Foreldrene mine forskjellsbehandler barna mine!

[AnonymBruker]

De, eller spesielt mamma, har lagt sin elsk på mitt eldste barn. Han er gullungen over de alle. Hun har et eldre barnebarn og et yngre, det yngre er mitt andre barn. Det er 2,5 år mellom mine barn.

Det begynte som et tema allerede da yngste min var ganske liten. Da bodde vi et stykke bort og hun sendte fine kort til sønnen min, men ikke til datteren. Da vi var på besøk gjorde hun ting med eldste med begrunnelsen at han er jo eldre, så han må jo få gjøre ting yngste ikke får lov til. Husker spesielt en gang yngste ikke fikk være med dem å gå tur med hunden og hun gråt og gråt. Vi dro derfra i sinne.

Årene har gått og det har vært greit nok en stund. Har jeg trodd hvertfall. Denne uka var vi på en dagstur med moren min og da så jeg tydelig forskjellen. Det begynte med at sønnen min fikk 100 kr mer til å bruke allerede fra start. I løpet av turen fikk han enda 100 kr, mens datteren min fikk 25 kr med lovnad om mer, men det kom ikke. Om moren min bare ser at eldste vil ha noe så kjøper hun det. Yngste sto på slutten av turen og sa "jeg har så lyst å kjøpe en blabla, men vet ikke helt om jeg har råd....", moren min overså henne totalt.

I tillegg fikk sønnen min nye sko. Moren min spurte når jeg hadde kjøpt datterens sko,og jeg sa at de fulgte med noen brukte klær jeg hadde kjøpt. Da skrøt hun uhemmet av hvor nye og fine de så ut. Jeg vet at hvis det var sønnen min som gikk i brukte sko så hadde hun kjøpt nye til ham asap.

Jeg fikk så vondt av datteren min. Jeg sa at hun skal få 200 kr av meg for å spare til nettbrett "fordi mormor må ha blitt litt forvirret og rotet med penger, og glemt å gi deg mer", men hun vil jo antakelig ikke ha mine penger, men mormors aksept og oppmerksomhet... Da sønnen min skulle spare til pc så sparte forøvrig moren min også for han. Så han fikk en god del av pengene til den av henne. Datteren min fikk ikke det verken til pc eller nå som hun vil kjøpe nettbrett.

Jeg vet at jeg må ta det opp med dem, nå som jeg har settet så tydelig, men jeg vet at det blir ubehagelig. De, igjen spesielt mamma, er utrolig flink til å hause opp ting og gjøre en stor sak ut av det! Gruer meg....

Anonymous poster hash: 84015...bb2

[AnonymBruker]

De, eller spesielt mamma, har lagt sin elsk på mitt eldste barn. Han er gullungen over de alle. Hun har et eldre barnebarn og et yngre, det yngre er mitt andre barn. Det er 2,5 år mellom mine barn.

Det begynte som et tema allerede da yngste min var ganske liten. Da bodde vi et stykke bort og hun sendte fine kort til sønnen min, men ikke til datteren. Da vi var på besøk gjorde hun ting med eldste med begrunnelsen at han er jo eldre, så han må jo få gjøre ting yngste ikke får lov til. Husker spesielt en gang yngste ikke fikk være med dem å gå tur med hunden og hun gråt og gråt. Vi dro derfra i sinne.

Årene har gått og det har vært greit nok en stund. Har jeg trodd hvertfall. Denne uka var vi på en dagstur med moren min og da så jeg tydelig forskjellen. Det begynte med at sønnen min fikk 100 kr mer til å bruke allerede fra start. I løpet av turen fikk han enda 100 kr, mens datteren min fikk 25 kr med lovnad om mer, men det kom ikke. Om moren min bare ser at eldste vil ha noe så kjøper hun det. Yngste sto på slutten av turen og sa "jeg har så lyst å kjøpe en blabla, men vet ikke helt om jeg har råd....", moren min overså henne totalt.

I tillegg fikk sønnen min nye sko. Moren min spurte når jeg hadde kjøpt datterens sko,og jeg sa at de fulgte med noen brukte klær jeg hadde kjøpt. Da skrøt hun uhemmet av hvor nye og fine de så ut. Jeg vet at hvis det var sønnen min som gikk i brukte sko så hadde hun kjøpt nye til ham asap.

