"Kjære" mobberen min!

[AnonymBruker]

Du startet på skolen min i 6 klasse, jeg husker enda du sto der oppe ved tavlen, med lærerne første skoledag for deg. Med brunt kort hår og veldig blå øyne. Jeg tenkte du så snill ut, og gledet meg til å kanskje få en ny venn. Men istedenfor var det deg som skulle ende opp med å gjøre livet mitt til et hælvete.

Du ble en leder i klassen fordi du var ny, og du var tøff i språket, du ble sett på som kul.

Jeg var den stille jenta bakerst i klasserommet som sjeldent sa noe, og gjorde lite ut av meg.

Det var vel derfor jeg var et lett bytte, jeg tror du bestemte deg allerede fra første dag for meg.

Du fikk med deg hele klassen til å mobbe meg, og du startet hardt fra første stund.

Aldri har jeg følt meg så ubrukelig etter å ha på en og samme dag hørt at jeg var stygg, feit, ekkel, luktet vondt, var taper, dårlig i fag, hadde stygg stemme, at ingen ville være venn med meg, og hadde stygge klær.

Disse ordene fikk jeg høre hver dag fra den dagen av.

Jeg ble også fryst ut, det bestemte du at jeg skulle bli, så da ble det sånn. Aldri ble jeg invitert en plass, aldri hadde jeg noen å leke med, aldri ville noen sitte ved siden av meg, aldri ville noen ha med meg på laget.

Dere hvisket, pekte og lo av meg når jeg gikk forbi i gangen. Dere dreit meg ut de gangene jeg turte å rekke om handa i timen. Dere spente bein på meg, dere stengte meg inne i melkeskapet.

Dere spyttet på meg.

Dere skylde på meg for ting jeg ikke hadde gjort.

Du fant alltid noe ved meg å pirke på, du kan virkelig ikke ha gjort noe annet enn å studere meg, og tenke på hva du skulle gjøre neste gang.

Som å gjøre alle klærne mine våte i dusjen etter gym.

Hver gang jeg holdt på å få meg en venn, dro du de bort fra meg.

Jeg var alltid alene pga deg.

Jeg var bare grei å ha for andre hvis jeg var den eneste som kunne. Jeg ble kun en dårlig reserve.

Ingen lærere trodde meg fordi du snakket deg ut av det. For det skal du ha, du kunne snakke for deg. Også igjenom ungdomskolen, der det ble enda værre for meg.

Det sørget du for atter en gang.

Mange ville være vennen min de første ukene, plutselig ville ikke noen av skap vedsiden av meg en gang. Jeg bærte alle bøkene mine hjem hver dag pga deg.

Jeg hatet meg selv, mer enn jeg hatet deg. Fordi jeg trodde jeg var like ubrukelig som du sa.

Du knakk selvbilde mitt, og jeg fikk depresjoner pga deg.

Jeg skulket pga deg.

Du gjorde sånn at speil ble min verste fiende.

Jeg var helt alene, og ingen grep inn. Hverken voksne eller andre. Du fikk herje med meg som du ville.

Alt som datt ut av munnen din gråt jeg meg i søvn over.

Jeg holder deg ansvarlig for at du tok fra meg mine viktigste år.

Hvis jeg en gang ser deg igjen, møter du en kvinne denne gangen. Den lille jenta er borte nå. Selvtilitten er bedre, og jeg liker meg selv akkurat for den jeg er, selvom det har vært hardt. Jeg skulle ha sagt til deg at du får min tilgivelse, for du må virkelig ha hatt et råttent liv for å gjøre noe så jævlig mot et annet menneske.

-Jente 25 år

Anonymous poster hash: 7711d...fd1

[AnonymBruker]

Ta deg sammen...

Anonymous poster hash: f45d2...8dd

[Gjest supernova_87]

Ta deg sammen...

Anonymous poster hash: f45d2...8dd

Ta deg sammen. 

[AnonymBruker]

Ta deg sammen.

Hvorfor det?

Anonymous poster hash: f45d2...8dd

[Gjest The Lost Dreamer]

Ta deg sammen...

Anonymous poster hash: f45d2...8dd

Hva med at du tar deg sammen og vokser opp?

 

Ts: Veldig trist det du har opplevd! Har selv opplevd mobbing, men ikke på samme måte som deg, så kan ikke forestille meg hvordan du har hatt det! Skulle gjerne hvert der for deg og gitt deg en klem, er sikker på at du er en fantastisk person!

[Nafiaa]

Herregud, hva er det for noe å si til noen som har opplevd og bli mobbet?

Jeg fikk vondt av å lese dette Ts, jeg ble litt mobbet selv så vet hvor leit det kan være <3

[Bjørn82]

Trist å lese hva du gikk igjennom TS. Håper det gjøres mer idag enn da for å oppdage sånt.

