Har kompisen mentale problemer?

[AnonymBruker]

Jeg har en kompis som alltid ringer meg hver gang han skal ute fordi han er redd for å bli sett alene når han spiser. Vi snakker ikke om fine restauranter her men kebabsjapper, Subway og den typen matsteder. 

 

Hvis han ikke har noen å spise med går han bare hjem. Det er utrolig slitsomt for meg for jeg har jobb, venner og kjæreste å forholde meg til. Dette kan umulig være normal oppførsel? Bør han oppsøke psykolog?

Anonymous poster hash: 1b4cd...cf6

[AnonymBruker]

Han må være psykopat.

Anonymous poster hash: 8d876...e20

[Gjest gjestvest]

Det at han ikke liker å bli sett spise alene er forståelig: Det hadde heller ikke jeg likt. En har en tendens til å få et par spørrende blikk.

Kanskje han rett og slett liker å snakke med deg.  

 

Det sagt - Kun fordi noen er muligens litt annerledes, betyr ikke det at noe er galt med vedkommende.

Endret 3. oktober 2015 av gjestvest

[AnonymBruker]

Jeg er sterk motstander av å dele ut diagnoser. Det at han ikke liker å bli sett spise alene er forståelig: Det hadde heller ikke jeg likt. En har en tendens til å få et par spørrende blikk.

Kanskje han rett og slett liker å snakke med deg.  

 

Ikke bli sett spisende alene på en kebabsjappe?

 

Kan forstå det hvis man spiser på en finerer restaurant, men det er da ganske normalt å ta seg en kebab på ve til/fra noe, både alene og sammen med andre. Om man skuler bort på de som spiser kebab alene har man litt for mye fritid mener nå jeg...

Anonymous poster hash: 299b0...69c

[AnonymBruker]

Han virket litt paranoid i forhold til at han tror folk bryr seg i for stor grad om at han sitter alene, enn det som er tilfelle... Folk bryr seg jo reelt sett ikke i det hele tatt.

 

Men er ikke unormalt forsåvidt, har hatt mange venninner som engang var på det stadiet at det var "flaut" eller "pinlig" å gå inn og kjøpe seg en kaffe alene på kafe, man var avhengig av å ha andre rundt seg for å kunne gå på kino, shoppe i byen, gå på kafe.

 

De fleste vokste det av seg i studietida og årene fremover, hvor man i blant faktisk er alene, og ser hvor mange mennesker det er rundt en, og at ingen bryr seg om akkurat hva DU foretar deg..

 

Men det er jo egentlig synd på han, han blir sikkert veldig stresset alene, eller noe? Du kan jo prøve å støtte han, spør hva han er redd for ved å være alene. Kanskje det hadde hjulpet om han hadde med seg en bok/avis, som han kunne sitte og dille med mens han spiste? Men svaret på problemet hans kommer jo veldig an på hva som er årsaken.. Så du må nesten bare spørre han rett ut om hva det er som gjør at han freaker ut ved tanken på å sitte helt alene en halvtimes tid.

Anonymous poster hash: 07850...fee

[AnonymBruker]

Etter årevis mobbing om hvor mye jeg spiste, hvor ofte jeg var på butikken, kantina, etc så har jeg en redsel for å kjøpe/spise mat helt selv..

For alt du vet så kan noe lignende hendt kompisen din.

Anonymous poster hash: 868cb...01b

[AnonymBruker]

Dersom det er det eneste han ikke gjør, så trenger han ikke psykolog, nei. Noen tørr ikke drepe edderkopper, noen er redd for å reise til en ukjent storby alene, noen liker ikke spise alene. Alt er innenfor normal oppførsel.

Anonymous poster hash: 73dea...552

[Gjest gjestvest]

 

Ikke bli sett spisende alene på en kebabsjappe?

 

Kan forstå det hvis man spiser på en finerer restaurant, men det er da ganske normalt å ta seg en kebab på ve til/fra noe, både alene og sammen med andre. Om man skuler bort på de som spiser kebab alene har man litt for mye fritid mener nå jeg...

Anonymous poster hash: 299b0...69c

 

 

Det er leit at du kan forstå ditt, men ikke datt.

Han er annerledes. Det er dermed ikke sagt at det er noe som feiler ham. Vi skal kunne ha forståelse for personer som ikke er helt lik oss.

[AnonymBruker]

Det er leit at du kan forstå ditt, men ikke datt.

Han er annerledes. Det er dermed ikke sagt at det er noe som feiler ham. Vi skal kunne ha forståelse for personer som ikke er helt lik oss.

