Er jeg introvert eller ekstrovert?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid trodd at jeg var en introvert. Jeg liker jo å være alene (men jeg tenker at alle liker å være alene i blant?), trives i mitt eget selskap, liker å filmer og TV-serier alene og blir sliten av masse folk og mas (men dette gjelder vel også alle, mye mas og masse folk er jo slitsomt i lengden?)

 

Jeg har helt siden barneskolen likt å være alene, men når jeg tenker tilbake fant jeg aldri noen jeg trivdes å være sammen, var sammen med folk, men ble fort lei og sliten og kunne ikke vente til jeg var alene. Slik har det fortsatt, jeg blir sliten av å være sammen med min søster og bror, for de tar så mye plass og vi er så forskjellige som personer, mens jeg trives i selskap med foreldrene mine, for vi er ganske like og har rolige diskusjoner og interessante samtaler om aktuelle temaer. Jeg kresen på hvem jeg omgåes med og har vel, når jeg tenker over det, aldri funnet noen jeg virkelig liker å være sammen med og kan være meg selv hundre prosent med. For to uker siden meldte jeg meg inn i en organisasjon og her følte jeg meg hjemme, det er cirka 30-40 mennesker som samles, og jeg blir aldri lei av sammenkomstene selv om det er flere mennesker, jeg føler jeg får energi av å være sammen med dem, og etter å ha kommet hjem, kjenner jeg meg full av energi og gleder meg til neste gang vi skal møtes....

 

Så, hva er jeg egentlig? En introvert eller ekstrovert? 

Anonymous poster hash: c9c6b...f26

[Svampebob1]

Kanskje du er litt begge deler?  

En introvert trenger ikke nødvendigvis å være så firkantet at vedkommende aldri får energi og alltid tappes av sosiale tilsetninger. Det er bare at det som regel er sånn. Hvert unntak bekrefter regelen!

[AnonymBruker]

  Svampebob1 skrev (På 2.10.2015 den 14.10):

Kanskje du er litt begge deler?  

En introvert trenger ikke nødvendigvis å være så firkantet at vedkommende aldri får energi og alltid tappes av sosiale tilsetninger. Det er bare at det som regel er sånn. Hvert unntak bekrefter regelen!

 

Men er det ikke nettopp det som kjennetegner en introvert, at de blir slitne av sosial omgang? Det betyr jo ikke at introverte ikke kan være sosiale, men at de er slitne i etterkant/ vil være alene etter å ha vært sosial. 

 

Kan man være litt begge deler da? Da gir jo ikke navnet introvert/ekstrovert noe mening lenger... 

Anonymous poster hash: c9c6b...f26

[Gjest]

Finnes en mellomting, man er ikke nødvendigvis enten eller

[Gjest Blomsterert]

  AnonymBruker skrev (På 2.10.2015 den 14.07):

Jeg har alltid trodd at jeg var en introvert. Jeg liker jo å være alene (men jeg tenker at alle liker å være alene i blant?), trives i mitt eget selskap, liker å filmer og TV-serier alene og blir sliten av masse folk og mas (men dette gjelder vel også alle, mye mas og masse folk er jo slitsomt i lengden?)

Jeg har helt siden barneskolen likt å være alene, men når jeg tenker tilbake fant jeg aldri noen jeg trivdes å være sammen, var sammen med folk, men ble fort lei og sliten og kunne ikke vente til jeg var alene. Slik har det fortsatt, jeg blir sliten av å være sammen med min søster og bror, for de tar så mye plass og vi er så forskjellige som personer, mens jeg trives i selskap med foreldrene mine, for vi er ganske like og har rolige diskusjoner og interessante samtaler om aktuelle temaer. Jeg kresen på hvem jeg omgåes med og har vel, når jeg tenker over det, aldri funnet noen jeg virkelig liker å være sammen med og kan være meg selv hundre prosent med. For to uker siden meldte jeg meg inn i en organisasjon og her følte jeg meg hjemme, det er cirka 30-40 mennesker som samles, og jeg blir aldri lei av sammenkomstene selv om det er flere mennesker, jeg føler jeg får energi av å være sammen med dem, og etter å ha kommet hjem, kjenner jeg meg full av energi og gleder meg til neste gang vi skal møtes....

Så, hva er jeg egentlig? En introvert eller ekstrovert?

Anonymous poster hash: c9c6b...f26

Du er vel bare en privat person?

Siden det skal mye til før du åpner deg osv.

Når du er blant mange som er opptatt av sak,så slipper du være privat,og slapper dermed av.

[AnonymBruker]

  Ailinel skrev (På 2.10.2015 den 17.15):

Finnes en mellomting, man er ikke nødvendigvis enten eller

Ja, en ambivert som man kaller det. 

Anonymous poster hash: 6a8a3...674

[Gjest]

  AnonymBruker skrev (På 2.10.2015 den 17.21):

 

Ja, en ambivert som man kaller det. 

