Når venner ikke inviterer deg

[AnonymBruker]

Har du noen gang opplevd at kollegaer, klassekamerater eller studiekamerater, som du trodde var venn med, ikke inviterer deg til diverse feiringer eller sammenkomster?

 

Såg på facebook at en felles venn hadde skrevet til venninnen min: "gratulerer med dagen, gleder meg til å feire deg på Peppes i kveld!" Den svei. Jeg kunne kommentert og spurt om hvorfor jeg ikke hadde hørt om dette og trengt meg på, men jeg har blitt utestengt før - på VGS og på grunnskolen. Jeg lurer på hvorfor.

Anonymous poster hash: 617a1...e7c

[Rosa Sitron]

Jeg har også opplevd det. Så skjønner litt hvordan du har det. Kan ikke svare på hvorfor, men om du trenger å snakke med noen er det bare å sende meg en PM.

[Mardina]

Ja, det har jeg opplevd. Men jeg har i grunn ikke tatt det så tungt at jeg ikke ble invitert. Orker ikke dvele med sånn jeg Selv om jeg kan skjønne at andre synes det er kjipt.........

[AnonymBruker]

Jeg kjenner følelsen. Utrolig kjipt.
Noen ganger tenker jeg at det kan være slik hvis man har forskjellige vennegjenger.

Jeg har det. "Heldigvis" bor ikke disse på samme sted, så jeg slipper slike problemer.

Men jeg vet at vennene mine her jeg bor nå, er veldig forskjellige fra vennene jeg har der jeg kommer fra. Klarer ikke seg for meg de sammen i det hele tatt. Helt forskjellig humor og alt. Tror det hadde kræsjet skikkelig faktisk og blitt ganske kleint.

Det kan jo være det som er årsaken?

Anonymous poster hash: e8060...e51

[Oppgitt78]

Mulig at de ikke ønsker å ha deg med..

[AnonymBruker]

bare kommenter. Uten meg? med et smile fjes. Da skjønner de poenget men du ser ikke drit sur ut. kan være på kødd kan være ekte. 

 

Anonymous poster hash: 76606...d03

[AnonymBruker]

Er det venninnen selv som inviterer? I så fall tenker jeg at hun ikke regner deg som en av sine nærmeste (desverre). Men det kan jo være at den personen som skriver på fb har invitert med venninnen din på Peppes som en gave til henne, og at det bare blir de to. Da har jo ikke dette noe med deg å gjøre. Dukker det opp bilder på fb av venninnen din og resten av gjengen dere henger med, ville jeg ha syntes det var rart at du ikke ble invitert.

Anonymous poster hash: df582...db7

[AnonymBruker]

 

Jeg kjenner følelsen. Utrolig kjipt.

Noen ganger tenker jeg at det kan være slik hvis man har forskjellige vennegjenger.

Jeg har det. "Heldigvis" bor ikke disse på samme sted, så jeg slipper slike problemer.

Men jeg vet at vennene mine her jeg bor nå, er veldig forskjellige fra vennene jeg har der jeg kommer fra. Klarer ikke seg for meg de sammen i det hele tatt. Helt forskjellig humor og alt. Tror det hadde kræsjet skikkelig faktisk og blitt ganske kleint.

Det kan jo være det som er årsaken?

Anonymous poster hash: e8060...e51

 

Det var en felles venn som røpte at de skulle feire. Jeg synes det er rart av de å ikke invitere meg, siden jeg trodde jeg var "en av dem". Venninnen min pleier å sende meg snap av all slags mulig rart hun driver på med, men denne gangen ble det bare lagt ut på my story. Det gjør det jo ekstra mystisk.

Anonymous poster hash: 617a1...e7c

[Gjest Dårris]

Facebook er roten til alt ondt. Uten Facebook hadde man sluppet å se sånt ihvertfall. Skjønner godt at du er lei deg. :klemme:

[Summers]

 

bare kommenter. Uten meg? med et smile fjes. Da skjønner de poenget men du ser ikke drit sur ut. kan være på kødd kan være ekte. 

 

Anonymous poster hash: 76606...d03

 

Nei, ikke gjør det. 

 

 

Det var en felles venn som røpte at de skulle feire. Jeg synes det er rart av de å ikke invitere meg, siden jeg trodde jeg var "en av dem". Venninnen min pleier å sende meg snap av all slags mulig rart hun driver på med, men denne gangen ble det bare lagt ut på my story. Det gjør det jo ekstra mystisk.

Anonymous poster hash: 617a1...e7c

 

Pleier du å bli invitert hjem til bursdagsbarnet? 

[AnonymBruker]

Jepp, dette har jeg opplevd mange ganger. Det er like trist hver gang. Man føler seg ikke akkurat mye verdt. Og dette er folk jeg ser på som mine venninner.

Anonymous poster hash: 3d6fb...b18

[AnonymBruker]

Jeg har også opplevd det flere ganger. Synes det er veldig rart, for jeg selv er veldig påpasselig med at alle får invitasjon. Selv om jeg egentlig vet at de ikke kan, pga reise el jobb, f eks. Nå sist foreslo jeg at vi skulle gjøre en bestemt ting jeg hadde veldig lyst til. Og så fant jeg ut at de alle hadde gjort det uken etter, bare uten meg. Kjipt. Da er man kanskje ikke så gode venner likevel, tenker jeg.

