Er det vanskelig å få kjæreste, eller er jeg ikke bra nok?

[AnonymBruker]

Man hører ofte kvinner klage over at man menn er mye mer utadvent i utlandet. Jeg har hele tiden tatt dette med kjæreste med ro.

Jeg er ei jente helt i begynnelsen av 20-årene, og har aldri kommet over "bli-kjent-fasen" med gutter. De fleste av mine venninner er i faste forhold, og noen har til og med blitt samboere.  Og jeg ønsker meg så gjerne en mann som kan ta vare på meg, og jeg vare på han! Virker så koselig, og er noe jeg har så lyst på..
 

Jeg studerer et "prestisje"-studium, og mye av tiden går til dette. På fritiden trener jeg, og ellers er jeg med venninner. Jeg er ikke i en vennegjeng som er ute og fester, så jeg er bare ute i byen kanskje 1-2 ganger i måneden. Får oppmerksomhet fra det motsatte kjønn når jeg først er ute, men er jo seksuell stemning og alkohol inn i bildet..

 

Jeg begynner rett og slett å tro at det er noe som er galt med meg. De eneste plattformene jeg møter menn er på byen og via nettet (er ikke på datingsider, men blir lagt til på insta og face osv.)

Jeg kommer sikkert til å møtt med kommentarer om at jeg er kresen, men dette stemmer ikke heller. Jeg syns dønn ærlig at 90% av mennene jeg møter og ser på gata, er kjempeattraktive. Norske menn generelt er kjempekjekke! Og jeg bryr meg heller ikke om hva han jobber med eller studerer selv om jeg studerer noe med høy status. 

 

Jeg har av og til vært innom tanken at menn kanskje er redd for å kontakte meg, da man ser at jeg ikke er norsk, jeg er "lys", men man ser fortsatt at jeg er utenlandsk (fra Iran) men nå begynner jeg å tro at alt hviler på at jeg rett og slett ikke er bra nok..

 

Anonymous poster hash: 82d24...229

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det å finne en ute på byen er noe du skal prøve. Hva med å delta i diverse sosiale grupper (kultur/trening/politikk) hvor du kan bli kjent med flere?

Om du ikke har så mye tid til overs så har du nok ikke så mye tid til et fast forhold, tenk litt på dette også.

Anonymous poster hash: 02f40...67c

[Erazor]

Jeg synes fortsatt du bør ta dette helt med ro. Du er i begynnelsen av 20-årene og har det ikke travelt.

 

Dersom du ønsker å møte noen, bør du begynne å bevege deg i miljøer der du har mulighet til å treffe noen. Ut fra det du skriver, bruker du mest tid på studier, trening og venninner. Hvor mener du selv at du skal treffe en partner?

 

Om du aktivt oppsøker miljøer der du har sjansen til å treffe menn, vil naturlig nok sjansen din for å treffe den riktige også øke.

[AnonymBruker]

Jeg synes fortsatt du bør ta dette helt med ro. Du er i begynnelsen av 20-årene og har det ikke travelt.

 

Dersom du ønsker å møte noen, bør du begynne å bevege deg i miljøer der du har mulighet til å treffe noen. Ut fra det du skriver, bruker du mest tid på studier, trening og venninner. Hvor mener du selv at du skal treffe en partner?

 

Om du aktivt oppsøker miljøer der du har sjansen til å treffe menn, vil naturlig nok sjansen din for å treffe den riktige også øke.

Takk for svar! Jeg er aktiv i noen politiske studentgrupper, men det er jo alltid samme folk man treffer der og majoriteten av oss er jenter. Jeg har en ganske "full" hverdag allerede, og jeg aner ikke hva mer jeg egentlig kan gjøre..

Anonymous poster hash: 82d24...229

[Erazor]

Takk for svar! Jeg er aktiv i noen politiske studentgrupper, men det er jo alltid samme folk man treffer der og majoriteten av oss er jenter. Jeg har en ganske "full" hverdag allerede, og jeg aner ikke hva mer jeg egentlig kan gjøre..