Anonymous poster hash: 6a8a3...674

 

Det visste jeg ikke. Hvorfor sette et ord på alt mulig....

[AnonymBruker]

Det fleste er en blanding av ekstrovert og introvert. Jeg er befinner meg f eks omtrent på midten, men litt mer ekstraversjon enn introversjon. Å være introvert handler om mer enn å bare hente energi  ved å være alene. 

Anonymous poster hash: b4ff7...175

Anonymous poster hash: b4ff7...175

[AnonymBruker]

Les denne for å bli litt klokere:

 

http://www.klikk.no/helse/doktoronline/psykiskhelse/article1582733.ece

Anonymous poster hash: b4ff7...175

[Veldig Vanskelig]

http://www.humanmetrics.com/cgi-win/jtypes2.asp

 

Denne kan være morsom... mulig overraskende og informativ  

[AnonymBruker]

  Veldig Vanskelig skrev (På 2.10.2015 den 18.24):

http://www.humanmetrics.com/cgi-win/jtypes2.asp

 

Denne kan være morsom... mulig overraskende og informativ

Jada, den er underholdene og morsom. Men det er tull. Les heller linken jeg la over, den er ordentlig og ikke astrologiinspirert personlighetsunderholdning.

Anonymous poster hash: b4ff7...175

[AnonymBruker]

Les Carl Jungs 'Personality Types'!

Anonymous poster hash: 723ae...2f0

[AnonymBruker]

  Ailinel skrev (På 2.10.2015 den 17.15):

Finnes en mellomting, man er ikke nødvendigvis enten eller

 

Det var det jeg trodde. Hvis mange er begge deler, så ser jeg liksom ikke poenget med å bruke begrepene. 

 

  Blomsterert skrev (På 2.10.2015 den 17.18):

Du er vel bare en privat person?

Siden det skal mye til før du åpner deg osv.

Når du er blant mange som er opptatt av sak,så slipper du være privat,og slapper dermed av.

 

Jeg er absolutt en privat person ja, og når jeg er sammen med denne gjengen, så har jeg ofte samtaler med flere eller bare én person, og jeg trives med begge deler. Det er så rart, men jeg får energi av å være sammen med disse, og er i veldig godt humør i etterkant - og da begynner jeg å tenke at dette er personavhengig...?

Anonymous poster hash: c9c6b...f26

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 2.10.2015 den 17.21):

 

Ja, en ambivert som man kaller det. 

Anonymous poster hash: 6a8a3...674

 

 

 

  Ailinel skrev (På 2.10.2015 den 17.28):

Det visste jeg ikke. Hvorfor sette et ord på alt mulig....

 

Hehe, ikke sant. 

Anonymous poster hash: c9c6b...f26

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 2.10.2015 den 17.51):

 

Det fleste er en blanding av ekstrovert og introvert. Jeg er befinner meg f eks omtrent på midten, men litt mer ekstraversjon enn introversjon. Å være introvert handler om mer enn å bare hente energi  ved å være alene. 

Anonymous poster hash: b4ff7...175

Anonymous poster hash: b4ff7...175

 

 

Men jeg har alltid trodd at jeg var introvert, og slik har det jo vært fram til nå nylig, men dette handler visst om hvem jeg omgåes med.

Anonymous poster hash: c9c6b...f26

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 2.10.2015 den 14.07):

Jeg har alltid trodd at jeg var en introvert. Jeg liker jo å være alene (men jeg tenker at alle liker å være alene i blant?), trives i mitt eget selskap, liker å filmer og TV-serier alene og blir sliten av masse folk og mas (men dette gjelder vel også alle, mye mas og masse folk er jo slitsomt i lengden?)

Jeg har helt siden barneskolen likt å være alene, men når jeg tenker tilbake fant jeg aldri noen jeg trivdes å være sammen, var sammen med folk, men ble fort lei og sliten og kunne ikke vente til jeg var alene. Slik har det fortsatt, jeg blir sliten av å være sammen med min søster og bror, for de tar så mye plass og vi er så forskjellige som personer, mens jeg trives i selskap med foreldrene mine, for vi er ganske like og har rolige diskusjoner og interessante samtaler om aktuelle temaer. Jeg kresen på hvem jeg omgåes med og har vel, når jeg tenker over det, aldri funnet noen jeg virkelig liker å være sammen med og kan være meg selv hundre prosent med. For to uker siden meldte jeg meg inn i en organisasjon og her følte jeg meg hjemme, det er cirka 30-40 mennesker som samles, og jeg blir aldri lei av sammenkomstene selv om det er flere mennesker, jeg føler jeg får energi av å være sammen med dem, og etter å ha kommet hjem, kjenner jeg meg full av energi og gleder meg til neste gang vi skal møtes....

Så, hva er jeg egentlig? En introvert eller ekstrovert?

Anonymous poster hash: c9c6b...f26

Liker du small talk?