Anonymous poster hash: 1b61a...178

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det på deltidsjobben min. Vi var alle en veldig ung gjeng som jobbet der. Det var én gang jeg ble spurt om jeg ville være med dem på vors, men den gangen kunne jeg ikke komme. Ble aldri spurt igjen, og ja, det stakk litt når de la ut bilder på Facebook av alle de yngre kollegaene samlet (med unntak av meg, selvsagt). 

Anonymous poster hash: c3178...596

[AnonymBruker]

Dette har jeg også opplevd... Jeg tok dette veldig tungt for jeg forstod ikke hva som var årsaken, og har fremdeles ikke forstått det...

 

 

Anonymous poster hash: dc351...cfd

[Apocalypse]

Ja. En venninne hadde bursdag for noen måneder siden, og det dukket opp bilde på Instagram av alle de nærmeste venninnene mine på vors... Har blitt utestengt endel tidligere, så jeg skjønner godt at det svir

[AnonymBruker]

Kjipt, men samtidig litt mindre kjipt at flere er i samme situasjon.
 

Pleier du å bli invitert hjem til bursdagsbarnet? 

Jeg pleide det før hun hadde permisjon i et halvt år, men vi holdt kontakt imens hun var borte. Vi har sett hverandre lite da hun kom hjem fordi vi har vært opptatt med hver vår ting. Det hadde gjort det ekstra hyggelig å blitt invitert slik at vi kunne tatt oss tid til å treffes, tenker jeg ihvertfall. Kanskje de andre får treffe henne oftere, og jeg blir glemt. 

Anonymous poster hash: 617a1...e7c

[AnonymBruker]

Story of my life.

 

Er helt lik min situasjon på studiet jeg går på. Går faktisk på et studie som er vanskelig å komme inn på, men vurderer å slutte grunnet problemer med nettopp dette du beskriver her. For meg begynte alt med at jeg i fadderuken kom i en kjempedårlig gruppe hvor jeg ikke kunne bygge videre noen relasjoner. Samtidig er jeg ganske sosial og utadvendt. Jeg smiler mye, og tiltrekker meg lett mennesker. Ble derfor kjent med ganske mange etterhvert. Har nå noen å spise lunsj med og så videre. Men jeg er alltid et sistevalg, og blir alltid glemt. Har vært uker der jeg har vært syk, og ingen har merket at jeg har vært borte, sendt melding osv. Får ofte dette rett i fjeset via mystory, der jeg ser bilder fra sammenkomster og så videre... 

 

Føler meg helt verdiløs hver eneste gang dette skjer. Skjønner ikke hva som er galt med meg. Hver dag prøver jeg å forandre meg slik at jeg kanskje kanskje kan bli invitert neste gang. 

Anonymous poster hash: b0906...8d5

[AnonymBruker]

Til alle dere som opplever dette: finn dere andre venner. Ikke vær så opptatt av å henge med de som er mest populære. Min erfaring er at i store gjenger er folk mindre personlige med hverandre. Finner dere personer som ikke trenger mange rundt seg, men er interessert i deg som person fordi de liker deg som du er i deg selv, er det bedre enn de som alltid må møtes en hel gjeng for at det skal være gøy.

Kjæresten min er en del av en stor gjeng. Det de hadde til felles var at alle var single og gikk ut på byen sammen. Etter vi ble kjærester hører hun sjelden noe fra dem lenger. Hun inviterer til samvær, men de har ikke tid fordi de skal heller være sammen med de andre single. (Jeg skal ikke bli med på det kjæresten min foreslår, så det er ikke derfor de ikke vil bli med.) jeg syns det er trist at hun har så mange dårlige venner. Hvorfor er hun ikke bra nok når hun har fått kjæreste? Sånne "venner" er ikke mye å samle på tenker jeg. Men dette er venner hun har hengt med i over 10 år, så de betyr naturligvis noe for henne. Men når jeg spør henne om hver enkelt i gruppa, om hva de jobber med eller hvor de kommer fra, er det utrolig mange ganger hun svarer at det er hun ikke sikker på. For meg er dette utrolig rart. Om man er venner så vet man vel sånne ting? Det sier meg at denne gjengen er mest sammen fordi de ikke vil være alene, ikke fordi de bryr seg om hver enkelt.

Anonymous poster hash: df582...db7

[Rosa Sitron]

Til alle dere som opplever dette: finn dere andre venner. Ikke vær så opptatt av å henge med de som er mest populære. Min erfaring er at i store gjenger er folk mindre personlige med hverandre. Finner dere personer som ikke trenger mange rundt seg, men er interessert i deg som person fordi de liker deg som du er i deg selv, er det bedre enn de som alltid må møtes en hel gjeng for at det skal være gøy.

Anonymous poster hash: df582...db7

Noen ganger hjelper det faktisk å si ifra. Det har iallfall fungert for meg. Men enkelte venner har jeg bare latt gå. Orker ikke bry meg om dem

[Gjest StripeyPanda]

Har merka en slik trend på mitt studie og. Har vært et par år nå, hvor alle hang med alle først, men etterhvert har folk laget mindre grupper. Etterhvert ble noen få "utestengt" hele tiden på bursdager, vorspiel etc, og da sa jeg ifra på vegne av oss få som ikke fikk være med på noe. Det ble debatt men svært greit å få det ut og få støtte fra andre som også hadde merket det samme. Nå er jeg mye mer inkludert og tar også initiativ til å være med på fester og lignende som de fleste andre skal på.
Så hopp i det og la dem vite at du føler deg slik, og se hva de har å si. Mange må ha en liten oppvekker for å se hvordan oppførselen deres oppfattes av andre - noen er ikke klar over at de stenger ute i det hele tatt.