Komplekser for å være singel.. klarer ikke glede meg over andres lykke :'(

[AnonymBruker]

Fins det flere som har det som meg? Etter det ble slutt mellom meg og exen i 201 er livet mitt ødelagt. Jeg "døde" litt den dagen. Kommer aldri til å møte noen som han igjen. Om jeg får kreft eller havner i en ulykke bryr meg ikke. Har det ikke noe bra som jeg har det nå. Hva slags liv er det her da, å bare ha det fælt? 

 

I tillegg er det en på jobb som er slem og erter meg fordi jeg er singel. "Dere single damer er så patetiske. Sitter der med masse katter fordi dere er ensomme haha". Jeg begynte å gråte da han sa dette. Han kommer med slike stikk hele tiden. Selv skryter han av sitt PERFEKTE liv med sin PERFEKTE kone og sine PERFEKTE barn. Jeg takler ikke at folk snakker om barn og forhold, blir så trist av det. Så jeg unngår lunch med kolleger for jeg begynner bare å gråte, pga det minner meg på at jeg er dømt til et liv i ensomhet. Har lettet facebook fordi jeg orker ikke lese om alles perfekte liv og partnere. I dag fyller jeg 34 år. Har skrudd av telefonen og ligger og gråter. Det var ikke sånn det skulle bli! 

 

Vet ikke helt hva jeg vil oppnå med denne tråden, men er det flere damer som meg? Som er ulykkelige og har det fælt? 

 

Ikke meningen å virke negativ altså, men jeg har jo INGENTING å leve for... det sier til og med kollegaen min. 

Anonymous poster hash: 05b3e...a69

[AnonymBruker]

2013 skulle det stå*

Anonymous poster hash: 8c173...fa6

[Cuntzilla]

Han her kollegaen din, vet han at han at du blir såret, eller?

 

Det er ikke sikkert han mener å være slem, jeg får jo også høre at jeg er så singel at vibratoren min kommer og henter meg på flyplassen etter jobbreisen, og folk lurer på når jeg skal begynne å samle på katter. Det er litt humor på det som går begge veier, jeg slenger også en "kos deg med taco og spy i kveld da, jeg stikker ut og bruker kondom" når det er et morsomt arrangement på gang på fredagen, men folk må hjem til syke barn. Kom ikke på de beste eksemplene nå da, men det er ganske mye av den type vitsing, og ingen mener det slemt. 

 

Uansett, hvordan du skal bli lykkelig som singel er vanskelig å svare på for meg kjenner jeg, men du kan iallefall ta tak i denne kollegaen. Smell tilbake med noe! Mange som er litt satt misunner oss single for et par ting som de selv savner fra singellivet, kanskje det er akkurat derfor han er så på det hele tiden.

[AnonymBruker]

 

Fins det flere som har det som meg? Etter det ble slutt mellom meg og exen i 201 er livet mitt ødelagt. Jeg "døde" litt den dagen. Kommer aldri til å møte noen som han igjen. Om jeg får kreft eller havner i en ulykke bryr meg ikke. Har det ikke noe bra som jeg har det nå. Hva slags liv er det her da, å bare ha det fælt? 

 

I tillegg er det en på jobb som er slem og erter meg fordi jeg er singel. "Dere single damer er så patetiske. Sitter der med masse katter fordi dere er ensomme haha". Jeg begynte å gråte da han sa dette. Han kommer med slike stikk hele tiden. Selv skryter han av sitt PERFEKTE liv med sin PERFEKTE kone og sine PERFEKTE barn. Jeg takler ikke at folk snakker om barn og forhold, blir så trist av det. Så jeg unngår lunch med kolleger for jeg begynner bare å gråte, pga det minner meg på at jeg er dømt til et liv i ensomhet. Har lettet facebook fordi jeg orker ikke lese om alles perfekte liv og partnere. I dag fyller jeg 34 år. Har skrudd av telefonen og ligger og gråter. Det var ikke sånn det skulle bli! 

 

Vet ikke helt hva jeg vil oppnå med denne tråden, men er det flere damer som meg? Som er ulykkelige og har det fælt? 

 

Ikke meningen å virke negativ altså, men jeg har jo INGENTING å leve for... det sier til og med kollegaen min. 

