"Kjære" mobberen min!

[AnonymBruker]

Trøsten er at de kule mobberne som engang var klassens stjerne, sjelden skinner i det voksne liv! Noen av dem sitter på kg og brenner for å slenge ut den første dritt kommentaren- gjerne 1 enkelt setning rett etter et hovedinnlegg. De har nemlig sett at de kommentarene får mest likes, så sover de godt den natten også! Du derimot har vokst på den motgangen du har hatt og utviklet empati og gode refleksjoner!

 

Dette er en myte. Mobbere gjør det som oftest veldig godt i livet.

Anonymous poster hash: 74836...c17

[Gjest Geitebukk]

Dette er en myte. Mobbere gjør det som oftest veldig godt i livet.

Anonymous poster hash: 74836...c17

Det spørs hvilken forskningsrapport du velger å legge til grunn og fra hvilke årstall og land. I takt med at mennesket er i konstant endring og nye normer basert på ny forskning vil også disse rapportene endre seg- raskt! I Norge er vi opptatt av mobbing og det blir slått hardt ned på, ikke bare er der sosialt stigmatiserende men også fryktelig dyrt for staten. ( rapport av Dan... ( husker ikke i farten) som viser at rundt halvparten av guttemobberer blir kriminelle) kriminalitet koster staten i form av rettsapparat, fengsel, stjeling osv..

[Safiye]

Tråden er ryddet for persondebatt

-Pavilion, mod

[AnonymBruker]

På tide å gi slipp på noe som bare varte en brøkdel av livet.

Anonymous poster hash: 1109e...f7a

[AnonymBruker]

 

Dette er en myte. Mobbere gjør det som oftest veldig godt i livet.

Anonymous poster hash: 74836...c17

 

Haha..

 

 

Der har vi første eksempel. Tok ikke lang tid før det kom! 

 

Haha..

Anonymous poster hash: 6c5ef...77a

[AnonymBruker]

Dette er en myte. Mobbere gjør det som oftest veldig godt i livet.

Anonymous poster hash: 74836...c17

Ta de fem jentene som gjorde mitt liv til et helvette gjennom hele grunnskolen som eksempel.

Jente 1: Alenemor til to, da hennes notorisk utro mann til slutt reiste fra henne med en ti år yngre "modell"

Jente 2: Innlagt på psykiatrisk etter å ha forsøkt å ta livet av seg flere ganger

Jente 3: Er med i en sekt... Ja, de beskriver seg selv som en sekt!

Jente 4: Er blitt hun som når lysene tennes på utstedene, spørr alle om de vil være med henne hjem. Finner som regel en som ingen andre ville ha. Hun blir omtalt som "plan b".

Jente 5: Selger hjemmelagde smykker på Facebook for å spe på trygda fra nav. Ellers sitter hun utenfor prix og røyker rullings og ser stygt på folk.

Ser ikke ut som at den statistikken din appellerte til disse.

Anonymous poster hash: c3f6f...4b7

[Birdo]

Dette kunne likså godt vært jeg som skrev dette, skremmende lik historie. Stor og god klem til deg TS

[AnonymBruker]

Ta deg sammen...

Anonymous poster hash: f45d2...8dd

Hva faen er galt med deg stygge menneske

Anonymous poster hash: 9c641...f72

[AnonymBruker]

 

Haha..

 

 

Der har vi første eksempel. Tok ikke lang tid før det kom! 

 

Haha..

Anonymous poster hash: 6c5ef...77a

 

 

Om dette er måten du svarer folk på, er det kanskje ikke så rart du har blitt frosset ut.

Anonymous poster hash: 74836...c17

[AnonymBruker]

Mobbingen begynte altså i sjette klasse, og i dag er du 25 år. Om den varte gjennom ungdomsskolen så var dette 4-5 år av livet ditt. Altså en femtedel av livet ditt, men fortsatt  10 år etter så bærer du det med deg. Jeg ser bare ikke vitsen i å la noe som skjedde for så lenge siden, som varte i en så kort periode av livet ditt fortsatt påvirke deg?

 

Fortiden er død og begravet, det er nuet som teller og vi velger faktisk selv hvordan vi lar nuet utspille seg.

Som de sier i den Disney-filmen: "let it go, let it go".

Anonymous poster hash: 1109e...f7a

[AnonymBruker]

 

Mobbingen begynte altså i sjette klasse, og i dag er du 25 år. Om den varte gjennom ungdomsskolen så var dette 4-5 år av livet ditt. Altså en femtedel av livet ditt, men fortsatt  10 år etter så bærer du det med deg. Jeg ser bare ikke vitsen i å la noe som skjedde for så lenge siden, som varte i en så kort periode av livet ditt fortsatt påvirke deg?

