Eldre bror som sliter på familien

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har en bror som er 36 år gammel og har to små unger sammen med sin samboer.

Tingen er at kjæresten til broren min stikker stadig av om kveldene, hun tar ikke telefonen og har for lang tid siden sakt at hun ikke vil de skal være i et forhold lenger. Hun bryr seg ikke om barna sine, er bare opptatt av å se på mobilen og har gitt klar beskjed at hun verken liker meg eller moren min, vil ikke ha noe mer med oss å gjøre noe mer sier hun. Barnevernet er blitt involvert, fordi hun har pådratt seg oppmerksomhet fra naboer og lignende. Hun engasjerer seg svært lite i barna, som er 1 og 2 år gammelt, og det har hendt hun må ringe broren min for å spørre hva de egentlig liker å spise når hun er alene med dem. Slik har det pågått i et år nå.

Jeg og mine to eldre søstre har gitt han råd, og sier han må komme seg bort. Vi har tilbudt han å bo hos oss, og det samme har mamma gjort.

Broren vår vil ikke høre på hva vi sier, men sitter fremdeles å klager over hvor fælt han har det og ringer stadig til moren vår som er over 60 år for å klage. Han ringer ofte midt på natta, fordi han ikke får sove, og venter ikke til neste morgen. Han har for tiden ikke arbeid, men er en veldig god far som har tilbrakt hver eneste dag med sønnene sine, når de er syke/ikke har hatt barnehageplass.

Når vi prøver å si at han må ta seg sammen og ikke godta å bli behandlet slik, så blir han veldig sint. Han slår seg vrang, og spesielt det at han sliter på moren vår, ved å ikke ta hensyn til nattesøvnen hennes (hun skal tidlig opp på jobb om morgenen), det plager meg virkelig. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre, men nå har vi holdt på i over et år og støttet ham, men han hører ikke på hva vi sier uansett.. Han velger å ikke gi opp, selv om samboeren hans har lyst til å avslutte forholdet.

Men det kan ikke forsette slik, det går utover humøret på hele familien, det sliter enormt på moren min. Han tåler ikke å høre fra oss at han bare må gå, og ta med seg ungene. Hun har tidligere sakt at hun ikke vil ha foreldrerett heller, bare så det er sakt. Alt i alt, veldig merkelig. Hva skal vi gjøre?

Anonymous poster hash: cf91c...f6d

[Blackbird]

Hei. Jeg har en bror som er 36 år gammel og har to små unger sammen med sin samboer.

Tingen er at kjæresten til broren min stikker stadig av om kveldene, hun tar ikke telefonen og har for lang tid siden sakt at hun ikke vil de skal være i et forhold lenger. Hun bryr seg ikke om barna sine, er bare opptatt av å se på mobilen og har gitt klar beskjed at hun verken liker meg eller moren min, vil ikke ha noe mer med oss å gjøre noe mer sier hun. Barnevernet er blitt involvert, fordi hun har pådratt seg oppmerksomhet fra naboer og lignende. Hun engasjerer seg svært lite i barna, som er 1 og 2 år gammelt, og det har hendt hun må ringe broren min for å spørre hva de egentlig liker å spise når hun er alene med dem. Slik har det pågått i et år nå.

Jeg og mine to eldre søstre har gitt han råd, og sier han må komme seg bort. Vi har tilbudt han å bo hos oss, og det samme har mamma gjort.

Broren vår vil ikke høre på hva vi sier, men sitter fremdeles å klager over hvor fælt han har det og ringer stadig til moren vår som er over 60 år for å klage. Han ringer ofte midt på natta, fordi han ikke får sove, og venter ikke til neste morgen. Han har for tiden ikke arbeid, men er en veldig god far som har tilbrakt hver eneste dag med sønnene sine, når de er syke/ikke har hatt barnehageplass.

Når vi prøver å si at han må ta seg sammen og ikke godta å bli behandlet slik, så blir han veldig sint. Han slår seg vrang, og spesielt det at han sliter på moren vår, ved å ikke ta hensyn til nattesøvnen hennes (hun skal tidlig opp på jobb om morgenen), det plager meg virkelig. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre, men nå har vi holdt på i over et år og støttet ham, men han hører ikke på hva vi sier uansett.. Han velger å ikke gi opp, selv om samboeren hans har lyst til å avslutte forholdet.

Men det kan ikke forsette slik, det går utover humøret på hele familien, det sliter enormt på moren min. Han tåler ikke å høre fra oss at han bare må gå, og ta med seg ungene. Hun har tidligere sakt at hun ikke vil ha foreldrerett heller, bare så det er sakt. Alt i alt, veldig merkelig. Hva skal vi gjøre?

Anonymous poster hash: cf91c...f6d

Jeg syns ikke det høres ut som om han har fokus på ungene heller. Forstår at han er fortvilet og desperat etter at det skal ordne seg med kjæresten. Men om barnevernet er inne i saken så håper jeg de tar en kikk på hvordan ungene har det med far også ikke bare mor... om han ringer mamma midt på natten så høres han ikke helt frisk ut spør du meg

[AnonymBruker]

Uff, hørtes ikke bra ut. Veldig slitsomt med andres familieproblemer.. Si til ham at han må være voksen og ordne opp i egne problemer

Anonymous poster hash: 3f1c5...82e

[AnonymBruker]

Her hadde det vært interessant å høre barnemors syn på saken.

 

Håper barnevernet ser på hele situasjonen, ikke lar seg manipulere av noen, at styret roer seg for familien din (synes forresten moren din kan blokkere nummeret hans om natta) og at ting løses til det beste for barna.

Anonymous poster hash: 53413...5db