Jeg fikk så vondt av datteren min. Jeg sa at hun skal få 200 kr av meg for å spare til nettbrett "fordi mormor må ha blitt litt forvirret og rotet med penger, og glemt å gi deg mer", men hun vil jo antakelig ikke ha mine penger, men mormors aksept og oppmerksomhet... Da sønnen min skulle spare til pc så sparte forøvrig moren min også for han. Så han fikk en god del av pengene til den av henne. Datteren min fikk ikke det verken til pc eller nå som hun vil kjøpe nettbrett.

Jeg vet at jeg må ta det opp med dem, nå som jeg har settet så tydelig, men jeg vet at det blir ubehagelig. De, igjen spesielt mamma, er utrolig flink til å hause opp ting og gjøre en stor sak ut av det! Gruer meg....

Anonymous poster hash: 84015...bb2

Det er jo en stor sak. 

Anonymous poster hash: ba419...e56

[AnonymBruker]

Det er jo en stor sak.

Anonymous poster hash: ba419...e56

Ok, rettelse: kommer til å bli sinte, gå i forsvarsposisjon og antakelig anklage meg for et eller annet. Det kommer til å bli ordentlig krangel og ubehag ut av det. Ikke bare at de ser litt på egne handlinger og forstår hva jeg mener.

Anonymous poster hash: 84015...bb2

[AnonymBruker]

moren min gjør det samme.. Men med søsteren min sitt barn.. Tror det har noe å gjøre med at hun er mer usikker på søsteren min som mor, enn med meg..

Anonymous poster hash: 46699...59a

[Ferny]

Er kanskje ikke unaturlig at besteforeldre får et spesielt forhold til det første barnebarnet sitt, men å tydelig gjøre forskjell på barna blir helt feil. Får litt vondt av datteren din når jeg leser dette...

Jeg synes du skal ta det opp - før den yngste blir eldre og legger enda bedre merke til forskjellsbehandlingen selv.

[AnonymBruker]

Jeg var i din datters sko da jeg var liten. Min mormor hadde lagt sin elsk på min storesøster. Det virket nærmest som om hun følte søskensjalusi på min søsters vegne da jeg kom til verden. 

 

Min søster fikk gaver, ikke jeg. Hun ville bare ha min søster på overnatting "for det ble så mye med to". Så min søster overnattet der alene. Jeg fikk aldri overnatte der. 

 

Det var så utrolig sårt og vondt. Det knakk selvfølelsen min så til de grader. Hvor fæl måtte jeg ikke være, når mormor ikke var glad i meg?

 

Jeg synes du skal det kraftig opp med din mor, og sette hardt mot hardt. Enten behandler hun ungene likt, eller så får hun ikke ha noe med dem å gjøre. Punktum. Det å få et barn til å føle seg uelsket og mindre verdt er helt uakseptabelt. 

Anonymous poster hash: f29e4...7e0

[AnonymBruker]

moren min gjør det samme.. Men med søsteren min sitt barn.. Tror det har noe å gjøre med at hun er mer usikker på søsteren min som mor, enn med meg..

Anonymous poster hash: 46699...59a

Nå er jo begge barna mine, men likevel føler jeg det er noe i det du sier. Eldste er en forsiktig gutt og jeg tror moren min har en slags feiloppfatning av at det hele tiden er så synd på ham.

Anonymous poster hash: 84015...bb2

[AnonymBruker]

jeg skjønner at det er sårt og syns det er veldig synd at det skal være slik

 

Men det er også din oppgave som forelder å ikke la at det skjer i så stor grad.
 

Hvis et av mine barn får en ting og ikke det andre.. så skal egentlig ingen av dem få det.
Får det ene 100,- og det andre 25,- så deler de på 125,-.

Sier bestemora noe fint til det ene og ikke til det andre... retter jeg på det bestemora sier og sier at jeg er sikker på at hun mener at dere begge er like flink, ikke sant bestemor?

 

Du kan i så fall ikke sitte passivt når du ser at et av dine barn blir nedprioritert.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0a126...2fc

[Kvist]

Her er det en smådement oldefar som gjør sånt. Han har fire oldebarn, tre jenter og en gutt. Og denne gutten fremheves som om han er den tilbakevendte messias omtrent. Det er bare ikke måte på hvor mye han utmerker seg i oldefars øyne. Selv jeg som er moren hans ser at han ikke er og kan alt det oldefaren sier. Men i hvertfall de to eldste jentene merker godt at oldefar er mer interessert i og gir mer oppmerksomhet, ros, gaver og skryt til gutten. Og det sårer både guttens storesøster og kusine.