Anonymous poster hash: 05b3e...a69

 

Gratulere med dagen. Ja jeg er sikker på at det fins mange som har det som deg. Dessuten så kan du bare prøve å se han for deg i flaue komiske/latterlige situasjoner. Jeg har opplevd noe liknende som deg, jeg er mann. Og jeg klarte etter bare et par måneder å le av heie greia. 

Anonymous poster hash: 5cf2d...780

[AnonymBruker]

 

Gratulere med dagen. Ja jeg er sikker på at det fins mange som har det som deg. Dessuten så kan du bare prøve å se han for deg i flaue komiske/latterlige situasjoner. Jeg har opplevd noe liknende som deg, jeg er mann. Og jeg klarte etter bare et par måneder å le av heie greia. 

Anonymous poster hash: 5cf2d...780

 

 

Takk Jeg hadde faktisk ikke hatt noen problemer med å være singel om det ikke var for slike kommentarer. Hva er det folk vil oppnå? Faktisk er det menn som er verst. "Hvordan klarer du deg uten en mann til å passe på deg?" sa en kollega. Altså, jeg er ikke 5 år, jeg er 34 og klarer meg helt fint. Føler meg som verdens største taper. Ingen mann, og ingen barn. Nesten så jeg håper jeg slipper å bli 35 for det her er stusselige greier. I følge KG kan jo damer som har fylt 35 bare henge seg.. for da er man ikke verdt noe. 

Anonymous poster hash: 8c173...fa6

[AnonymBruker]

 

Takk Jeg hadde faktisk ikke hatt noen problemer med å være singel om det ikke var for slike kommentarer. Hva er det folk vil oppnå? Faktisk er det menn som er verst. "Hvordan klarer du deg uten en mann til å passe på deg?" sa en kollega. Altså, jeg er ikke 5 år, jeg er 34 og klarer meg helt fint. Føler meg som verdens største taper. Ingen mann, og ingen barn. Nesten så jeg håper jeg slipper å bli 35 for det her er stusselige greier. I følge KG kan jo damer som har fylt 35 bare henge seg.. for da er man ikke verdt noe. 

Anonymous poster hash: 8c173...fa6

 

hehe.. Jeg tror ikke du nødvendigvis skal la kgs standard guide deg til lykke/ulykke... Dessuten så vil jeg påstå at dere kvinner passer på gutta oftere enn omvendt. Minner oss på at vi må, Har du fått gjort det, osv. osv.

Å hvis han er en skrytehals, så er det 100% sikkert at han ikke har det så perfekt som han skal ha det til. Tviler super sterkt på at han går rundt å "mobber" en kollega med sitt flotte liv, dersom det var tilfellet. Han får seg sikkert ikke noe. 

Anonymous poster hash: 5cf2d...780

[AnonymBruker]

Føler litt det samme selv. Frister liksom ikke å tilbringe tid med venner som alle er etablerte med ektefelle, felles bolig og barn. Det er surt å falle utenfor, men det er også et evig slit å late som om jeg er glad.

Anonymous poster hash: 1d3ee...f7d

[AnonymBruker]

 

Føler litt det samme selv. Frister liksom ikke å tilbringe tid med venner som alle er etablerte med ektefelle, felles bolig og barn. Det er surt å falle utenfor, men det er også et evig slit å late som om jeg er glad.

Anonymous poster hash: 1d3ee...f7d

 

 

Hvorfor gjør du det da? Jeg antar du er en dame, og jeg synes dere gjør ting så kompliserte for dere selv av og til. Vi menn har kanskje ikke mye å lære dere jenter, men noen få ting kan vi. Vi later ikke som vi er glad når vi ikke er det. Vi overanalyserer aldri. Og vi forstår av og til hva dere jenter mener og da gjør vi så godt vi kan for at det skal bli ok igjen.

Anonymous poster hash: 5cf2d...780

[Cancellara]

Hei, cheer UP lady !

Du er 34 (en fin alder forøvrig...), du har utrolig mange fine år foran deg.  Livet SKAL gi deg opp- og nedturer, og vi skal møte motstand og utfordringer.  I perioden du er i nå, skal du bruke til å bygge deg opp og bli sterk !  I kjærlighetslivet vil man oppleve svik i blant, og det må anses som perioder hvor man blir satt på prøve, og skal bearbeide sin karakterstyrke.  Du må rett og slett finne andre ting å glede deg over ; bruk familie og venner som støtte, og hobby/interesse som positiv stimuli og glede.  Gjerne les for å bygge opp kunnskap om noe du interesserer deg for, eller skriv ned dine tanker og følelser og bruk det som et verktøy for å snu den negative spiralen du er i nå.  Du må faktisk jobbe litt aktivt med deg selv for å endre statusen som ulykkelig.  Ikke la det prege din adferd.

