13 år gammel hemmelighet

[AnonymBruker]

 

Dere som ber TS holde det for seg selv har neppe opplevd hvordan det er å bli fratatt retten til å vite hvem som er din mor og far. Jeg vokste opp hele livet med en mann jeg trodde var min far (og han trodde jeg var hans biologiske datter), helt til min mor sprakk bobla når jeg ble 24 år. Jeg og min stefar har fortsatt utrolig god kontakt og han er som en pappa for meg, den egoistiske utro løgneren som skulle være min mor er derimot totalt kuttet ut av mitt liv. Jeg har fått kontakt med min biologiske far som også er en fantastisk mann, det var bare synd at min mor fratok oss begge muligheten til å kjenne.

Anonymous poster hash: e09f2...225

 

 

Synes det er viktig å høre hva en som har opplevd dette selv føler....

 

 

Anonymous poster hash: 947c3...5af

[AnonymBruker]

Les Ibsens "Villanden". Nøye.

Anonymous poster hash: 89fac...d8d

[Miklo Velka]

Jeg spørr deg hva du egentlig mener, ettersom ts ikke har noe med saken å gjøre.

Uten ts sin eventuelle innblanding forblir hemmeligheten hemmelig, ergo barnet får ikke vite om sin ekte far. Så hva mener du egentlig, skal barnet få vite det(med ts' hjelp), eller ikke?

 

Du ga uttrykk for at jeg mente at barnet ikke burde få vite det, noe som var riv ruskende galt. Det kommer egentlig ganske godt frem hva jeg egentlig mener, og det er at barnet har rett til å vite hvem dets foreldre er. Det er ikke så mye hokus pokus egentlig, så fremt man leser hva jeg skriver.

 

Men jeg kan fortsatt mene at utenforstående ikke har noe med dette å gjøre, og ikke bør ta bestemmelser på vegne av et barn de ikke har noe med å gjøre. Jeg sier ikke at TS ikke kan spørre barnets mor, om hun ønsker det, med de mulig medfølgende virkningene, men om barnets mor nekter for det, hvem er da TS til å ta beslutninger som berører et uskyldig barn, når det ikke er sikkert at det stemmer en gang?

[AnonymBruker]

Jeg har idag snakket med venninnen min. Mine mistanker ble bekreftet og hun brøt totalt sammen. Hun hadde lenge tenkt på å fortelle,men årene gikk. Om jeg vil ødelegge en familie ved å blande meg? Nei

Men jeg håper at sannheten blir belyst. Likevel velger moren å holde dette skjult. Tror dere ikke at jenta snart får med seg ryktene ?

Anonymous poster hash: 22795...4ab

[AnonymBruker]

Jeg har idag snakket med venninnen min. Mine mistanker ble bekreftet og hun brøt totalt sammen. Hun hadde lenge tenkt på å fortelle,men årene gikk. Om jeg vil ødelegge en familie ved å blande meg? Nei

Men jeg håper at sannheten blir belyst. Likevel velger moren å holde dette skjult. Tror dere ikke at jenta snart får med seg ryktene ?

Anonymous poster hash: 22795...4ab

Wow... Hvordan hun har klart å leve med dette i alle år er helt utrolig! Jeg ville avsluttet vennskapet, sagt fra til mannen (eventuelt anonymt) og til vennen som ikke vet han er far. Dette har de alle, især barnet rett på å få vite! At det ødelegger familien, ja, men hva om det ikke kommer frem før ennå flere år har gått?

Stakkars barn, far og bekreftet stefar for barnet. Tenk At det virkelig finnes slike kvinner

Anonymous poster hash: 9591c...734

[Gjest Franke Ann]

Jeg har idag snakket med venninnen min. Mine mistanker ble bekreftet og hun brøt totalt sammen. Hun hadde lenge tenkt på å fortelle,men årene gikk. Om jeg vil ødelegge en familie ved å blande meg? Nei

Men jeg håper at sannheten blir belyst. Likevel velger moren å holde dette skjult. Tror dere ikke at jenta snart får med seg ryktene ?

Anonymous poster hash: 22795...4ab

 

Skjønner at du - som nær venninne - ikke ønsker å være sladrehanken. Men du bør allikevel prøve å overbevise henne om å fortelle det selv. Det vil uansett være det beste for alle parter at han får høre det fra henne selv. F.eks. kan du jo fortelle henne at ryktene allerede går, og at det uansett bare er et spørsmål om tid før noen (andre enn deg) forteller ham det han helt åpenbart bør få vite. Det kan kanskje hjelpe henne til å få rævva si i gir, og gjøre det hun burde ha gjort for lenge siden.