 

Fortiden er død og begravet, det er nuet som teller og vi velger faktisk selv hvordan vi lar nuet utspille seg.

Som de sier i den Disney-filmen: "let it go, let it go".

Anonymous poster hash: 1109e...f7a

 

 

Det er helt tydelig at du aldri har opplevd noe lingende selv!

En så pass traumatisk periode, i en så viktig fase av en persons identitetsdannelse vil selvsagt ha enormt store konsekvenser for livet videre. Det er ikke bare å legge det bak seg.

Utsagnet ditt får meg til å mistenke at du var en dem mobbet, og nå innbilder deg at det er bare å glemme det og se fremover for å trøste deg selv med at du ikke har ødelagt noens liv.

Anonymous poster hash: c3f6f...4b7

[AnonymBruker]

 

Det er helt tydelig at du aldri har opplevd noe lingende selv!

En så pass traumatisk periode, i en så viktig fase av en persons identitetsdannelse vil selvsagt ha enormt store konsekvenser for livet videre. Det er ikke bare å legge det bak seg.

Utsagnet ditt får meg til å mistenke at du var en dem mobbet, og nå innbilder deg at det er bare å glemme det og se fremover for å trøste deg selv med at du ikke har ødelagt noens liv.

Anonymous poster hash: c3f6f...4b7

 

Jeg ble faktisk mobbet i samme tidsperiode selv, og det at jeg hang så fast i mobbingen gjorde at jeg isolerte meg selv fra mye sosialisering da mobbingen lenge etter var ferdig. Jeg gikk i terapi og lærte meg å gi slipp, så det er vanskelig å ikke råde de fleste til å bare gi slipp. Gi slipp.

Anonymous poster hash: 1109e...f7a

[caline]

Ta deg sammen...

Anonymous poster hash: f45d2...8dd

Følte du deg truffet på noen slags måte? Ta deg sammen selv

[caline]

Mobbingen begynte altså i sjette klasse, og i dag er du 25 år. Om den varte gjennom ungdomsskolen så var dette 4-5 år av livet ditt. Altså en femtedel av livet ditt, men fortsatt 10 år etter så bærer du det med deg. Jeg ser bare ikke vitsen i å la noe som skjedde for så lenge siden, som varte i en så kort periode av livet ditt fortsatt påvirke deg?

Fortiden er død og begravet, det er nuet som teller og vi velger faktisk selv hvordan vi lar nuet utspille seg.

Som de sier i den Disney-filmen: "let it go, let it go".

Anonymous poster hash: 1109e...f7a

Du har tydleigvis ikke peiling på hva du snakker om, for mobbing ødelegger mye, folk kan slite resten av livet nettopp pga mobbing og utfrysning.

[AnonymBruker]

Du har tydleigvis ikke peiling på hva du snakker om, for mobbing ødelegger mye, folk kan slite resten av livet nettopp pga mobbing og utfrysning.

Fordi ingen noensinne tørs eller våger å fortelle dem at de må gi slipp på fortiden sin. Nei, det er bedre å sy puter og gå på eggeskall og nære fortiden sånn at man alltid husker at man ble mobbet og at livet er så vanskelig for man en gang ble mobbet. Helst skal man bære det med seg til man dør, sånn at man hele livet kan gå å si hvor vanskelig man har det fordi man ble mobbet. Så på dødsleiet sitt så kan de siste ordene være, jeg hadde ikke noe bra liv... fordi jeg ble mobeeeeeeeee

Anonymous poster hash: 1109e...f7a

[caline]

Fordi ingen noensinne tørs eller våger å fortelle dem at de må gi slipp på fortiden sin. Nei, det er bedre å sy puter og gå på eggeskall og nære fortiden sånn at man alltid husker at man ble mobbet og at livet er så vanskelig for man en gang ble mobbet. Helst skal man bære det med seg til man dør, sånn at man hele livet kan gå å si hvor vanskelig man har det fordi man ble mobbet. Så på dødsleiet sitt så kan de siste ordene være, jeg hadde ikke noe bra liv... fordi jeg ble mobeeeeeeeee

Anonymous poster hash: 1109e...f7a

Så klart må man prøve å komme seg videre og jobbe med seg selv, men når noe sånt skjer, så klart det sitter og for noen i mange år

[AnonymBruker]

Så klart må man prøve å komme seg videre og jobbe med seg selv, men når noe sånt skjer, så klart det sitter og for noen i mange år

Dette er grunnen til at kampsport burde være obligatorisk i skoleutdanningen, sånn at man lærer seg å komme seg over ting som mobbing så fort som mulig.