Du er i en attraktiv alder for mange menn ennå, du har sikkert mange gode egenskaper og evner.  Ikke grav deg ned i en depresjon.  Se for deg noen år frem i tid at du har funnet kjærligheten igjen, la det være målet ditt og jobb aktivt mot det.  Vær tålmodig.

Tenk også på mennesker som faktisk har det VERRE enn deg, så fatter du at dette egentlig ikke er verdens undergang for deg !!

Små prøvelser som dette er det mange mennesker som har gått gjennom tidligere, du er heller ikke alene om det.  En provoserende kollega er ikke noe å bry seg om -det er ingen som lever perfekte liv !

 

-sett deg mål om livet fremover

-finn frem dine gode sider (og bruk dem) og utfordre dine negative sider

-vær sosial, prøv å gjøre noe som er interessant og gøy hver dag

-les deg opp om tilstanden du befinner deg i nå (finn motiverende emner)

-du vil bygge karakterstyrke og integritet

-du blir bedre rustet til å møte kjærligheten igjen

 

Det er mange metoder for å komme seg på bena igjen etter motgangsperioder, og hvert idivid finner "sin greie" for å komme seg igjennom det.  Alt avhenger av hvor mentalt sterk man er, mental styrke kan også trenes.  Akkurat nå er du nok i modus hvor følelser tar overhånd.  Tenk rasjonelt og i et perspektiv så er det lettere å få noen brikker på plass......vær åpen og mottagelig for hjelp blant de du har tillit til.  Jeg er sikker på at det vil gå bedre for deg til slutt.......

[AnonymBruker]

Han her kollegaen din, vet han at han at du blir såret, eller?

 

Det er ikke sikkert han mener å være slem, jeg får jo også høre at jeg er så singel at vibratoren min kommer og henter meg på flyplassen etter jobbreisen, og folk lurer på når jeg skal begynne å samle på katter. Det er litt humor på det som går begge veier, jeg slenger også en "kos deg med taco og spy i kveld da, jeg stikker ut og bruker kondom" når det er et morsomt arrangement på gang på fredagen, men folk må hjem til syke barn. Kom ikke på de beste eksemplene nå da, men det er ganske mye av den type vitsing, og ingen mener det slemt. 

 

Uansett, hvordan du skal bli lykkelig som singel er vanskelig å svare på for meg kjenner jeg, men du kan iallefall ta tak i denne kollegaen. Smell tilbake med noe! Mange som er litt satt misunner oss single for et par ting som de selv savner fra singellivet, kanskje det er akkurat derfor han er så på det hele tiden.

 

Takk for svar, måtte le litt av det du skrev med vibrator på flyplassen  De mennene jeg jobber med snakker om sex, forhold og barn HELE tiden. Trodde det var damer som var mest opptatt av det jeg?! Og jeg er ganske sikker på at han ene slenger masse dritt til meg for å være ond. Han er ikke godt likt på jobben og har havnet i konflikt med nesten alle han har jobbet med. Rasjonelt sett vet jeg jo at han er helt uviktig for meg, men siden disse kommentarene kommer daglig er jeg ganske lei! 

 

En annen jeg kjenner på jobben sa jeg må stå mer opp for meg selv. Og det har han sikkert rett i! Men jeg blir bare så satt ut når folk er frekke. Ingen ville vel funnet på å si "hvorfor er det noen som gidder å være gift med deg?"

 

Mye mulig han lever et kjedelig liv ja.. 

Anonymous poster hash: 8c173...fa6

[AnonymBruker]

Hei, cheer UP lady !

Du er 34 (en fin alder forøvrig...), du har utrolig mange fine år foran deg.  Livet SKAL gi deg opp- og nedturer, og vi skal møte motstand og utfordringer.  I perioden du er i nå, skal du bruke til å bygge deg opp og bli sterk !  I kjærlighetslivet vil man oppleve svik i blant, og det må anses som perioder hvor man blir satt på prøve, og skal bearbeide sin karakterstyrke.  Du må rett og slett finne andre ting å glede deg over ; bruk familie og venner som støtte, og hobby/interesse som positiv stimuli og glede.  Gjerne les for å bygge opp kunnskap om noe du interesserer deg for, eller skriv ned dine tanker og følelser og bruk det som et verktøy for å snu den negative spiralen du er i nå.  Du må faktisk jobbe litt aktivt med deg selv for å endre statusen som ulykkelig.  Ikke la det prege din adferd.