[AnonymBruker]

Takk for gode ord

Det var vanskelig i mange år, men har det bra idag. Men minnene dukker opp av og til, man glemmer jo aldri.

Jeg har mange ganger hatt lyst til å skrive ned dette så personen som gjorde, fikk lese det.

Det skjer jo mest sannsynlig ikke her, men det er godt å få skrevet det uansett

Anonymous poster hash: 220ce...b07

[Bjørn82]

Takk for gode ord

Det var vanskelig i mange år, men har det bra idag. Men minnene dukker opp av og til, man glemmer jo aldri.

Jeg har mange ganger hatt lyst til å skrive ned dette så personen som gjorde, fikk lese det.

Det skjer jo mest sannsynlig ikke her, men det er godt å få skrevet det uansett

Anonymous poster hash: 220ce...b07

Det vil jeg tro. Jeg håper du har det bra og at du aldri opplever noe sånt igjen. Kanskje leser personen akkurat det du skrev, kjenner seg igjen og får dårlig samvittighet, som kanskje biter litt i nattesøvn. 

[Gjest]

Takk for gode ord

Det var vanskelig i mange år, men har det bra idag. Men minnene dukker opp av og til, man glemmer jo aldri.

Jeg har mange ganger hatt lyst til å skrive ned dette så personen som gjorde, fikk lese det.

Det skjer jo mest sannsynlig ikke her, men det er godt å få skrevet det uansett

Anonymous poster hash: 220ce...b07

Du har nok neppe hatt en spesielt festlig ungdomsskoletid, og ut i fra det du beskriver er det jo synd på den unge deg som måtte ha det sånn.

 

Men tenker du ikke samtidig at du er glad for den du er i dag, og at disse årene du opplevdee formet deg som person. Ville du byttet om du fikk sjansen?

[AnonymBruker]

Herregud, hva er det for noe å si til noen som har opplevd og bli mobbet?

Jeg fikk vondt av å lese dette Ts, jeg ble litt mobbet selv så vet hvor leit det kan være <3

Jeg ble mobbet i det meste av barneskolen og tidlig i ungdomskolen. Hvorfor sluttet det plutselig? Jo fordi jeg uttrykte min dominanse og var ikke lenger en man kunne herse med uten konsekvenser, samtidig som at eventualle angrep (fysiske og verbale) fra dem ikke lenger gjorde skade. Som et såkalt mobbe"offer" så forstår jeg hvorfor det begynte og hva som må til for å stanse det hele.

Det er faktisk så lett som å se det som en ulveflokk. Om man studerer dem, hva får man vite? Jo, at det er flere sosiale klasser i den flokken. Vi har ofte en alfa, et par beta, og noen omega. Det blir valgt ut enten en beta eller omega, noen ganger til og med en som truer alfaens posisjon, til å bli hetset av resten. Dette er for å holde disiplin, og for å erkjenne at den nåværende alfaen er den sterke.

Jeg begynte ikke å mobbe andre etter at jeg endelig ble ferdig med de som var etter meg, ettersom jeg ikke hadde noen grunner til å gjøre det (mitt livsmål er ikke å være lederen av skolegården for å si det sånn). Disse sosiale klassene finner man overalt, i vennekretser, og til og med på arbeidsplassen. Det at man vil sette seg ned på offer-stolen og ikke gjøre noe med det, er ikke noe jeg kan syntes synd på.

Anonymous poster hash: f45d2...8dd

[Nafiaa]

La meg spørre deg om noe AB.

Regner med at du fikk med deg 13 åringen som tok livet sitt pågrunn av mobbing, har jo vært mye i media om han.

Synes du ikke synd på han heller, siden han ikke klarte å overse eller fikk overtak på mobberne sine?

[AnonymBruker]

Jeg gråter . Trist å lese

Anonymous poster hash: 6c5ef...77a

[sol87]

Jeg ble mobbet i det meste av barneskolen og tidlig i ungdomskolen. Hvorfor sluttet det plutselig? Jo fordi jeg uttrykte min dominanse og var ikke lenger en man kunne herse med uten konsekvenser, samtidig som at eventualle angrep (fysiske og verbale) fra dem ikke lenger gjorde skade. Som et såkalt mobbe"offer" så forstår jeg hvorfor det begynte og hva som må til for å stanse det hele.

Det er faktisk så lett som å se det som en ulveflokk. Om man studerer dem, hva får man vite? Jo, at det er flere sosiale klasser i den flokken. Vi har ofte en alfa, et par beta, og noen omega. Det blir valgt ut enten en beta eller omega, noen ganger til og med en som truer alfaens posisjon, til å bli hetset av resten. Dette er for å holde disiplin, og for å erkjenne at den nåværende alfaen er den sterke.