Anonymous poster hash: 1109e...f7a

[Birdo]

 

Fordi ingen noensinne tørs eller våger å fortelle dem at de må gi slipp på fortiden sin. Nei, det er bedre å sy puter og gå på eggeskall og nære fortiden sånn at man alltid husker at man ble mobbet og at livet er så vanskelig for man en gang ble mobbet. Helst skal man bære det med seg til man dør, sånn at man hele livet kan gå å si hvor vanskelig man har det fordi man ble mobbet. Så på dødsleiet sitt så kan de siste ordene være, jeg hadde ikke noe bra liv... fordi jeg ble mobeeeeeeeee

Anonymous poster hash: 1109e...f7a

 

Unnskyld meg altså. Bare fordi du klarte det så skal alle andre også det? Om du overvinner kreft, sier du til de som ligger for døden med det at de burde skjerpe seg å komme over det? Nå var dette satt på spissen, men fortsatt.

 

Jeg ble selv mobbet fra 4 klasse til 9 klasse, og jeg er heller ikke over det. Jeg har fått sterk angst og depresjoner som følge av dette, og det hemmer meg veldig i hverdagen. Tror du ikke jeg hadde bare gitt slipp om det var så enkelt for meg? Jeg var på randen til selvmord i flere år, kroppen min ser ikke ut etter alle arrene jeg har påført meg selv. Tror du jeg gjorde dette for moro skyld? Prøv selv å bli hakket på, bli kalt feit/ekkel/kvalm, bli truet på livet, spyttet på og banket så og si hver dag i hele oppveksten å kom tilbake å fortell meg at det bare er å komme seg over det.

[AnonymBruker]

 

Fordi ingen noensinne tørs eller våger å fortelle dem at de må gi slipp på fortiden sin. Nei, det er bedre å sy puter og gå på eggeskall og nære fortiden sånn at man alltid husker at man ble mobbet og at livet er så vanskelig for man en gang ble mobbet. Helst skal man bære det med seg til man dør, sånn at man hele livet kan gå å si hvor vanskelig man har det fordi man ble mobbet. Så på dødsleiet sitt så kan de siste ordene være, jeg hadde ikke noe bra liv... fordi jeg ble mobeeeeeeeee

Anonymous poster hash: 1109e...f7a

 

 

Du er jo ikke helt god. Tror du man sliter med traumer etter mobbing bare for moro skyld? Kan fortelle deg en ting jeg, og det er at jeg ble mobbet og banket av gutter i mange år på barne/ungdomsskolen. Ble sparket og slått til jeg besvimte og ingen gjorde en dritt for å hjelpe meg. Selv om dette er 20 år siden har jeg fortsatt angst for menn. Jeg tør nesten ikke gå ut faktisk.. og ingen psykolog hjelper mot dette. Jeg er livredd norske menn, da de som mishandlet meg på skolen var norske. Har derfor flyttet til Spania, her bor det litt mer oppegående mennesker. Barna mine skal ALDRI gå på skole i Norge. 

 

Så hvilken mirakelkur mener du skal funke mot min angst for menn? Jeg tør nesten ikke dra til Norge en gang, så familien min må besøke meg her nede. Så der ser du hva drittnordmenn har gjort mot meg. 

Anonymous poster hash: ad15a...411

[Millimani]

 