Du er i en attraktiv alder for mange menn ennå, du har sikkert mange gode egenskaper og evner.  Ikke grav deg ned i en depresjon.  Se for deg noen år frem i tid at du har funnet kjærligheten igjen, la det være målet ditt og jobb aktivt mot det.  Vær tålmodig.

Tenk også på mennesker som faktisk har det VERRE enn deg, så fatter du at dette egentlig ikke er verdens undergang for deg !!

Små prøvelser som dette er det mange mennesker som har gått gjennom tidligere, du er heller ikke alene om det.  En provoserende kollega er ikke noe å bry seg om -det er ingen som lever perfekte liv !

 

-sett deg mål om livet fremover

-finn frem dine gode sider (og bruk dem) og utfordre dine negative sider

-vær sosial, prøv å gjøre noe som er interessant og gøy hver dag

-les deg opp om tilstanden du befinner deg i nå (finn motiverende emner)

-du vil bygge karakterstyrke og integritet

-du blir bedre rustet til å møte kjærligheten igjen

 

Det er mange metoder for å komme seg på bena igjen etter motgangsperioder, og hvert idivid finner "sin greie" for å komme seg igjennom det.  Alt avhenger av hvor mentalt sterk man er, mental styrke kan også trenes.  Akkurat nå er du nok i modus hvor følelser tar overhånd.  Tenk rasjonelt og i et perspektiv så er det lettere å få noen brikker på plass......vær åpen og mottagelig for hjelp blant de du har tillit til.  Jeg er sikker på at det vil gå bedre for deg til slutt.......

 

Takk for et veldig fint svar. Det hjelper å lese slike ting Virker bare som at mange menn her på kg ser på damer i 30-årene som verdiløse. Greit de kanskje ikke representerer resten av mannfolk i samfunnet, men blir jo litt lei meg. Kjenner forøvrig ingen menn som har slike holdninger ellers. 

 

TS

Anonymous poster hash: 8c173...fa6

[Zouk]

 

Fins det flere som har det som meg? Etter det ble slutt mellom meg og exen i 201 er livet mitt ødelagt. Jeg "døde" litt den dagen. Kommer aldri til å møte noen som han igjen. Om jeg får kreft eller havner i en ulykke bryr meg ikke. Har det ikke noe bra som jeg har det nå. Hva slags liv er det her da, å bare ha det fælt? 

 

I tillegg er det en på jobb som er slem og erter meg fordi jeg er singel. "Dere single damer er så patetiske. Sitter der med masse katter fordi dere er ensomme haha". Jeg begynte å gråte da han sa dette. Han kommer med slike stikk hele tiden. Selv skryter han av sitt PERFEKTE liv med sin PERFEKTE kone og sine PERFEKTE barn. Jeg takler ikke at folk snakker om barn og forhold, blir så trist av det. Så jeg unngår lunch med kolleger for jeg begynner bare å gråte, pga det minner meg på at jeg er dømt til et liv i ensomhet. Har lettet facebook fordi jeg orker ikke lese om alles perfekte liv og partnere. I dag fyller jeg 34 år. Har skrudd av telefonen og ligger og gråter. Det var ikke sånn det skulle bli! 

 

Vet ikke helt hva jeg vil oppnå med denne tråden, men er det flere damer som meg? Som er ulykkelige og har det fælt? 

 

Ikke meningen å virke negativ altså, men jeg har jo INGENTING å leve for... det sier til og med kollegaen min. 

Anonymous poster hash: 05b3e...a69

 

Hallo hallo, og gratulerer så mye med dagen

 

Selvom jeg ikke har det ille som singel (og jeg er 39!!! huff og gru ) tillater jeg meg å skrive litt til deg.

Jeg har ikke barn heller forresten.

