Mest sosialt å være student eller å være i arbeidslivet?

[AnonymBruker]

Jeg er i gang med 2.året på siviliingneiørutdanning, og trives veldig godt. En av de aller største verdiene jeg har i livet er vennene mine og det sosiale samholdet. Det er veldig mye å være med på, du har muligheten til å engasjere deg i ting osv. her jeg studerer. Jeg har riktig nok flere år igjen, og håper på å få flere nye venner i løpet av de åra.

Men jeg har faktisk begynt å bekymre meg for hvordan det blir etter endt studie. (Kall meg gjerne dramatisk.) Føler jeg må utnytte denne tiden og være med på mest mulig nå som jeg studerer. Samtidig så ser jeg jo at jeg ikke har KAPASITET til å være med på allverden heller... Trening og studier tar mye tid.

Mange av de jeg kjenner nå kommer sikkert til å flytte andre steder når vi er ferdige her, og det sosiale tilbudet blir kanskje ikke like stort som før.. Eller?

Bli man venner med kollegaer? Er det mye som skjer på arbeidsplassen også?

 

Hilsen bekymret jente 22

Anonymous poster hash: 69e99...0cf

[Gjest revestrekjenta]

Gruv deg jente. Ps: tro ikke du er bedre enn andre bare fordi du skal bli siving. Mange av sivingene er sosialt tilbakestående, så rart du har venner overhodet. ) 

[Florence]

Jeg tror det avhenger mye av aldersgruppene på arbeidsplassene. Vet ikke hvordan det er med siv.ing., men i mitt felt er det mange av den eldre garde og dermed litt vanskelig å ordne et ordentlig sosialliv gjennom jobben.

[AnonymBruker]

 

Jeg er i gang med 2.året på siviliingneiørutdanning, og trives veldig godt. En av de aller største verdiene jeg har i livet er vennene mine og det sosiale samholdet. Det er veldig mye å være med på, du har muligheten til å engasjere deg i ting osv. her jeg studerer. Jeg har riktig nok flere år igjen, og håper på å få flere nye venner i løpet av de åra.

Men jeg har faktisk begynt å bekymre meg for hvordan det blir etter endt studie. (Kall meg gjerne dramatisk.) Føler jeg må utnytte denne tiden og være med på mest mulig nå som jeg studerer. Samtidig så ser jeg jo at jeg ikke har KAPASITET til å være med på allverden heller... Trening og studier tar mye tid.

Mange av de jeg kjenner nå kommer sikkert til å flytte andre steder når vi er ferdige her, og det sosiale tilbudet blir kanskje ikke like stort som før.. Eller?

Bli man venner med kollegaer? Er det mye som skjer på arbeidsplassen også?

 

Hilsen bekymret jente 22

Anonymous poster hash: 69e99...0cf

 

 

Jeg vil si det mange som kan slite etter studier når de skal ut i arbeid.

Anonymous poster hash: 25727...e75

[AnonymBruker]

Det varierer selvsagt helt fra arbeidssted til arbeidssted. Noen har kjempesosiale arbeidsplasser, hvor det både er foreninger i firmaet man kan være med i, og hvor man arrangerer vinlotterier, vaffelsamlestund hver fredag, har fester sammen, osv osv. 

 

Andre steder er det nada. 

 

Men du MÅ jo ikke være sosial med jobben? Du kan jo melde deg inn i all slags foreninger som ikke har noe som helst med arbeidsplassn å gjøre? 

 

Jeg deltar ikke i noe som helt sosialt med jobben, men jeg har likevel et rikt sosialt liv på fritiden. Jeg er med i brettspillklubb, trener kampsport, og har tidligere sunget i kor og vært med i ølklubb. 

 

Gjennom jobben kunne jeg også vært med i brettspillklubb og trent diverse, men jeg gidder ikke sosialisere med kollegene, da det fort blir jobbsnakk, og jeg ser mer enn nok av dem på jobb. 

Anonymous poster hash: 2f52c...683

[AnonymBruker]

Selvfølgelig vil det endre seg når dere er ferdig. De fleste flytter, får jobber i ulike firmaer og byer (gjerne land også), og du begynner fra scratch. Det er sånn livet er, men så er det godt mulig å få trivelige kollegaer som du får et godt forhold til.

 

Det er i hvert fall ingen poeng i å grue deg, bare nyt livet, du. Husker du overgangen fra vgs til universitet? Mye endrer seg, og for flere endrer "alt", men det betyr ikke at det er negativt. 

Anonymous poster hash: ab4b1...12b

[AnonymBruker]

Gruv deg jente. Ps: tro ikke du er bedre enn andre bare fordi du skal bli siving. Mange av sivingene er sosialt tilbakestående, så rart du har venner overhodet. ) 

 

Smil og du vil forhåpentligvis oppleve medgang, å gå rundt å være bitter på andre fører sjelden til noe positivt. 

