oppfølgng etter sa

[Kipa]

Fikk lyst til å høe litt hvordan andre har opplevd det etter en spontan abort. Hvordan ble dere fulgt opp på sykehuset?

Limer inn fra dagboka mi;

"Jeg fikk ingen tilbud om smertestillende, noe å sove på, noen å snakke med, jeg fikk ikke dusja Og heller ingen mat...

Dette hadde jeg faktisk på en eller annen måte glemt..og når man er midt oppe i det, er man selv litt spak..

Fikk jo såklart ikke sove..hadde vel ikke gjort noe om jeg fikk hjelp til det. Ingen sa et ord om det som faktisk hadde skjedd. Legen dagen etter sa, for du har jo hatt en s.a, men det har du vel blitt fortalt...Nei.. Jeg skulle faste den natten tilfelle utskraping, den er grei- men klokka halv ni var det avgjort at jeg ikke trengte det..og ved tolv kom mannen og henta meg..men det verste er at jeg ikke fikk dusja...det var ingen dusj på doen som hørte til rommet, men en plakat om sånn som det er på barsel og føden, sånn hånddusj, men ingen dusj..bare plakat...jeg ville ikke bry noen etter sur megge som kom da jeg plinga og måtte tisse...hadde fått beskjed på natta at jeg ikke fikk gå oppe alene, derfor plinga jeg. det kunne ikke hun skjønne...

jeg dusja såklart da jeg kom hjem...men.."

Har hørt om flere som har opplevd dette og lurer på om dette er ren praksis..

For det første da mannen min ringte legevakten fikk vi ikke komme, legen skulle ringe tilbake noe hun ikke gjorde. Da jeg kom inn til henne, for vi dro jo bare. jeg hadde så smerter at jeg trodde jeg skulle dø... ville hun sende meg hjem , hun lurte litt på om jeg hadde smertestillende hjemme. Hvorfor tror man at en oppsøker en legevakt?? :evil: Men jeg fikk da komme på sykehuset etterhvert. Hun gjorde ingenting..ikke sjekket blodtrykk engang. og blodet rant av meg..det er ikke overdrevet heller, for buksa var helt rød..overalt..

Jeg vurderer nå å klage, både på legen på legevakt og på behandlingen på sykehuset..

Det er tross alt ganske traumatisk, selvom mange går igjennom dette. Får ikke alle helsepersonell lære om empati, osv..

[Gjest Ninakanin]

Vet du hva, dette var trist å lese. Jeg er ung, bare 22, og har ingen erfaring med s.a. Jeg håper virkelig at du vil klage, selv om jeg ikke tror at det vil hjelpe (sykehus er vanskelige å få "knekken" på. Har desverre myyye eksempler på tabber i familien min).

Rystende..

*klem*