Hva skjedde? Han sluttet å ta initiativet.

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er en dame i begynnelsen av 30-årene, og for en stund tilbake snakket jeg med en kar en periode, det var han som tok initiativet 100% av gangene. Jeg synes det var hyggelig å prate med ham, men jeg svarte bare vagt og unnvikende når han spurte om noe. Når jeg derimot byttet samtaleemnet og ville snakke om det jeg ville, så svarte han på det en stund, men så stoppet det. I 2 år holdt vi på slik, vi møttes aldri, vi møttes nesten en gang, men jeg lurte han bare og hadde aldri intensjoner om å treffe ham egentlig. Jeg orket ikke å høre på hva han hadde å si om sitt, det var mye kjekkere å høre hva han hadde å si om mitt. Så etter å ha tatt han for gitt og utnyttet oppmerksomheten i 2 år, hvorfor stoppet det? Hvorfor gir han meg ikke 2 år til for eksempel?

Nå har han gitt seg og vi snakker ikke sammen lengre på grunn av det. Jeg har mine verdier og liker å prioritere som jeg gjør, men jeg skjønner meg ikke på han. Hvorfor prioriterer han ikke meg?

Venter han på at jeg skal ta initiativet eller har han gått videre? Jeg vet ærlig talt ikke noe særlig om livet hans, jeg spurte aldri om det, men han fortalte jo selv litt når vi snakket sammen om meg. Og jeg likte jo oppmerksomheten så synes det er trist at han ga seg, men jeg kommer meg nok fort videre.

Men hva skjedde? Noen med lignende erfaringer?

Anonymous poster hash: d33f0...af6

[Cancellara]

Så dette var altså et "verbalt forhold" hvor den ene kommunikatoren sluttet å kommunisere........??

 

Konklusjon : ja, du kommer deg nok trygt videre !

[Starless]

Hei,

Jeg er en dame i begynnelsen av 30-årene, og for en stund tilbake snakket jeg med en kar en periode, det var han som tok initiativet 100% av gangene. Jeg synes det var hyggelig å prate med ham, men jeg svarte bare vagt og unnvikende når han spurte om noe. Når jeg derimot byttet samtaleemnet og ville snakke om det jeg ville, så svarte han på det en stund, men så stoppet det. I 2 år holdt vi på slik, vi møttes aldri, vi møttes nesten en gang, men jeg lurte han bare og hadde aldri intensjoner om å treffe ham egentlig. Jeg orket ikke å høre på hva han hadde å si om sitt, det var mye kjekkere å høre hva han hadde å si om mitt. Så etter å ha tatt han for gitt og utnyttet oppmerksomheten i 2 år, hvorfor stoppet det? Hvorfor gir han meg ikke 2 år til for eksempel?

Nå har han gitt seg og vi snakker ikke sammen lengre på grunn av det. Jeg har mine verdier og liker å prioritere som jeg gjør, men jeg skjønner meg ikke på han. Hvorfor prioriterer han ikke meg?

Venter han på at jeg skal ta initiativet eller har han gått videre? Jeg vet ærlig talt ikke noe særlig om livet hans, jeg spurte aldri om det, men han fortalte jo selv litt når vi snakket sammen om meg. Og jeg likte jo oppmerksomheten så synes det er trist at han ga seg, men jeg kommer meg nok fort videre.

Men hva skjedde? Noen med lignende erfaringer?

Anonymous poster hash: d33f0...af6

 

Det som skjedde var at dere byttet kjønnsroller underveis. I begynnelsen var nemlig han mannen i denne relasjonen. Han tok initiativ. Han fikk samtalen i gang. Du var bare tidvis interessert, slik kvinner ofte er. Omsider, når du ville snakke om det som DU ønsker å snakke om, så var han ikke interessert. Han orket nemlig ikke det ensidige fokuset på den kollegaen du har som bare prater uavbrutt om sine barn (jeg bare tipper her)? Eller kanskje han ikke synes mindfulness er noe særlig (hva vet jeg)?

 

Uansett. Det var jo trist at han ønsket å snakke om seg når han kunne bruke tiden på å perfeksjonere sin friendzone.

[AnonymBruker]

Han har endelig innsett at han ikke orker å bruke tid på et sånt menneske som deg. (Takk og lov)

Anonymous poster hash: 949da...187

[Mynona]

Tråden er ryddet for spekulasjoner og svar til dette. 

Mynona, mod.