Anonymous poster hash: ab4b1...12b

[Ginny]

Gruv deg jente. Ps: tro ikke du er bedre enn andre bare fordi du skal bli siving. Mange av sivingene er sosialt tilbakestående, så rart du har venner overhodet. ) 

Dette var jo.. spesielt...

 

Uansett! TS, jeg har nesten fullført en utdanning, men henger et år etter resten av gjengen. Det var ganske trist den siste tiden her, siden de aller fleste har flyttet. Folk man hang med hver eneste dag, tok plutselig aldri kontakt lenger. Det var spesielt i grunn, og jeg innså mer og mer at en del av grunnen til at man hang med dem var at man hadde samme fag, samme timeplan og til slutt satt på samme lesesal. Da ble det naturlig å henge med dem, og man gjorde det beste ut av det. Samme med fritiden, det var jo samme tilbud og man ble ofte med på ting som resten av gjengen gjorde. 

 

De som ble igjen i byen her, har gjerne fått fast jobb. Da må man plutselig forholde seg til arbeidstider, og de har plutselig en helt annen økonomi enn meg som fortsatt er student Og plutselig får de barn, og da blir de hvertfall borte...

 

Men forhåpentligvis får man nye venner når man kommer i jobb. Det er jo ikke det samme som å studere, men det er lov å håpe. Hele livet har vel et preg av dette, man har forskjellige vennegjenger avhengig av hva man gjør. Men noen av vennene blir med hele veien, og det er ganske trivelig det og  

[AnonymBruker]

Det kommer nok mye an på alderen til de du kommer til å jobbe sammen med. På min arbeidsplass er de aller fleste i tjue- og tredve-årene, og jeg har aldri hatt et så rikt sosialt liv som etter at jeg begynte å jobbe der. 
Lykke til, det kommer nok til å gå fint  

Anonymous poster hash: c7000...ae6

[Kladd]

Beklager å måtte si det, men for min del var det mye mer sosialt å være student enn i jobb. Selv om jeg er sosial på kvelder og helger nå også, så er det ikke det samme som på studiet, hvor du henger med studievenner hele dagen i tillegg til studentforeninger på kveldene og fester i helgene. 

 

Hilsen siv.ing. 

[Helene90]

Vil tro der varierer fra arbeidssted til arbeidssted og fra studie til studie. Under studiene var det ikke noe problem med det sosiale her, men svært få av dem jeg har noe særlig kontakt med nå. Nå er det mer de jeg gikk på videregående med og arbeidskollegaer. Vi som studerte sammen er liksom blitt spredt med vinden, men har kontakt med noen.

[Gjest Faerunpedia]

Synes studietiden var mer sosial, med pauser, kafetid osv på dagtid og så aktiviteter på kveldstid og i helgene. Dessuten er man mer fleksibel som student.

[AnonymBruker]

Har alltid hatt det super sosialt på alle jobbene jeg har hatt. Faktisk mer enn i student tiden.  På de jobbene jeg har hatt har vi vært fra alder 16-48 . Jeg er like mye med de på min egen alder som de som er av de eldste på jobb. Vi drar på hytteturer,ut å spiser. på besøk til hverandre. fester. Noen ganger med hele jobben ,noen ganger bare et par stykker. 

Anonymous poster hash: 6e8a7...7ea

[AnonymBruker]

Hei, ingeniør her. Nå på 2 år siden endt studie.

Å komme ut i arbeidslivet er en stor overgang. Nei, det er ikke like sosialt. Jobb blir prioritert, venner flytter pga jobb, man kjøper leilighet og kanskje starter familie. Så kommer hobbyer etterpå.

For min del trener jeg mye. Min hverdag har blitt veldig A4 for å få alt til å gå rundt. Det kan bli kjedelig til tider, og venner som fortsatt er studenter vil hele tiden finne på noe, men jeg har kanskje én kveld i uka hvor jeg har tid til å finne på noe. Det høres kanskje trist ut, men mine beste venner fra studiet møter jeg fortsatt ofte (1-2 ganger i mnd siden vi flyttet til ny by).

Det er faktorer som overtid, kurs, seminarer og behov for hvile som tar mye av tiden fra da jeg var student. Du kan selvfølgelig være så sosial som du ønsker, men arbeidslivet er noe helt annet enn studieperioden.

Studietiden er nok den mest "fri" perioden du vil ha i ditt liv. Jeg elsket det! Savner det av og til, men elsker jobben min, det å tjene rått med penger, og kunne se framover mot andre perioder i livet. Det blir hva man gjør det til

Anonymous poster hash: 8a952...8b9