Om du kan velge, hva ville du valgt av å treffe en vennegjeng på ca 10-12 personer til middag og skravling eller 2-3 personer for samme setting?

jeg er introvert, og jeg sliter veldig med small talk i store grupper. En middag med 10 personer blir for meg masete. Man rekker ikke å snakke ordentlig med noen, det meste blir overfladisk prat, fordi det er så mange til stede at man ikke går i dybden. I tillegg er det gjerne mange som vil si noe, veldig få lytter. Jeg blir forferdelig sliten av det. Det oppleves som å sitte i veldig støy. Men gi meg en setting med 2-3 personer, der man snakket i dybden, man lytter og deler like mye og tar seg også tid til litt ettertanke. Sånne settinger gir meg energi.

Du kan også merke det på om du har lettere for å sosialisere deg og holde en samtale når det f.eks er fagprat istedet for small talk om 'ingenting'. Det føles slitsomt å skulle finne på noe å snakke om som er ufarlig nok og intetsigende nok til at det går under small talk.

En annen ting er at du kan ha lettere for å uttrykke deg skriftlig enn muntlig. Istedet for å ringe noen velger du heller å sende en sms.

Og så er det selvfølgelig behovet for å ligge på lading, altså alenetid. Er du en som syns en helg uten planer er drømmehelgen? Ikke skal du møte noen og ikke skal det skje noe spesielt. Helt fantastisk eller krisekjedelig?

Anonymous poster hash: e7a61...ea1

[AnonymBruker]

Kanskje du bare rett og slett er helt normal? Det hender man er det også.

Anonymous poster hash: 9ca14...87a

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 9.10.2015 den 7.10):

Kanskje du bare rett og slett er helt normal? Det hender man er det også.

Anonymous poster hash: 9ca14...87a

Hvilken del av introvert og ekstrovert er det du definerer som ikke normal..?

Anonymous poster hash: e7a61...ea1

[kanelsnurr]

Personlighetstypene til Jung setter folk veldig "i bås"; Enten ekstrovert eller introvert. Man har vel gått litt bort fra det, og nå er det vel mer vanlig med personlighetstester som "the big five". Der plasseres man mer på en skala fra ekstrovert til introvert. De fleste faller vel et sted i mellom, med en liten overvekt den ene eller andre veien.

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 9.10.2015 den 6.55):

Liker du small talk?

Om du kan velge, hva ville du valgt av å treffe en vennegjeng på ca 10-12 personer til middag og skravling eller 2-3 personer for samme setting?

jeg er introvert, og jeg sliter veldig med small talk i store grupper. En middag med 10 personer blir for meg masete. Man rekker ikke å snakke ordentlig med noen, det meste blir overfladisk prat, fordi det er så mange til stede at man ikke går i dybden. I tillegg er det gjerne mange som vil si noe, veldig få lytter. Jeg blir forferdelig sliten av det. Det oppleves som å sitte i veldig støy. Men gi meg en setting med 2-3 personer, der man snakket i dybden, man lytter og deler like mye og tar seg også tid til litt ettertanke. Sånne settinger gir meg energi.

Du kan også merke det på om du har lettere for å sosialisere deg og holde en samtale når det f.eks er fagprat istedet for small talk om 'ingenting'. Det føles slitsomt å skulle finne på noe å snakke om som er ufarlig nok og intetsigende nok til at det går under small talk.

En annen ting er at du kan ha lettere for å uttrykke deg skriftlig enn muntlig. Istedet for å ringe noen velger du heller å sende en sms.

Og så er det selvfølgelig behovet for å ligge på lading, altså alenetid. Er du en som syns en helg uten planer er drømmehelgen? Ikke skal du møte noen og ikke skal det skje noe spesielt. Helt fantastisk eller krisekjedelig?

Anonymous poster hash: e7a61...ea1

 

Takk for et langt og bra svar

 

Liker vel egentlig ikke smalltalk, jeg er en som lytter og syns det blir kleint når jeg ikke har noe å si, men jeg må si at jeg foretrekker en gruppe på 10-12 personer fremfor en liten gruppe på 2-3 personer, blir jo fort sliten hvis det er mye bråk og slikt, før i hvert fall, men det har utrolig nok ikke vært tilfellet den siste tiden. Overfladisk prat har jeg ikke noe i mot, men det har kanskje noe å gjøre med at jeg er ganske privat som person og syns det blir slitsomt hvis folk stiller flere personlig spørsmål, så foretrekker smalltalk om overfladiske ting.

 

Jeg syns helt klart jeg er flinkere til å uttrykke meg skriftlig enn muntlig, men jeg foretrekker likevel å ringe folk. En helg uten planer kan være fint, men den siste tiden har jeg ønsket å ha planer og har hatt planer hver helg de siste seks ukene, og syns jeg det er koselig. Kjenner meg litt rastløs av en eller annen grunn. 

 

Hva tror du jeg er? Kjempenysgjerrig nå 

Anonymous poster hash: c9c6b...f26