Ned i vekt med "ordentlig mat"

[AnonymBruker]

God aften kvinneguidere! Jeg er vel det man kan kalle en jojo-slanker, da jeg ofte går litt opp eller ned i vekt ettersom hva jeg prioriterer. Nå har jeg brukt våren og sommeren på å gå ned ca 10 kg etter en litt usunn vinter, og har 5 kg igjen før jeg er på trivselsvekt. (173 cm- ønsker å veie 65 kg)

Jeg har så langt telt kalorier, spist mest mulig lett-produkter for dermed å kunne spise større mengder, og prøvd å fylle opp mest mulig med frukt og grønt.

Nå skjer det oftere og oftere at jeg sprekker, har kjøpt godteri hver dag i det siste, og er ofte helt gal etter noe usunt å putte i munnen. Men så kom jeg på at dere skriver mye her inne om å gå ned i vekt/ holde vekten ved å spise ordentlig mat- altså ikke lettprodukter, og at ved å gjøre det mister man lysten på noe søtt hele tiden.

Det blir snakket om å bruke smør istedenfor margarin, H-melk istedenfor ekstra lett, egg, makrell i tomat, ost ol. istedenfor lett, mager eller light ditten og datten. Og at ved et sånt kosthold vil man bli mettere, ha mer energi og ikke så stor lyst på usunne ting.

Så, jeg tenkte å gi det et forsøk, men trenger litt hjelp. Må det være de feteste produktene av absolutt alt? Jeg liker f.eks lett og ekstra lett melk veldig godt, men ikke H-melk.

Bør jeg fortsette å telle kalorier? Jeg ser ikke for meg at kroppen skjønner forskjellen, og at hvis jeg spiser samme mengder som før med fete produkter havner jeg sikkert på 5000 kcal per dag. (jeg trener, men ikke SÅ mye!) jeg vet ikke helt om jeg klarer å stole på sultfølelsen.

Hva gjør man når man har spist nok, men har lyst på mer? Spiser noe kalorifattig som grønnsaker med dip, eller et lite stykke sjokoladekake f.eks, laget med egg, fløte, smør osv. Og hvis man skal variere mellom lettprodukter og vanlige, hvordan finner man balansen, slik at det ikke blir for mye, men at man samtidig får den effekten jeg er ute etter?

Phew! Beklager rotete innlegg, er litt sent, men ville bare få ut innlegget jeg har tenkt på lenge, før jeg angrer meg.

Anonymous poster hash: 5ccdb...27b

[Gjest Runforit]

Du må fortsatt telle kalorier selv om du går over til lavkarbo, men med mer fett og proteiner så vil du ikke få søtsug, blodsukkerdropp og føle for å spise mer enn du trenger.

Men kroppen og psyken trenger litt tid til å vennes til å spise mindre mengder, men mye mer kaloritett.

Første uken er litt rar fordi du spiser en energitett porsjon og du blir ikke stappmett. Og så blir du ikke sulten på mange timer. Du føler at du burde spise noe fordi psyken er innstil på gammel vane om at du vil ha noe å snackse på, men blodsukkeret dropper ikke og du får ikke noe fysisk behov for å verken snackse eller spise noe søtt.

Før jeg ble gravid så rørte jeg knapt sukker på flere år(økte med karbs pga baby og melk) og det var uten at jeg prøvde engang(var avhengig av smågodt før den tid). Behovet bare forsvant og det smakte ikke godt lenger.

Jeg er aldri sulten mellom måltider, blir ikke hissig og gal av sult lenger, magen er mer stabil og jeg har mer overskudd og energi enn før jeg la om kosten.

[AnonymBruker]

God aften kvinneguidere! Jeg er vel det man kan kalle en jojo-slanker, da jeg ofte går litt opp eller ned i vekt ettersom hva jeg prioriterer. Nå har jeg brukt våren og sommeren på å gå ned ca 10 kg etter en litt usunn vinter, og har 5 kg igjen før jeg er på trivselsvekt. (173 cm- ønsker å veie 65 kg)

Jeg har så langt telt kalorier, spist mest mulig lett-produkter for dermed å kunne spise større mengder, og prøvd å fylle opp mest mulig med frukt og grønt.