[AnonymBruker]

Jeg har idag snakket med venninnen min. Mine mistanker ble bekreftet og hun brøt totalt sammen. Hun hadde lenge tenkt på å fortelle,men årene gikk. Om jeg vil ødelegge en familie ved å blande meg? Nei

Men jeg håper at sannheten blir belyst. Likevel velger moren å holde dette skjult. Tror dere ikke at jenta snart får med seg ryktene ?

Anonymous poster hash: 22795...4ab

 

Syntes det er rart at mannen ikke har forstått dette.

Har en kompis som er "far" til ei jente som åpenbart ikke er hans. Jeg mener det er ikke sjangs i helvete. Og når man har sett hennes eks. så er det latterlig å ikke forstå sammenhengen.

 

Dette blir ikke snakket om. Men folk skjønner at mor overlappet og sistemann fungerte som far vel vitende om at hun var gravid.

 

Hvis det er åpenbart her at far ikke er den rette så regner jeg med han har forstått det. Og forsonet seg med det.

I alle forhold vil mannen en eller annen gang sette seg tilbake å ta en vurdering. Tror det skjer automatisk om det ikke er snakk om prøverør. Etter 5 min. på KG så tenker alle menn etter....

Anonymous poster hash: c4aec...d10

[AnonymBruker]

Blod er tykkere enn vann. men bolledeig er tykkere en blod. Jeg syntes derfor at du skal ta deg en bolle istedenfor å blande deg inn i situasjonen. Jenta er jo faktisk bare 13 år gammel, og dette er en veldig sårbar alder. Det kan jo være greit å fortelle henne dette, men jeg ville gjort det på et tidspunkt hvor hun er bedre mentalt rustet til å takle å få vite noe slikt. 

Anonymous poster hash: 942a9...213

[AnonymBruker]

Dere som ber TS holde det for seg selv har neppe opplevd hvordan det er å bli fratatt retten til å vite hvem som er din mor og far. Jeg vokste opp hele livet med en mann jeg trodde var min far (og han trodde jeg var hans biologiske datter), helt til min mor sprakk bobla når jeg ble 24 år. Jeg og min stefar har fortsatt utrolig god kontakt og han er som en pappa for meg, den egoistiske utro løgneren som skulle være min mor er derimot totalt kuttet ut av mitt liv. Jeg har fått kontakt med min biologiske far som også er en fantastisk mann, det var bare synd at min mor fratok oss begge muligheten til å kjenne.

Anonymous poster hash: e09f2...225

Hadde du ment det samme om stefaren din hadde kuttet kontakten med deg og din virkelige far hadde nektet å ha noe som helst å gjøre med deg.

Om moren din hadde fortalt det da du var liten kunne du ha risikert akkurat det samme. At du hadde vokst opp kun med din mor...

Anonymous poster hash: d1db8...fe3

[Calleia]

Visse ting er best usagt...

[AnonymBruker]

 

Les Ibsens "Villanden". Nøye.

Anonymous poster hash: 89fac...d8d

 

Tenkte akkurat det samme. 

Som sakset ut av Vildanden. Ibsens litteratur er like aktuell den dag i dag.

Anonymous poster hash: bdc25...d5d

[Myrthel]

TS: Her har du satt deg i en fryktelig vanskelig situasjon fordi du ikke klarte å la være å bry deg med noen du ikke har noe med. Det er vel nettopp dette folk klager på ved å bo i bygder. Det er helt greit at moren har gjort en stor feil ved å være utro, både mot faren til barnet, barnet selv og sin mann. MEN hadde ikke du tvunget sannheten ut av moren så hadde ikke du blitt delaktig i dette. Nå har du satt deg i et moralsk dilema. Enten ødelegger du for alle disse 4 ved å buse ut  med sannheten, eller så er du like falsk som moren, ved å holde det inne i deg.

 

Ofte er det greit å la andre mennesker få styre over sine egne liv, og ta sine egne valg. Om de er riktige eller gale for vår moral, må vi kanskje ikke gruble så mye over. At jenta har rett til å vite, er jeg ikke uenig i - men til hvilken pris.

 

Jeg så noen nevne Vildanden - og der får man vel frem hvordan det i verste fall kan gå når en utenforstående bryr seg.

 

Du vet faktisk ikke hvorfor moren ikke har sagt noe. Du vet ikke hva som ligger bak denne saken. Nå har du trampet med begge beina godt oppi gjørma og kommer ikke ut igjen uten at det setter spor...