 

Først vil jeg si at du er noe uheldig med folk rundt deg.  Spesielt med kollegaen din.  Han lider av komplett dårlig folkeskikk.  Ditt privatliv angår faktisk ikke ham.  Skulle ikke forundre meg om han våkner om natten og kaldsvetter ved tanken på at han er stuck i familielivet i overskuelig fremtid.  Hvis han forteller alle hele tiden hvor perfekt han har det kan det tyde på at han faktisk må overbevise SEG SELV.  Det å fortelle andre at de ikke har noe å leve for....jeg har ikke ord.  For en drittsekk.

 

I og med at du har et sterkt ønske om familie og forhold selv skjønner jeg det er leit når det blir samtalemne på generell basis i lunsjen og andre settinger.  Men jeg tror en av grunnene til at du tar det så tungt er at du ennå ikke har det psykiske overskuddet som trengs for å gjøre noe med situasjonen.  Og kjære deg, hva andre KG-brukere og samfunnet ellers sier om damer som har passert midten av 30-tallet:  Gi f i det.  Folk treffer hverandre hele tiden, i alle aldre.  Ja, evnen til å få barn avtar. Slik er det bare.  Men livet lar seg ikke alltid planlegge i detalj. 

 

Prøv å få til det du ønsker deg i livet.  Selvom du akkurat nå ikke tror du har en sjanse.  Etterhvert som du prøver, dukker troen opp. Da blir alt mye lettere, selvom det ikke er noen garanti for at du kommer akkurat dit du ønsker deg akkurat nå.

 

Hvis du har vært i en bølgedal i 2 år og ikke kommer opp av den på egenhånd:  Søk hjelp.  Det koster noen kroner å gå privat, men det er verdt det.  Har prøvd det selv både i forhold til problematiske familieforhold, spiseforstyrrelser og problemer/brudd i parforhold og gal eks.  Uvurderlig

 

Skaff deg glede i livet ved å gjøre ting som gjør deg glad.  Har du gledesfylte hobbyer;  fortsett med det.  Hvis ikke:  finn noen.  Ikke la andres tanker om hva som er et bra liv definere deg. Finn en ny jobb hvis du ikke trives.  Og prøv å finn en omgangskrets (gjennom gledesfylte hobbyer) som ikke bare består av tilsynelatende lykkelige barnefamiliemennsker som ikke har tid til deg.  Det er ikke slike du trenger nå.

 

Selv har jeg også en drøm om familie og en livspartner, men jeg innser at det ikke er sikkert det blir noe av.  Ikke bare på grunn av alder, det å finne en skikkelig god match er ikke så lett.  Det er i hvertfall min erfaring.  Men jeg velger å tro at jeg passer til noen der ute.  Og til jeg finner ham skal jeg leve så godt jeg kan for meg selv

 

Alt godt ønskes deg.

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel i tre år, og jeg kan ikke si at å se andres lykke gjør min singeltilværelse noe bedre. Jeg tenker jo "fint for dem" såklart.
Samtidig minner det meg jo på at jeg savner noe her i livet. 


 

Anonymous poster hash: 6c388...3cc

[Gjest gjestvest]

Først vil jeg gratulere deg med dagen, TS.

 

All sivilstand har sine fordeler. Nå kan det være slik at din kollega bevisst har dannet seg et bilde av singellivet som miserabelt og ensomt fordi han er redd for å bli minnet om fordelene denne ga: Som f.eks visse type frihet. Han ønsker ikke å føle savnet. Savn er tross alt avmakt. 

 

Det du ellers gir uttrykk for: Samlivsbruddet. Det er riktig av noe slikt gjerne overskygger alt annet. Gjør det vanskelig å også føle andres lykke. Følelsene er tross alt noe nummen grunnet det vonde du har vært gjennom. 

 

Edit: Skrivefeil

Endret 3. oktober 2015 av gjestvest

[AnonymBruker]

Damer må lære seg å svare og bite fra seg litt mer! Jeg synes jeg leser om damer som sitter og gråter på dass og diverse andre steder pga kommentarer omtrent hver gang jeg er her inne, og synes synd på seg selv og går rett inn i offerrollen. Svar på dustekommentarer og sett deg i respekt!

Anonymous poster hash: 95017...c2e

[AnonymBruker]

Å,herregud...You want some cheese with that whine?!

 

Hva med å ta tak i eget liv? Kun DU kan skape din egen lykke!

Anonymous poster hash: afc19...235

[AnonymBruker]

Jeg synes du bør slutte å sammenligne deg med andre ts, det er første bud!