Du startet på skolen min i 6 klasse, jeg husker enda du sto der oppe ved tavlen, med lærerne første skoledag for deg. Med brunt kort hår og veldig blå øyne. Jeg tenkte du så snill ut, og gledet meg til å kanskje få en ny venn. Men istedenfor var det deg som skulle ende opp med å gjøre livet mitt til et hælvete.
Du ble en leder i klassen fordi du var ny, og du var tøff i språket, du ble sett på som kul.
Jeg var den stille jenta bakerst i klasserommet som sjeldent sa noe, og gjorde lite ut av meg.
Det var vel derfor jeg var et lett bytte, jeg tror du bestemte deg allerede fra første dag for meg.
Du fikk med deg hele klassen til å mobbe meg, og du startet hardt fra første stund.
Aldri har jeg følt meg så ubrukelig etter å ha på en og samme dag hørt at jeg var stygg, feit, ekkel, luktet vondt, var taper, dårlig i fag, hadde stygg stemme, at ingen ville være venn med meg, og hadde stygge klær.
Disse ordene fikk jeg høre hver dag fra den dagen av.
Jeg ble også fryst ut, det bestemte du at jeg skulle bli, så da ble det sånn. Aldri ble jeg invitert en plass, aldri hadde jeg noen å leke med, aldri ville noen sitte ved siden av meg, aldri ville noen ha med meg på laget.
Dere hvisket, pekte og lo av meg når jeg gikk forbi i gangen. Dere dreit meg ut de gangene jeg turte å rekke om handa i timen. Dere spente bein på meg, dere stengte meg inne i melkeskapet.
Dere spyttet på meg.
Dere skylde på meg for ting jeg ikke hadde gjort.
Du fant alltid noe ved meg å pirke på, du kan virkelig ikke ha gjort noe annet enn å studere meg, og tenke på hva du skulle gjøre neste gang.
Som å gjøre alle klærne mine våte i dusjen etter gym.
Hver gang jeg holdt på å få meg en venn, dro du de bort fra meg.
Jeg var alltid alene pga deg.
Jeg var bare grei å ha for andre hvis jeg var den eneste som kunne. Jeg ble kun en dårlig reserve.
Ingen lærere trodde meg fordi du snakket deg ut av det. For det skal du ha, du kunne snakke for deg. Også igjenom ungdomskolen, der det ble enda værre for meg.
Det sørget du for atter en gang.
Mange ville være vennen min de første ukene, plutselig ville ikke noen av skap vedsiden av meg en gang. Jeg bærte alle bøkene mine hjem hver dag pga deg.
Jeg hatet meg selv, mer enn jeg hatet deg. Fordi jeg trodde jeg var like ubrukelig som du sa.
Du knakk selvbilde mitt, og jeg fikk depresjoner pga deg.
Jeg skulket pga deg.
Du gjorde sånn at speil ble min verste fiende.
Jeg var helt alene, og ingen grep inn. Hverken voksne eller andre. Du fikk herje med meg som du ville.
Alt som datt ut av munnen din gråt jeg meg i søvn over.

Jeg holder deg ansvarlig for at du tok fra meg mine viktigste år.
Hvis jeg en gang ser deg igjen, møter du en kvinne denne gangen. Den lille jenta er borte nå. Selvtilitten er bedre, og jeg liker meg selv akkurat for den jeg er, selvom det har vært hardt. Jeg skulle ha sagt til deg at du får min tilgivelse, for du må virkelig ha hatt et råttent liv for å gjøre noe så jævlig mot et annet menneske.


-Jente 25 år

Anonymous poster hash: 7711d...fd1

 

Som om jeg skulle skrevet det selv, bare med litt andre ord.

Jeg var mobbe-offer gjennom hele ungdomsskolen og deler av barneskolen. Ungdomsskolen var så absolutt verst!! Det sitter i fortsatt, den "tunge bagasjen" jeg fikk med meg derfra. Ingen som ikke selv er eller har vært mobbe-offer vet hvor ille det er!! Jeg har hatt ettervirkninger av det som skjedde. Trenger veldig lang tid på å bli trygg i et nytt miljø. Bruker veldig lang tid på å bli hun som er åpen og snakker om alt og ingen ting. Samtidig har jeg lært meg at de tingene som stjeler all ens styrke er de samme tingene som gjør en sterk. 

 

Du har nok neppe hatt en spesielt festlig ungdomsskoletid, og ut i fra det du beskriver er det jo synd på den unge deg som måtte ha det sånn.

 

Men tenker du ikke samtidig at du er glad for den du er i dag, og at disse årene du opplevdee formet deg som person. Ville du byttet om du fikk sjansen?

 

 

Nå er ikke jeg TS, men byttet om jeg fikk sjansen? Jeg var mobbe-offer i mange år, og det var ikke noe jeg heller ville enn å bli akseptert og inkludert i klassen på ungdomsskolen. Det skjedde aldri. Årene som mobbe-offer formet meg så absolutt. Men de årene ville vel formet meg også selv om jeg ikke hadde vært mobbe-offer. Jeg ville heller vært ei som ble akseptert og verdsatt, men ble istedet den som fikk gjennomgå. Jeg er glad for den jeg er i dag, men den bagasjen jeg har hatt med meg siden jeg var mobbe-offer...? Den er jeg ikke glad for, fordi det er bare vonde minner!