Anonymous poster hash: 82d24...229

 

Om du har en full hverdag, så kan du for eksempel bare slå deg til ro med at akkurat nå er ikke den rette tiden for å gå hardt ut for å finne en kjæreste. Det kan selvsagt skje likevel, men når du har lite tid til overs, vil du også ha lite tid til et forhold.

 

Når du derimot får bedre tid, kan du oppsøke nye miljøer.

 

For øvrig kan du også være bevisst om du skulle få invitasjoner til fester, arrangementer og lignende der du vet at det vil være menn til stede, og prioritere å gå på disse.

[Summers]

Men er det ikke ganske mye sosialt som skjer gjennom studiet? Pleier å være det på profesjonsstudier, er også ofte høy jenteandel så tror du må være litt på og selv prøve å bli kjent med medstudentene(om de er aktuelle som kjærester). 

[AnonymBruker]

 

Jeg har av og til vært innom tanken at menn kanskje er redd for å kontakte meg, da man ser at jeg ikke er norsk, jeg er "lys", men man ser fortsatt at jeg er utenlandsk (fra Iran) men nå begynner jeg å tro at alt hviler på at jeg rett og slett ikke er bra nok..

 

Anonymous poster hash: 82d24...229

 

"Bra nok" er du helt sikkert, det kan være andre faktorer som gjør at få eller ingen "norske" menn tar kontakt med deg.

 

Hvis det er tydelig at du kommer fra Midtøsten har de fleste norske menn en fordom om at hvis de prøver seg på deg, vil de få trusler og/eller juling av dine brødre, fettere, far og onkler osv. Det er vel i mange tilfeller bare en fordom, men vi har alle lest om foreldre fra Midtøsten og Pakistan som mener at etnisk norske gutter ikke er bra nok for deres døtre.

 

En annen mulig showstopper er at når vi ser ei jente som ser ut til å være fra Midtøsten eller Pakistan, tenker vi at hun sannsynligvis er muslim. Jeg skal innrømme at det ville vært en showstopper for meg. De fleste av de nordmenn som regner seg som kristne er ikke så veldig bokstavtro kristne, og tar ikke religionen så veldig strengt og alvorlig. Det inntrykket mange har av islam derimot er at muslimer i mye større grad tolker religionen strengt og konservativt. Derfor har det vært gledelig å lese uttalelser fra Hadia Tajik, der hun tydelig viser at hun lar sunn fornuft gå foran bokstavtro tolkninger av en tekst som tross alt gjenspeiler kulturen i Midtøsten for over 1300 år siden.

 

Noe helt annet er at du sjelden oppholder deg på sosiale arenaer der du gir gutta mulighet til å prøve seg på deg. Hvordan er kjønnsfordelingen på studiet ditt? Hvis dine medstudenter stort sett er jenter, du går sjelden ut, og det meste av din fritid bruker du på å lese fag og trene, er det jo ikke så mye tid og rom der gutta kan prøve seg.

 

Du bør komme deg mer ut i sosiale arenaer der det ikke er alkohol inne i bildet, og der begge kjønn omgås. Du skal få et forslag fra meg: Begynn på dansekurs med en eller annen pardans. Noen tror kanskje at det er 80-90% jenter på slike kurs, men det var før Skal vi danse begynte på TV. Jeg danser swing selv, og det er i verste fall 60/40 med jenter/gutter, stort sett er det ganske jevnt.

 

Hvis du studerer i Oslo, Bergen eller Trondheim har studentidretten der dansekurs.

 

Anonymous poster hash: ddb35...81c

[AnonymBruker]

 

"Bra nok" er du helt sikkert, det kan være andre faktorer som gjør at få eller ingen "norske" menn tar kontakt med deg.