Så, jeg tenkte å gi det et forsøk, men trenger litt hjelp. Må det være de feteste produktene av absolutt alt? Jeg liker f.eks lett og ekstra lett melk veldig godt, men ikke H-melk.

Hva gjør man når man har spist nok, men har lyst på mer? Spiser noe kalorifattig som grønnsaker med dip, eller et lite stykke sjokoladekake f.eks, laget med egg, fløte, smør osv. Og hvis man skal variere mellom lettprodukter og vanlige, hvordan finner man balansen, slik at det ikke blir for mye, men at man samtidig får den effekten jeg er ute etter?

Anonymous poster hash: 5ccdb...27b

 

 

 

Jeg er ikke noen ekspert på slanking og de ulike kostholds variantene der ute.. Men ønsker allikevel å dele to tips med deg:

 

1. Det er nok ingen god ide å tvinge i seg noe du ikke liker, da det ofte fører til at man sprekker etterhvert. Jeg mener det beste for varig vektreduksjon er en livsstil-endring og ikke en kortvarig slankekur.

 

2. Det er stor forskjell på 'har lyst på' og 'trenger'. Hvis du vet du har spist nok, men har lyst på mer så lar du være. Det er derfor kalori telling er så effektivt, og viljestyrke er viktig.

Anonymous poster hash: 6c3ed...6da

[Gjest Runforit]

PS: du kan fint drikke lettmelk om du liker det bedre. Man må ikke forby noe på moderat lavkarbo, men fokuset skal være på proteiner og fett.

[Cata]

Tell kalorier. Kalorioppfattelsen er nok på bærtur etter flere runder med "jojo". Spis det du liker så lenge det er noenlunde sunt. Skummet melk er helt OK selv om du velger helfet ost, f.eks.

Når du har spist nok, men har lyst på mer så sjekker du kaloriregnskapet. Er det plass til mer kan du ta litt til, hvis ikke lar du det være. Det er en del av det å "lære seg å spise" på nytt. Vil ha er ofte ikke det samme som må ha.

Endret 4. oktober 2015 av Cata

[Pringle]

Denne tråden roper på meg! Ja, dette er en interessant observasjon. Produkter man skulle tro (har blitt fortalt) skal hjelpe en ned i vekt, gjør det bare vanskeligere! Det kan være forskjellig fra person til person, selvfølgelig, hva slags kosthold og -sammensetning man trives med. Det viktige er at man finner en type kosthold man trives med og mat man liker og som er praktisk å spise i sin egen hverdag.

 

For min egen del har det vært mest effektivt å telle kalorier når jeg skulle ned i vekt - jeg følte at jeg fikk oversikt, informasjon og kontroll på den måten. Det var frigjørende; det overraskende var at det var en læringsprosess: Jeg måtte tro på at jeg ble passe mett når jeg hadde spist det jeg trengte, og at jeg bare ikke var klar over hvordan det kjentes å være passe mett (jeg ble ofte stappmett uten at jeg skjønte hvordan det hadde gått til!). Jeg startet med Grete Roede, men dette ble etterhvert veldig klaustrofobisk (mange regler, tilfeldige føringer - og jeg hadde gjort det før, og gått opp igjen etterpå...), så jeg gikk over til Myfitnesspal. Der var det friere, IIFYM, og "jess, jeg kan spise sjokolade selv om jeg slanker meg!" Men så gikk det etterhvert opp for meg hvilke mengder det var snakk om, og ikke søren om jeg føler meg tilfredsstilt av to mokkabønner - da kan det like gjerne være. 

 

Det er viktig å skille mellom sug og sult - er man sulten, skal man spise, men er man sugen er det vanskelig å la være å spise! Når man har spist godt (nok fullstendig næring i form av mat man liker) over lengre tid, dempes suget veldig, og sulten blir tydeligere, men føles ikke like akutt. (Dette er hva jeg har erfart; din opplevelse kan være en annen.)