 

Vi lever alle så forskjellige liv, og det er MANGE med både mann og barn som ikke er lykkelige av den grunn! Mange med familie savner sin frihet, de er "stuck" på en helt annen måte enn deg, men du ser bare det negative i livet ditt, og DET må du forandre. Mange med barn er drittlei morsrollen, og hele tiden ha ansvar for noen, det kan være en tung bør å bære, en god del får problemer med sin partner etter at de har fått barn, da de aldri er sammen alene lenger, det er alltid barna, og de glir mer og mer ifra hverandre. Andre kan få kroniske helseplager etter en fødsel, endel kan miste figuren de hadde, endel kan bli ekstremt slitne, aldri ha tid til seg selv fordi det er mye jobb og bekymringer i det å ha ansvar for et barn. Noen mister sexlivet sitt. Så det å iddyllisere det på den måten du gjør, stemmer ikke for svært mange, selv om de evt flagger "vellykkethet" på sosiale medier. Alle har utfordringer på et eller annet vis i livet sitt! Mange oppdager etter de har fått barn, at de skulle ikke fått barn, for de ser at de nesten ikke har tid til å gjøre det de egentlig skulle gjort av egne interesser.

 

Nå legger du jo også bare vekt på det du ikke har, og da blir livet ditt deretter. Synes du høres lite takknemlig ut, og du er også veldig påvirkelig hvis en kommentar fra en kollega som du nevner kan vippe deg helt av pinnen...Du har jo veldig mange muligheter hvis du begynner å tenke litt. Slutt og tenk på alder, alle har sin egen tid. Selv om noen får en kjæreste da og da,  barn da og da, betyr det ikke at du har failet fordi du ikke har det da...Du er alt for fiksert på andre og samfunnet, kontra hvem du selv er og ønsker å være. Så av med offermentaliteten!

 

Finn ut hvem du er, og hvem du vil være i dette livet. Det er det mange som ikke har gjort før de fikk barn, og som de angrer på. Utvikle deg selv og egne evner, så kan andre ting komme naturlig etterhvert.  

 

 

Anonymous poster hash: 64574...427

[Summers]

Utrolig trist at du har det sånn, men du er ikke dømt til et liv i ensomhet det håper jeg du forstår.

[AnonymBruker]

 

Takk for et veldig fint svar. Det hjelper å lese slike ting Virker bare som at mange menn her på kg ser på damer i 30-årene som verdiløse. Greit de kanskje ikke representerer resten av mannfolk i samfunnet, men blir jo litt lei meg. Kjenner forøvrig ingen menn som har slike holdninger ellers. 

 

TS

Anonymous poster hash: 8c173...fa6

 

Skjerp deg. Det du skriver om alder og verdiløs sitter i hodet ditt!

Anonymous poster hash: 64574...427

[Gjest]

Gratulerer med dagen TS! Håper du får en fin dag, og velkommen i 34-klubben.

Jeg er singel som deg, men jeg er absolutt ikke ulykkelig.

 

Livet blir til mens du lever, og jeg tror vi alle til en viss grad står i posisjon for å forme hvordan vår egen fremtid skal bli.  For hver negative tanke du tillater deg, så blir ny negativitet skapt - men det samme gjelder også motsatt vei.

Poenget er at jeg tror du vinner mye på å se positivt på ting, selv om folk plager deg på jobben, eller at du ser "perfekte venner" på facebook. Det blir feil å la ditt eget "jeg" være mindre verdt, fordi en annens ego har frekkere og krassere uttrykk.

 

Selvklart skal du ikke bite tenna sammen i en hver situasjon, og tenke positivt om mennesker som du føler tråkker deg ned. Men du kan jo i det minste være glad du ikke valgte en han som ektemann - da ville du nok uansett hatt det bedre som singel.

 

Alt i livet er en overgang, og jeg tror såvisst at tiden leger de fleste sår - heldigvis kommer det nok noen nye problemer etterhvert, som tar fokuset vekk fra de gamle problemene Og sånn utvikler man seg.

 

Og at du er verdiløs er selvsagt feil. Det vet du. Det finnes snille og oppegående mennesker som liker deg godt også, men noen ganger er det jo vanskelig å se skogen for bare trær. Tror derfor du med fordel heller bør legge fokuset ditt på hvor de menneskene du ønsker å møte befinner seg, heller enn å legge fokuset på en ape du jobber sammen med.