 

Hvis det er tydelig at du kommer fra Midtøsten har de fleste norske menn en fordom om at hvis de prøver seg på deg, vil de få trusler og/eller juling av dine brødre, fettere, far og onkler osv. Det er vel i mange tilfeller bare en fordom, men vi har alle lest om foreldre fra Midtøsten og Pakistan som mener at etnisk norske gutter ikke er bra nok for deres døtre.

 

En annen mulig showstopper er at når vi ser ei jente som ser ut til å være fra Midtøsten eller Pakistan, tenker vi at hun sannsynligvis er muslim. Jeg skal innrømme at det ville vært en showstopper for meg. De fleste av de nordmenn som regner seg som kristne er ikke så veldig bokstavtro kristne, og tar ikke religionen så veldig strengt og alvorlig. Det inntrykket mange har av islam derimot er at muslimer i mye større grad tolker religionen strengt og konservativt. Derfor har det vært gledelig å lese uttalelser fra Hadia Tajik, der hun tydelig viser at hun lar sunn fornuft gå foran bokstavtro tolkninger av en tekst som tross alt gjenspeiler kulturen i Midtøsten for over 1300 år siden.

 

Noe helt annet er at du sjelden oppholder deg på sosiale arenaer der du gir gutta mulighet til å prøve seg på deg. Hvordan er kjønnsfordelingen på studiet ditt? Hvis dine medstudenter stort sett er jenter, du går sjelden ut, og det meste av din fritid bruker du på å lese fag og trene, er det jo ikke så mye tid og rom der gutta kan prøve seg.

 

Du bør komme deg mer ut i sosiale arenaer der det ikke er alkohol inne i bildet, og der begge kjønn omgås. Du skal få et forslag fra meg: Begynn på dansekurs med en eller annen pardans. Noen tror kanskje at det er 80-90% jenter på slike kurs, men det var før Skal vi danse begynte på TV. Jeg danser swing selv, og det er i verste fall 60/40 med jenter/gutter, stort sett er det ganske jevnt.

 

Hvis du studerer i Oslo, Bergen eller Trondheim har studentidretten der dansekurs.

 

Anonymous poster hash: ddb35...81c

 

Det er også det jeg mistenker ja.. Har prøvd flere ganger med gutter med samme etnisk bakgrunn som meg, men jeg takler ikke det forvrengte kvinnesynet deres.

Jeg er ganske blek da jeg er fra Iran, og man tror vell med en gang at jeg er muslimsk selv om jeg er agnostiker. 

Takk for tips, skal sjekke om det finnes noe slikt i nærheten av der jeg bor  

Anonymous poster hash: 82d24...229

[AnonymBruker]

Man hører ofte kvinner klage over at man menn er mye mer utadvent i utlandet. Jeg har hele tiden tatt dette med kjæreste med ro.

Jeg er ei jente helt i begynnelsen av 20-årene, og har aldri kommet over "bli-kjent-fasen" med gutter. De fleste av mine venninner er i faste forhold, og noen har til og med blitt samboere. Og jeg ønsker meg så gjerne en mann som kan ta vare på meg, og jeg vare på han! Virker så koselig, og er noe jeg har så lyst på..

Jeg studerer et "prestisje"-studium, og mye av tiden går til dette. På fritiden trener jeg, og ellers er jeg med venninner. Jeg er ikke i en vennegjeng som er ute og fester, så jeg er bare ute i byen kanskje 1-2 ganger i måneden. Får oppmerksomhet fra det motsatte kjønn når jeg først er ute, men er jo seksuell stemning og alkohol inn i bildet..

Jeg begynner rett og slett å tro at det er noe som er galt med meg. De eneste plattformene jeg møter menn er på byen og via nettet (er ikke på datingsider, men blir lagt til på insta og face osv.)