 

Noen trenger litt godteri/kaker el.l hver dag og kan kose seg med det uten at det sklir ut. For meg er det nødvendig å ikke ha noe sånt liggende hjemme, jeg ville bare gå og tenke på det og synes synd på meg selv som "ikke kan spise kake". Jeg savner det jo ikke, jeg spiser heller mat som jeg blir mett og fornøyd av. Det virker ikke som sukker i seg selv er problemet, men mengden, konsentrasjonen, sammensetningen, sammenhengen - feks kakao på helmelk, sukker og kakaopulver, pannekaker med hapå, og yoghurt med nøtter og honning er helt uproblematisk. Jeg inntar da også alltid grønnsaker sammen med dette. Kake når jeg er i selskap føles helt naturlig, men ikke i "mitt eget selskap"; ikke nå lenger. De dagene er over.

Endret 4. oktober 2015 av Pringle

[AnonymBruker]

Skal vi se.... Når du bytter ut lett produktene med ordentlig mat, så vil du oppleve at du blir fortere mett, er mett lenger, og mister en del søtsug. Jeg har aldri brydd meg om å telle kalorier, bare tenkt inni meg at "nå gikk en porsjon mat inn, da må en prosjon energi ut" og så beveger jeg meg.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 9c3b3...99a

[Gjest Penelopee]

For meg var det utrolig befriende å kunne gå fra lettprodukter til naturlige fete produkter og slutte med kaloritellingen. Jeg spiser meg passe mett og holder vekten. Anbefaler deg å gå på et av foredragene til Berit Nordstrand eller lese bøkene hennes.

[AnonymBruker]

Takk så mye for svar, dere

Du må fortsatt telle kalorier selv om du går over til lavkarbo, men med mer fett og proteiner så vil du ikke få søtsug, blodsukkerdropp og føle for å spise mer enn du trenger.

Men kroppen og psyken trenger litt tid til å vennes til å spise mindre mengder, men mye mer kaloritett.

Første uken er litt rar fordi du spiser en energitett porsjon og du blir ikke stappmett. Og så blir du ikke sulten på mange timer. Du føler at du burde spise noe fordi psyken er innstil på gammel vane om at du vil ha noe å snackse på, men blodsukkeret dropper ikke og du får ikke noe fysisk behov for å verken snackse eller spise noe søtt.

Før jeg ble gravid så rørte jeg knapt sukker på flere år(økte med karbs pga baby og melk) og det var uten at jeg prøvde engang(var avhengig av smågodt før den tid). Behovet bare forsvant og det smakte ikke godt lenger.

Jeg er aldri sulten mellom måltider, blir ikke hissig og gal av sult lenger, magen er mer stabil og jeg har mer overskudd og energi enn før jeg la om kosten.

 

Jeg hadde egenlig ikke tenkt å gå over til lavkarbo, er veldig glad i brød, pasta, ris, grønnsaker og frukt. Men bare å bruke litt fetere matvarer og satse på at det regulerer seg selv med mindre porsjoner. Men har lest litt om lavkarbo de siste dagene, og det virker jo ikke så dumt, men for en kortere periode for å gå ned de siste kiloene. Men da er det kanskje ingen vits i, og man går vel gjerne opp disse kiloene når man begynner å innføre flere karbohydrater i kostholdet igjen? Dessuten liker jeg veldig godt å jogge og sykle, og er bekymret for at man ikke får nok energi til dette på lavkarbo.

 

 

Jeg er ikke noen ekspert på slanking og de ulike kostholds variantene der ute.. Men ønsker allikevel å dele to tips med deg:

 

1. Det er nok ingen god ide å tvinge i seg noe du ikke liker, da det ofte fører til at man sprekker etterhvert. Jeg mener det beste for varig vektreduksjon er en livsstil-endring og ikke en kortvarig slankekur.

 

2. Det er stor forskjell på 'har lyst på' og 'trenger'. Hvis du vet du har spist nok, men har lyst på mer så lar du være. Det er derfor kalori telling er så effektivt, og viljestyrke er viktig.

Anonymous poster hash: 6c3ed...6da

 

 

 

Tell kalorier. Kalorioppfattelsen er nok på bærtur etter flere runder med "jojo". Spis det du liker så lenge det er noenlunde sunt. Skummet melk er helt OK selv om du velger helfet ost, f.eks.

