle meg som en dårlig venn. Skal jeg spørre folk om å treffes selv om jeg egentlig ikke har lyst? Selv om jeg blir sliten av det?

 

Jeg synes det er så vanskelig og jeg har opplevd for ei stund siden at ei venninne "slo opp" med meg fordi jeg ikke hadde tid nok til henne. Selv om jeg trives godt alene, så vil jeg ikke være helt alene heller.

Anonymous poster hash: 3fa98...db7

[AnonymBruker]

Det er best å være helt ærlig. Når folk vet hvorfor, er det lettere å akseptere at dere ikke møtes så ofte.

Anonymous poster hash: 15ea8...f14

[Shneppi]

Huff, jeg er akkurat som deg! Føler også jeg liksom har brukt opp min sosiale kvote enten jeg er på jobb eller skole. Ytterst sjeldent jeg tar initativ til noe som helst. Sliter av og til på samvittigheten da de venninnene jeg har er av typen som ringer/vil finne på noe/melder hele tiden, jeg blir gaaal! De er av typen som får energi av å være med andre, jeg blir bare tappet.

Og så klager de på at jeg er kjedelig, aldri vil finne på noe, aldri har tid til dem. Forrige uke f.eks var jeg på skolen 3 dager og ca 10 timer hver gang (enten i timer eller i grupper), jobb 2 dager (kundekontakt hele dagen) på 8 timer og deretter fest på Lørdagen (jeg var edru). Fikk "kjeft" for at jeg helst ville bruke Søndagen alene på å slappe av/lade opp batteriene.

Folk er forskjellige. Heldigvis er det flere som forstår det, så det hjelper å være åpen selv om noen kan oppfatte det som latskap eller dårlige sosiale antenner. Det får være deres problem:) bedre det enn å konstant lyve og finne på historier for å slippe unna. Jeg selv er flink med andre mennesker pg har ingen problemer med å snakke med og bli kjent med andre mennesker, men stort sett kunne jeg ønske jeg heller kunne slippe.

[AnonymBruker]

Jeg også er helt lik deg.. Hadde en kjempekrangel med bestevenninna mi pga det der for litt siden. Da jeg prøvde å forklare at jeg trenger tid for meg selv og ikke orker være sosial hver eneste dag, ble hun bare sur og sa jeg var så egoistisk og selvsentrert....

Etter noen mnd uten å prate med hverandre så er det tilbake der det var igjen nå, så kjenner jeg begynner å bli sliten av det.

De andre vennene mine tar egentlig ikke så veldig mye kontakt, så det er jo litt deilig å slippe å måtte si nei hele tiden, men også litt synd at det alltid er jeg som må ta kontakt. Men ja, man føler seg kjip når folk spør og man nesten alltid sier nei, så til slutt så gir de jo opp og slutte helt å spørre så jeg skjønner jo det og.
 

Jeg har i hvert fall ingen problemer med at andre sier nei osv, sålenge det ikke blir HVER gang jeg spør. Som jeg sa til hun venninnen min som jeg kranglet med, så er det ikke sikkert jeg er "riktig" bestevenninne for hun lengre når hun har ett så stort behov for å være sosial hele tiden, for det greier ikke jeg uten at det går negativt utover meg og da er det ikke ett sunt vennskap å ha.

Hvis du ikke vil være med noen så syntes jeg ikke du skal det heller Jeg tar gjerne en "frihelg" innimellom der jeg kun er med meg selv og gjør ting jeg har lyst til, alene. Det er veldig deilig!

Anonymous poster hash: 2ef3d...f36

[Erazor]

Det kan være en utfordring å ha forskjellige behov for sosial kontakt. Jeg tror at det er viktig å kommunisere grunnen til at man ikke ønsker å ha så mye kontakt, slik at det ikke blir oppfattet som uvilje.

 

Behov går begge veier, og vennskap må pleies. Dersom ingen av dere får dekket sine behov (dine for å være alene, vennenes for å være sosiale), betyr ikke nødvendigvis dette at noen av dere er dårlig venner, bare at dere ikke er 100% kompatible. Da vil gjerne venner med stort behov for kontakt søke andre som også har dette behovet, og på sikt risikerer man at man glir fra hverandre, ettersom man får forskjellig omgangskrets. Dette er det viktig å være bevisst på.