 

Vi har innsett at å forandre en dement mann i nittiårene ikke går, så vi snakker med barna. Og forteller dem at oldefar er en surrete gammel mann som ikke mener noe vondt med forskjellsbehandlingen. Samtidig sørger vi for å omfordele litt også. Da gutten fikk en større gave og de tre andre ikke fikk takket vi som foreldre for gaven BARNA fikk og sa tydelig fra at den var til dem alle sammen. Da gutten fikk en større seddel helt uten videre vekslet vi den og delte på alle.

 

Ja, barna merker at han forskjellsbehandler. Men de merker også at i våre andres øyne er sånn forskjellsbehandlig ikke akseptert og de merker at vi gjør noe med det. Da klarer de fint å himle med øynene til oldefars gutteskryt, fordi de vet at det han sier ikke er hele sannheten.

[SiMa]

Kan du prøve å snakke med faren din? Han har kanskje lettere for å se din/barnas side av saken i stedet for å gå rett i forsvarsposisjon, og så kan han ta det opp med moren din?

 

At besteforeldre har en favoritt er ikke så uvanlig, og det kan bero på en hel rekke ting. Bestefar kan synes det er mer stas med en gutt, fordi han kan gjøre "gutteting", bestemor kan synes en jente er mest stas fordi hun kan kles opp i søte klær. Det første barnebarnet får ofte en spesiell plass i hjertet fordi det er først og besteforeldrene får sjansen til å knytte seg til han/henne uten å måtte dele oppmerksomheten. Den ene er mer stille enn den andre, som kan virke begge veier, den som er stille blir oppfattet som sårbar og trenger beskyttelse, den som er mer utadvendt er lettere å få kontakt med. Ofte tror jeg det også har sammenheng med personlighet, hvem de "matcher" best med, hvem som minner om dem selv som barn (og hvis mormor var stille og sjenert og derfor opplevde å bli skjøvet litt til side er det naturlig at hun tar litt ekstra vare på det barnet som ser ut til å være i samme situasjon/som hun kjenner seg igjen i.)

 

Uansett årsak er det ingen grunn til å gjøre forskjellsbehandlingen så tydelig. Gaver og penger skal gis likt til alle barnebarn. Overnattingsbesøk og "alenetid" med besteforeldre skal begge/alle barnebarn ha lik mulighet til (så fremt det er praktisk gjennomførbart). Alle barn bør få lov til å føle seg elsket og satt pris på av besteforeldre (og foreldre, tanter og onkler, venner av foreldrene og andre voksne som er en del av deres liv.)

 

Hvis en samtale ikke hjelper får du sette ned foten og si at hvis ikke begge kan få skal ingen få.

[SiMa]

Her er det en smådement oldefar som gjør sånt. Han har fire oldebarn, tre jenter og en gutt. Og denne gutten fremheves som om han er den tilbakevendte messias omtrent. Det er bare ikke måte på hvor mye han utmerker seg i oldefars øyne. Selv jeg som er moren hans ser at han ikke er og kan alt det oldefaren sier. Men i hvertfall de to eldste jentene merker godt at oldefar er mer interessert i og gir mer oppmerksomhet, ros, gaver og skryt til gutten. Og det sårer både guttens storesøster og kusine.

 

Vi har innsett at å forandre en dement mann i nittiårene ikke går, så vi snakker med barna. Og forteller dem at oldefar er en surrete gammel mann som ikke mener noe vondt med forskjellsbehandlingen. Samtidig sørger vi for å omfordele litt også. Da gutten fikk en større gave og de tre andre ikke fikk takket vi som foreldre for gaven BARNA fikk og sa tydelig fra at den var til dem alle sammen. Da gutten fikk en større seddel helt uten videre vekslet vi den og delte på alle.

 

Ja, barna merker at han forskjellsbehandler. Men de merker også at i våre andres øyne er sånn forskjellsbehandlig ikke akseptert og de merker at vi gjør noe med det. Da klarer de fint å himle med øynene til oldefars gutteskryt, fordi de vet at det han sier ikke er hele sannheten.

En dement mann på over 90 er på en måte "unnskyldt", og det er fint at dere lærer barna at folk ikke alltid kan noe for det de gjør. Og veldig fint at dere sørger for å fordele materielle goder på en rettferdig måte.

Men det er vanskelig å se at søsken/søskenbarn blir forfordelt av besteforeldre/oldeforeldre.

[Gjest Badebuksa]

Du må bare ta det opp med henne, uansett hva du er redd for at hun vil svare. Si at hvis hun ikke skjerper seg, er det beste å holde avstand. For det er det!