Når du har spist nok, men har lyst på mer så sjekker du kaloriregnskapet. Er det plass til mer kan du ta litt til, hvis ikke lar du det være. Det er en del av det å "lære seg å spise" på nytt. Vil ha er ofte ikke det samme som må ha.

 

Så egentlig blir det ikke noen stor endring der da? Man må fortsatt ha viljestyrke og "nekte seg selv" en ekstra porsjon, sjokolade i butikken osv? Men suget blir kanskje mindre, og da er det vel litt lettere

 

Denne tråden roper på meg! Ja, dette er en interessant observasjon. Produkter man skulle tro (har blitt fortalt) skal hjelpe en ned i vekt, gjør det bare vanskeligere! Det kan være forskjellig fra person til person, selvfølgelig, hva slags kosthold og -sammensetning man trives med. Det viktige er at man finner en type kosthold man trives med og mat man liker og som er praktisk å spise i sin egen hverdag.

 

For min egen del har det vært mest effektivt å telle kalorier når jeg skulle ned i vekt - jeg følte at jeg fikk oversikt, informasjon og kontroll på den måten. Det var frigjørende; det overraskende var at det var en læringsprosess: Jeg måtte tro på at jeg ble passe mett når jeg hadde spist det jeg trengte, og at jeg bare ikke var klar over hvordan det kjentes å være passe mett (jeg ble ofte stappmett uten at jeg skjønte hvordan det hadde gått til!). Jeg startet med Grete Roede, men dette ble etterhvert veldig klaustrofobisk (mange regler, tilfeldige føringer - og jeg hadde gjort det før, og gått opp igjen etterpå...), så jeg gikk over til Myfitnesspal. Der var det friere, IIFYM, og "jess, jeg kan spise sjokolade selv om jeg slanker meg!" Men så gikk det etterhvert opp for meg hvilke mengder det var snakk om, og ikke søren om jeg føler meg tilfredsstilt av to mokkabønner - da kan det like gjerne være. 

 

Det er viktig å skille mellom sug og sult - er man sulten, skal man spise, men er man sugen er det vanskelig å la være å spise! Når man har spist godt (nok fullstendig næring i form av mat man liker) over lengre tid, dempes suget veldig, og sulten blir tydeligere, men føles ikke like akutt. (Dette er hva jeg har erfart; din opplevelse kan være en annen.)

 

Noen trenger litt godteri/kaker el.l hver dag og kan kose seg med det uten at det sklir ut. For meg er det nødvendig å ikke ha noe sånt liggende hjemme, jeg ville bare gå og tenke på det og synes synd på meg selv som "ikke kan spise kake". Jeg savner det jo ikke, jeg spiser heller mat som jeg blir mett og fornøyd av. Det virker ikke som sukker i seg selv er problemet, men mengden, konsentrasjonen, sammensetningen, sammenhengen - feks kakao på helmelk, sukker og kakaopulver, pannekaker med hapå, og yoghurt med nøtter og honning er helt uproblematisk. Jeg inntar da også alltid grønnsaker sammen med dette. Kake når jeg er i selskap føles helt naturlig, men ikke i "mitt eget selskap"; ikke nå lenger. De dagene er over.

 

 

Haha, ja jeg tenkte faktisk på deg og et par andre når jeg startet tråden, og ble veldig glad når jeg så at dere har svart!   Jeg kjøpte faktisk ferske rødbeter her om dagen pga deg, men fikk dessverre ikke mulighet til å spise de da.

 

Jeg hadde egentlig håpet å kunne slutte med kaloritellingen, jeg synes det har gått litt for langt når jeg bruker fem minutter på å skjære brødskivene slik at de blir nøyaktig 100 kcal til sammen, eller deler bananen i fem deler og spiser en av de for å ikke gå over kaloribudsjettet. Jeg vet jo innerst inne at for eksempel 13 kalorier ekstra ikke spiller noen rolle, men når man først skal telle bør man jo gjøre det ordentlig. Dessuten er jeg lei av å tenke på mat, kalorier, antall måltider og trening hele dagen, har jo egentlig andre ting jeg heller vil fokusere på. Som studiene  Og all denne tenkingen på mat gjør at jeg vingler veldig fra dag til dag, og ikke vet om jeg skal følge "lite kalorier-dietten" og ligge på ca 1200 kcal daglig, om jeg skal trene mye og spise nok, om jeg kanskje skal gå over til lavkarbo, periodisk faste eller bare være fornøyd med vekten jeg har nå osv. Det er bare kaos. Derfor tenkte jeg at det kanskje kunne være greit å slutte å tenke, og heller la kroppen styre det selv.