[AnonymBruker]

Ekstroverte og introverte har alltid hatt problemer med nettopp dette. Og da er det viktig at du forteller at du er introvert.

Jeg er samboer, og syes det kan bli for mye med venner. Jeg har flere nære venner, og de respekterer at jeg ikke alltid klarer å møte de, eller i det hele tatt ta telefonen når de ringer. Da ringer de gjerne dagene etter eller uken etter.

Å være introvert kan være slitsomt, sa fordi Ekstroverte ikke klarer å sette seg inn i din personlighet.

Men å si ifra om hvorfor du ikke alltid ønsker det, hjelper vennene til å forstå. Du er ikke en dårlig venn! Aldri tro at du er en dårlig venn. Mennesker er forskjellige.

Anonymous poster hash: b2871...b29

[AnonymBruker]

Jeg er nærmest ekstremintrovert. Jeg blir kjempesliten av å være sammen med folk, og trenger mye stillhet og alenetid og ro. 

 

Jeg har kuttet ut enkelte venner fordi de til slet meg ut med å skulle treffes hele tiden. Det føltes som slitsomt mas og press når de meldte meg flere ganger i uken og skulle treffes hele bidige tiden. Jeg har kanskje energi til å treffe venner 1-2 ganger i uken. Mer orker jeg ikke. 

 

Utenom kjæresten er jeg sosial på kampsporttrening 3 ganger i uken. Ellers har jeg en venninne jeg treffer max 1 gang i måneden, det går til tider 2-3 måneder mellom hver gang vi snakkes/sees, og en kamerat jeg treffer for en kaffe kanskje 2 ganger i måneden. Det er nok for meg..

 

Jeg er åpen om hvorfor jeg er som jeg er. Jeg er introvert, og når jeg takker nei til invitasjoner er det fordi jeg ikke orker, jeg er sliten, og det har ikke noe med dem personlig å gjøre.

Anonymous poster hash: a4679...62b

[AnonymBruker]

Håper jeg kanskje kan få noen råd her.

Jeg er det man trygt kan kalle introvert, jeg elsker alenetid og blir sliten av for mye sosial aktivitet. Men det betyr ikke at jeg aldri vil være sammen med mennesker, jeg har behov for venner jeg også.

Men de fleste jeg kjenner er ikke som meg, mange vil finne på noe ganske ofte, mye oftere enn det jeg egentlig kjenner at jeg har energi til. Jeg er student og er på skolen fire ganger i uka, jeg har venner i klassen og har alltid noen å sitte sammen med i forelesningene, synes det er et koselig miljø på skolen og føler egentlig at jeg får dekt mitt sosiale behov de dagene jeg er på skolen. Når jeg kommer hjem liker jeg å ha litt tid for meg selv og har egentlig ikke noe behov for å treffe andre.

Når andre spør om vi skal finne på noe, så sier jeg som regel "ja", selv om jeg ikke har det store behovet, jeg synes egentlig det er nok å finne på noe en gang i uka utenom skoletid, men i det siste har det blitt mye mer, og jeg merker at det blir litt mye.

Og så er det jo det at det alltid er andre som spør meg om vi skal finne på noe, det er så å si aldri jeg som tar initativ, og det handler jo om at jeg elsker den lille alenetiden jeg har, men det får meg til å føle meg som en dårlig venn. Skal jeg spørre folk om å treffes selv om jeg egentlig ikke har lyst? Selv om jeg blir sliten av det?

Jeg synes det er så vanskelig og jeg har opplevd for ei stund siden at ei venninne "slo opp" med meg fordi jeg ikke hadde tid nok til henne. Selv om jeg trives godt alene, så vil jeg ikke være helt alene heller.

Anonymous poster hash: 3fa98...db7

Bra at du går inn i deg selv og reflekterer over dette. Mener at du ikke skal henge med venner om du ikke føler behov, lytt til deg selv. Vær ærlig mot dine venner om at du har behov for å være alene.

Anonymous poster hash: aeee9...225