Jeg begynte ikke å mobbe andre etter at jeg endelig ble ferdig med de som var etter meg, ettersom jeg ikke hadde noen grunner til å gjøre det (mitt livsmål er ikke å være lederen av skolegården for å si det sånn). Disse sosiale klassene finner man overalt, i vennekretser, og til og med på arbeidsplassen. Det at man vil sette seg ned på offer-stolen og ikke gjøre noe med det, er ikke noe jeg kan syntes synd på.

Anonymous poster hash: f45d2...8dd

Ikke alle klarer å stå opp for seg selv, og det er faktisk ikke alltid det hjelper heller, uansett hvor tøff man er. Din historie er kun din historie, og den er ikke universell. Hun har heller ikke satt seg på noen "offerstol", derimot virker det som om hun har det bra nå. 

Endret 2. oktober 2015 av sol87

[AnonymBruker]

Du har hatt en tøff historie. Det er imidlertid viktig at du ikke lar den bestemme resten av livet ditt. Hvis du bruker historien din for å få sympati, trøst og omsorg for andre vil det føles bra en stund. Men etter hvert vil menneskene rundt deg bli mettet. Man klarer ikke gi uendelig med trøst til noen som bare vil være i offerrollen. Offerrollen føles bra, men det er en slippery vei nedover. Først blir folk mettet, så blir behandlingsapparatet mettet og til slutt blir man i verste fall gitt opp av de fleste rundt seg. Å dyrke egen historie kan bli en ensom greie.

Jeg sier ikke at det er slik det er for deg. Jeg vil bare at du ikke brenner deg på dette på samme måten som det jeg selv gjorde. Jeg har vært der selv, og du har vært gjennom altfor mye til at du fortjener å gå den dårlige veien jeg har gjort i ettertid. Hadde jeg valgt på nytt ville jeg jobbet meg gjennom det som hadde skjedd. Når noe ikke fungerer ville jeg valgt noe annet. Jeg ville møtt det vonde, og blitt kvitt måtene det trigget meg i nåtiden på. Det ville vært en betydelig tøffere og mer krevende vei å gå, men mye mer lønnsom i lengden. I stedet gravde jeg meg ned i min egen historie, hektet på de sympatiske blikkene. Endelig var det jo noen som så meg! Vel, det varte jo ikke lenge. Folk ble lei, og jeg ble også lei av meg selv til slutt.

 

Vær en overlevende. Ikke et offer. Finn ut hvordan du kan få det bedre. For det kan du. Du skriver kjempebra og har tydeligvis mange ressurser. Du virker som en flott person, som kan forme en helt annen skjebne enn det mobbingen prøvde å gi deg.

Anonymous poster hash: 8162c...9b7

[Lady]

Har selv blitt litt mobbet, men langt fra det du har opplevd. Synes du skriver veldig godt. Ønsker deg alt godt videre i livet. Grusomt med mobbing.

[Gjest Geitebukk]

Trøsten er at de kule mobberne som engang var klassens stjerne, sjelden skinner i det voksne liv! Noen av dem sitter på kg og brenner for å slenge ut den første dritt kommentaren- gjerne 1 enkelt setning rett etter et hovedinnlegg. De har nemlig sett at de kommentarene får mest likes, så sover de godt den natten også! Du derimot har vokst på den motgangen du har hatt og utviklet empati og gode refleksjoner!

[AnonymBruker]

Trøsten er at de kule mobberne som engang var klassens stjerne, sjelden skinner i det voksne liv! Noen av dem sitter på kg og brenner for å slenge ut den første dritt kommentaren- gjerne 1 enkelt setning rett etter et hovedinnlegg. De har nemlig sett at de kommentarene får mest likes, så sover de godt den natten også! Du derimot har vokst på den motgangen du har hatt og utviklet empati og gode refleksjoner!

 

Dette er så sant! Veldig mange av de mobberne ender opp som "shauer" og sitter inne her på KG og bitrer. 

 

Ikke lenge til nå, så har vi en som kommenterer på akkurat dette her, og det beviser bare faktum! 

 

Du kom styrket ut av det! 

 

Og du jeg siterer: Det er helt korrekt!!!!! :-D

Anonymous poster hash: 6c5ef...77a

[AnonymBruker]

Takk for gode ord

Det var vanskelig i mange år, men har det bra idag. Men minnene dukker opp av og til, man glemmer jo aldri.

Jeg har mange ganger hatt lyst til å skrive ned dette så personen som gjorde, fikk lese det.

Det skjer jo mest sannsynlig ikke her, men det er godt å få skrevet det uansett

Anonymous poster hash: 220ce...b07

Så godt du fikk skrevet det 

Anonymous poster hash: 7daac...de1

[altflyter]

     Forferdelig trist lesning. Sender deg mange klemmer! Du er en sterk og flott person!