 

Som du nevner kan det bli mye fokus på hva man må begrense eller ikke spise om man legger til rette for det, og om man går å tenker på og planlegger sjokoladespising innenfor kaloribudsjettet får man nok mer lyst på det enn om man bare tenker at man skal la være å kjøpe.

 

Nå som jeg skriver ser jeg at det jeg helst vil bli "kvitt" er tanker/bekymringer rundt matinntak, og at jeg hadde håpet kroppen og riktig mat kunne hjelpe meg med dette

Anonymous poster hash: 71bf5...9f5

[Cata]

 

Så egentlig blir det ikke noen stor endring der da? Man må fortsatt ha viljestyrke og "nekte seg selv" en ekstra porsjon, sjokolade i butikken osv? Men suget blir kanskje mindre, og da er det vel litt lettere

 

Anonymous poster hash: 71bf5...9f5

 

Etter min mening ja, men jeg er ikke ekspert. Min erfaring er at "tallene vinner" (kalorier er kalorier samme søren) og med et lett forvridd syn på kaloriinntak så må det telles hvis man vil ned i vekt. Når det er sagt så teller ikke jeg med milimetermål akkurat. Jeg teller det som virkelig slår ut. Brød veide jeg en gang og så tar jeg det på øyemål derfra, dvs. når to skiver veier så og så mye og jeg som regel spiser to skiver, ja så legger jeg inn standardvekt så lenge brødskivene er av noenlunde lik størrelse. 

 

Etterhvert er det blitt en vane og når jeg tenker på hvor mye jeg må trene for å forbrenne den ekstra sjokoladen så frister den vesentlig mindre enn den gjorde før. Dermed er det lettere å holde seg til noenlunde sunn kost. Det betyr ikke at jeg aldri skeier ut, jeg bare gjør det vesentlig mindre ofte enn før - og kaloritellingen oppmuntrer meg til å røre meg mer. En treningsøkt ekstra medfører litt mer mat den dagen. 

[AnonymBruker]

Etter min mening ja, men jeg er ikke ekspert. Min erfaring er at "tallene vinner" (kalorier er kalorier samme søren) og med et lett forvridd syn på kaloriinntak så må det telles hvis man vil ned i vekt. Når det er sagt så teller ikke jeg med milimetermål akkurat. Jeg teller det som virkelig slår ut. Brød veide jeg en gang og så tar jeg det på øyemål derfra, dvs. når to skiver veier så og så mye og jeg som regel spiser to skiver, ja så legger jeg inn standardvekt så lenge brødskivene er av noenlunde lik størrelse.

Etterhvert er det blitt en vane og når jeg tenker på hvor mye jeg må trene for å forbrenne den ekstra sjokoladen så frister den vesentlig mindre enn den gjorde før. Dermed er det lettere å holde seg til noenlunde sunn kost. Det betyr ikke at jeg aldri skeier ut, jeg bare gjør det vesentlig mindre ofte enn før - og kaloritellingen oppmuntrer meg til å røre meg mer. En treningsøkt ekstra medfører litt mer mat den dagen.

Det høres ut som et fint opplegg

Jeg tror problemet mitt (og grunnen til at jeg gikk opp i vekt) er at jeg eeegentlig ikke bryr meg så mye. Dvs jeg spiser gjerne litt ekstra etter å ha trent, men det er sjelden jeg trener ekstra om jeg har spist for mye. Også er det dette med alt eller ingenting da. Når man først har begynt på en stor sjokoladeplate, er det ikke best å bli ferdig med i dag, slik at man ikke trenger å ha den liggende å rope i skapet? Og når man først har skeiet ut med den, hvorfor ikke kjøre løpet fullt ut med en haug andre ting også, og kalle det en "spisedag". Haha. Problemet er jo at man glemmer at man hadde "spisedager" hele forrige uke og i helgen også

Anonymous poster hash: 50119...6a3