Jeg kommer sikkert til å møtt med kommentarer om at jeg er kresen, men dette stemmer ikke heller. Jeg syns dønn ærlig at 90% av mennene jeg møter og ser på gata, er kjempeattraktive. Norske menn generelt er kjempekjekke! Og jeg bryr meg heller ikke om hva han jobber med eller studerer selv om jeg studerer noe med høy status.

Jeg har av og til vært innom tanken at menn kanskje er redd for å kontakte meg, da man ser at jeg ikke er norsk, jeg er "lys", men man ser fortsatt at jeg er utenlandsk (fra Iran) men nå begynner jeg å tro at alt hviler på at jeg rett og slett ikke er bra nok..

Anonymous poster hash: 82d24...229

Jeg personlig har ikke noe imot iranere, syntes iranske jenter er utrolig pene!

de fleste men vil nok stusse litt tror jeg, men så lenge du ikke bruker hijab og ikke snakker grov kebab norsk så tror jeg ikke de er redde for å prøve seg på deg☺

Hilsen gutt 20 😊

Anonymous poster hash: bcbd7...761

[AnonymBruker]

en ting til!

du høres ut som en utrolig fornuftig jente så det er nok ikke noe problem med deg! ☺

Anonymous poster hash: bcbd7...761

[AnonymBruker]

en ting til!

du høres ut som en utrolig fornuftig jente så det er nok ikke noe problem med deg! ☺

Anonymous poster hash: bcbd7...761

tusen takk for så hyggelige ord  

Anonymous poster hash: 82d24...229

[Gjest PseudonymBruker]

Jeg syns dønn ærlig at 90% av mennene jeg møter og ser på gata, er kjempeattraktive. Norske menn generelt er kjempekjekke!

 

Takk!

 

Du er bra nok. Men det høres ut som at du ikke har så mange menn i omgangskretsen din. (ref: studium, trene og henge med venninner). Siden studiet tar mye av din tid (noe jeg forstår og applauderer), har du mulighet til å treffe flere menn på universitetet? F.eks. studiegrupper, være undervisningsassistent, delta på sosiale ting gjennom studiet etc. ?

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å få kjæreste ! Selfølgelig er det det ! Ellers hadde det jo ikke vært noe spesielt og magisk ved det å HA kjæreste !

Anonymous poster hash: 2efcf...8bb

[Teethgrinding]

Jeg har av og til vært innom tanken at menn kanskje er redd for å kontakte meg, da man ser at jeg ikke er norsk, jeg er "lys", men man ser fortsatt at jeg er utenlandsk (fra Iran) men nå begynner jeg å tro at alt hviler på at jeg rett og slett ikke er bra nok..

Anonymous poster hash: 82d24...229

 

Akkurat det der med at du er fra Iran tror jeg kan ha en forklaring. Én ting er rasistiske fordommer nordmenn kan ha mot mennesker fra midtøsten, men en annen sak er de fordommer og begrensninger mange innvandrer selv har. Spillet går begge veier. Mange innvandrere føler ikke at norske kvinner og menn er "gode nok", i det minste blant foreldregenerasjonen til mange innvandrerbarn. Personlig hyller jeg deg for å være en integrerende sjel. Iranere har jeg nesten bare positive ting å si om som innvandrergruppe, om man i det hele tatt kan gruppere dere da de jeg personlig har møtt har vært assimilerte nordmenn på alle tenkelige måter. 

Poenget mitt er at jeg tror mange gutter kan innbille seg at de ikke har en sjanse fordi det er mange innvandrerjenter som selv ikke gir norske gutter en sjanse. Når var sist gang jeg ble sjekket opp av en innvandrerjente? Jeg tror jeg bare kan huske én eneste gang. 

Jeg tror du må rett og slett prøve å være litt mer offensiv TS. Du må tenke at du har enkelte barrierer du må overkomme, men de er jo enkle å bli kvitt. Rasisme og fordommer forsvinner som dugg for solen når man bli kjent.