[AnonymBruker]

Jeg synes du burde slått ned på det i det det skjedde også. Du sier du så tydelig at det skjedde, at sønnen din fikk mer penger. Hvorfor tillot du dette? Hvorfor sa du ikke i fra? 

Anonymous poster hash: f29e4...7e0

[AnonymBruker]

Jeg synes du burde slått ned på det i det det skjedde også. Du sier du så tydelig at det skjedde, at sønnen din fikk mer penger. Hvorfor tillot du dette? Hvorfor sa du ikke i fra?

Anonymous poster hash: f29e4...7e0

Jeg vet ikke. Jeg ville vel ikke "kreve" mer penger av henne på en måte og det var først på veien hjem at jeg gikk gjennom det i hodet og så den store forskjellen. Men jo, jeg burde ha tatt tak i det med en gang.

Anonymous poster hash: 84015...bb2

[AnonymBruker]

jeg skjønner at det er sårt og syns det er veldig synd at det skal være slik

Men det er også din oppgave som forelder å ikke la at det skjer i så stor grad.

Hvis et av mine barn får en ting og ikke det andre.. så skal egentlig ingen av dem få det.

Får det ene 100,- og det andre 25,- så deler de på 125,-.

Sier bestemora noe fint til det ene og ikke til det andre... retter jeg på det bestemora sier og sier at jeg er sikker på at hun mener at dere begge er like flink, ikke sant bestemor?

Du kan i så fall ikke sitte passivt når du ser at et av dine barn blir nedprioritert.

Anonymous poster hash: 0a126...2fc

De fant seg ting i hver sine butikker til ulike tider gjennom turen. Det var ikke sånn at de sto i samme butikk og fant seg noe, så fikk bare det ene barnet tingen. Det var mer skjult eller hva jeg skal si. Og det kan faktisk hende at moren min ikke selv så hvor stor forskjell det ble siden vi var på tur en hel dag. Likevel, hovedproblemet er at hun har en grunnleggende lyst til å bruke mer penger på det ene barnet. Men ja, jeg burde uten tvil ha sagt eller gjort noe der og da.

Anonymous poster hash: 84015...bb2

[AnonymBruker]

Hos oss er det også forskjellsbehandling, både av mor og av bestemor. Eldstemann får masse penger, klær, sydenturer, storbyferier osv, de to yngre får bare en brøkdel. Både mor og bestemor unnskylder seg med at de yngre skal få når de blir like gamle. Dessverre har dette skjedd over 5-6 år, og de yngre har ikke fått vært med enda. Forskjellen er så stor at det er snakk om minst to turer pr år.

Anonymous poster hash: 7cbfd...c19

[AnonymBruker]

Jeg ser dette på farmor og farfar sin side med mine søsken. De bryr seg ikke om yndste og har aldri gjort noe med henne kontra storebror ved besøk. Hun har grått mye og spør hvorfor de ikke liker henne (?!).

Dette må du ta opp med mor di. Farfar døde før han fikk vist barnebarnet noen form for kjærlighet. Dette preger yngste veldig fremdeles, for hun fikk aldri vist han at hun var verdifull også. Min anbefaling er å gjøre noe før det er for sent. Da for din yngste sin del. Hun synes det var vondt å være jente, for farfar sa at 《dette er for gutter》 og gikk på en lang fisketur med bror....

Anonymous poster hash: 83e81...a93

[AnonymBruker]

Glemte å si avsøitningsvis at begge fikk fiskestang til jul av besteforeldrene... Men bare bror fikk bruke den når de dro der i ferien...

Anonymous poster hash: 83e81...a93

[Gjest Blomsterert]

Nå har jeg et barnebarn jeg forguder fordi sønnen og kjæresten var unge da de fikk barn.Men jeg kommer aldri til å gjøre forskjell om det etterhvert kommer flere barnebarn.En gjør ikke sånt mot barn,jeg skjønner ikke at de ikke ser det selv?

Opplevde det selv da mine foreldre gjorde det samme,bare at det var broren min sitt barn de favoriserte.Jeg sa fra da på en hyggelig måte,og det hjalp ihvertfall litt.Heldigvis tok ikke mine barn det tungt,sikkert fordi de hadde fullt tilstedeværende besteforeldra på andre siden.

Ts.Si fra på en ok måte som om du gir inntrykk av at moren din kanskje ikke er klar over det?

Det er ikke bra for din yngste.Barn er utrolig vare for urettferdighet! Lykke til:-)

[AnonymBruker]

Si nå ifra til dem...

Anonymous poster hash: 18852...671