Ivrig kollega...

[Gjest Anonymous]

Jeg har fått en ny kollega. Jobbet i lag i 3 mnd. Han er en muntrasjonskilde, alltid godt humør, og alltid en god replikk på lager. Nå er han ganske ivrig til å oppsøke meg med små og store spørsmål ang. jobben, da han er mer uerfaren enn meg. Jeg syns kanskje det blir litt mye til tider, for jeg har mye å gjøre. I tillegg til at han kommer inn på kontoret mitt kanskje 10 - 15 ganger i løpet av dagen for å spørre om noe eller fortelle noe, sender han meg vitser og mer personlige meldinger om hva han gjør, har gjort og skal gjøre, flere ganger om dagen. Det er morsomme vitser (grove) og hyggelige meldinger, men det blir liksom litt for "too much" syns jeg... Vet ikke om det er rimelig av meg å føle at det blir litt for mye kontakt. Han er hyggelig, og aldri direkte flørtete... Er jeg for streng? Eller for snill? Skal jeg la ham holde på slik, eller si i fra at jeg syns det blir for mye?? Er usikker på hvordan han ville reagere på det. Kanskje bli fryktelig sår.. Er dette slikt jeg bare må leve med, kanskje. Vil bare si at noe av grunnen til at jeg er litt vàr på for mye interesse fra en kollega, er at jeg har brent meg på dette før, så kanskje jeg legger for mye i det.

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde ikke orket å få så masse meldinger fra en kollega i tillegg til mye kontakt på jobb. Det er snakk om å skille mellom privatliv og jobb her. Du får nok manne deg opp til å snakke med ham om dette. Iallefall må du ikke svare ham på meldingene, så kanskje han tar hintet.

[Gjest gjest1]

Det er kjempeskummelt å være ny på en arbeidsplass, og da er det lett å suge seg på en vennlig sjel. Blir det så mye at det går utover ditt eget arbeid, synes jeg du godt kan si ifra. Og gjør det helst nå, før du blir så irritert at du glefser til og biter av ham hodet.

Fortell ham i en vennlig, men saklig tone, at du har en del å gjøre selv og selv om du er glad for å kunne hjelpe, så hadde det vært fint om han kanskje kunne samle opp spørsmålene i løpet av dagen istedet for å komme til deg med en gang. Si at når du er på jobb, så har du ikke tid eller føler ikke det er riktig å bruke arbeidstiden på å lese vitser og meldinger hele tiden. Eller noe tilsvarende.

[Gjest Anonymous]

Slutt å svare på private henvendelser på mail osv. Skyld på at du er veldig opptatt dersom han konfronterer deg med det.

Når han kommer inn på kontoret ditt for tredje gang den dagen med et jobbrelatert spørsmål, spør pent om dere kan ta det senere, fordi du er opptatt og trenger å fokusere på egen jobb.

Dersom han etter noen uker ikke tar hintet, kan du jo snakke med ham. Men det er gode sjanser for at denne fyren rett og slett synes dere har en flott tone og er helt intetanende om at du synes det blir for mye. Detkan være tøt å begynne i ny jobb, og det er veldig godt med en støttespiller og venn, noe han ser ut til å tro han har funnet i deg.

Stiller du deg mer utilgjengelig, vil han kanskje gå til andre for hjelp og støtte.

Jeg synes du skal forsøke denne mer stillferdige måten å få igjennom hva du ønsker å si, før det går til en konfrontasjon. Det kan hende han blir veldig såret om noe slikt ommer "som lyn fra klar himmel"...

[Lovvi]

Er helt enig med gjest over her. Prøv å hinte på en forsiktig måte. Det er nok lettere hvis han på egen hånd skjønner at han er nødt til å begrense seg. Og det skjønner han forhåpentligvis ved at du gjør deg litt mer utilgjengelig. Ikke svar på private mailer, si at du har så mye å gjøre at du må prioritere jobbmailer. Gjør deg litt opptatt når han kommer inn på kontoret. Si at du er nødt til å ta et par telefoner, eller at du har en sak som det haster med å få gjort ferdig.

[Varja]

Enig med de andre her at du bør prøve å formidle det først uten å si fra direkte. For eksempel behøver du ikke svare på personlige meldinger i arbeidstiden. Det gjør jeg faktisk aldri selv. Har en egen e-post for privatmail som jeg logger på engang i lunsjen for å se om det er noe viktig der, og ellers bare når jeg er hjemme. Private tekstmeldinger svarer jeg heller aldri på i arbeidstiden. Får likevel av og til vitser og slikt som er sendt til alle, men det er heldigvis ikke så mye.

Når det gjelder jobbrelaterte avbrytelser er det jo verre. Man vil gjerne hjelpe kollegaer, særlig ny som trenger mye veiledning i starten, men jeg forventer at han/hun respekterer min tid. I det siste har jeg også hatt problemer med en ny kollega som ikke ser ut til å tenke på at jeg også har mitt å gjøre. Hun avbryter meg konstant. Noen ganger er det berettiget og jeg hjelper jo da gjerne, men ofte kunne hun åpenbart funnet ut av dette selv med minimal insats. For eksempel kan hun finne frem et dokument selv når jeg tidliger i uken har vist henne hvordan hun søker i arkivet. Likevel spør hun meg isteden. Jeg har også laget en bruksanvisning for en spesiell prosedyre som jeg vet er komplisert for nye å sette seg inn i. Likevel spør hun meg for hun "har ikke tid til å lese bruksanvisninge". Da klarte jeg faktisk ikke la vær å bli irritert. Det hjalp i ca 3 timer, så var det pånn igjen :veldigsur:

Men, jeg har jo tro på at ting ordner seg. Jeg regner med det synker inn etterhvert. Hvis jeg konsekvent skiller mellom det jeg anser som nødvendige avbrytelser og er hjelpsom da, og samtidig avviser ting jeg mener hun kan finne ut selv.