 

Jeg har heller ikke sagt at det er noe som feiler han, mitt svar var relatert til din påstand om at man har en tendens til å få blikk.

 

Om du mener det så er det rett og slett småparanoid. Som sagt, kan forstå det på en finerer restaurant, men å spise hurtigmat alene får man ikke akkurat blikk av. Vokste du opp under en sten?

Anonymous poster hash: 299b0...69c

[WubWub]

Definitivt en vaskeekte narsissist som lever på bekreftelser fra omverden.

[Gjest gjestvest]

 

Jeg har heller ikke sagt at det er noe som feiler han, mitt svar var relatert til din påstand om at man har en tendens til å få blikk.

 

Om du mener det så er det rett og slett småparanoid. Som sagt, kan forstå det på en finerer restaurant, men å spise hurtigmat alene får man ikke akkurat blikk av. Vokste du opp under en sten?

Anonymous poster hash: 299b0...69c

 

 

Om du ikke hadde vokst opp under en sten hadde du kunnet få med deg at en får blikk på slike steder. Av ungdommer som gjerne hvisker, peker, flirer. Når en spiser alene. 

Gutter er gjerne utsatt, offer for jentegjeng. 

[AnonymBruker]

Om du ikke hadde vokst opp under en sten hadde du kunnet få med deg at en får blikk på slike steder. Av ungdommer som gjerne hvisker, peker, flirer. Når en spiser alene. 

Gutter er gjerne utsatt, offer for jentegjeng. 

 

Wow, så skummelt å få noen blikk fra en gjeng med pubertale ungdommer. Om du ikke har lagt merke til det, så er det mye slike jentegjenger fniser av, det betyr ikke at du behøver å bli spesielt fornærmet over det

 

Og nei, jeg ser uansett ikke at det er veldig utbredt på en kebabsjappe.

Anonymous poster hash: 299b0...69c

[AnonymBruker]

Virker jo som at han har sosial angst. Og føler seg tryggere når han kan snakke i tlf. mens han er ute og spiser.

 

Angsten bør konfronteres, i stedet for at han holder den gående ved å "holde ut" via tlf. Han kunne jo tatt med take away hjem, så kanskje han er et skritt i riktig retning?

Anonymous poster hash: 206b4...fe0

[Gjest gjestvest]

 

Wow, så skummelt å få noen blikk fra en gjeng med pubertale ungdommer. Om du ikke har lagt merke til det, så er det mye slike jentegjenger fniser av, det betyr ikke at du behøver å bli spesielt fornærmet over det

 

Og nei, jeg ser uansett ikke at det er veldig utbredt på en kebabsjappe.

Anonymous poster hash: 299b0...69c

 

 

Ingen sa at han følte seg fornærmet. Men det er " hyggelig " å se at du forhåndsdømmer ham i tillegg til mye annet.

Endret 3. oktober 2015 av gjestvest

[avida30]

Har venner som aldri klarer å være alene i det offentlige rom. Står de i kø må de ringe noen for å ikke føle seg dum, om de spiser, handler, venter på noen, venter på bussen osv. Ja til og med når de er alene på do fordi de er så selskapssyke. Man har ikke psykiske problemer for det. Høres ut som at han bare syntes det er kleint å spise mat alene, forståelig det siden man oftest ser folk som spiser sammen med noen, og at han syns du er en kul person å prate med om "alt og ingenting" siden det er nettopp deg han pleier å ringe. Betyr bare at han er trygg på deg , ikke at han er syk i hodet.

[AnonymBruker]

Jeg tør heller ikke å spise alene ute, 

Anonymous poster hash: 007ff...8b7

[Cordelia]

Tja, det kan jo være sosial angst, men samtidig er det jo ganske vanlig hos de fleste av oss å ha diverse småangster. Så det kan jo bare være en liten særhet han har.

[AnonymBruker]

Jeg tror det er en del mennesker som har det slik. Da jeg var ungdom tenkte jeg litt i samme baner ("de tror sikkert jeg ikke har noen venner"). Men er det et problem? Du trenger da ikke forlate det du holder på med for å stikke på kebabsjappa. Da sier du at du er opptatt, og så ringer han noen andre, eller stikker hjem. Det er da ikke noe problem det vel? Det er da helt greit å være hjemme også.

Anonymous poster hash: 2a412...c19

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 49a2c...4c8

[AnonymBruker]

6 år senere!

Spiser alene ute om jeg vil. Like kos det som sammen med andre. Drar på kino alene og.

Anonymkode: 8dae7...9c2