Sliten av å anstrenge meg sånn når jeg skal være sosial

[AnonymBruker]

Jeg har etter mange år med sykdom hvor jeg falt ut av skolen, veldig få venner igjen. Men jeg har da noen venner. Problemet er at jeg sitter veldig mye alene. Har ingen å feire nyttårsaften med, dra på ferie med, feire bursdagen med og sitter som regel alene hver helg. De få gangene jeg skal på cafe, shoppe, trene eller lignende med en venninne tenker jeg alltid ut hva jeg skal lyve om at jeg gjorde i helgen, hvem jeg skal lyve om at jeg feiret nyttårsaften med osv.. Jeg er så utrolig sliten av dette. Vet ikke om de tror på meg, eller skjønner at jeg lyver. Hva skal man si istedenfor å lyve? Har jo lyst til å beholde de få vennene jeg har igjen, men jeg strever så utrolig mye med hva jeg skal si til enhver til og legger veldig mye energi i dette.. Tar på meg sminke, kler meg pent og setter på en måte på "masken". Jeg vil jo ikke si at jeg ikke har noen å være med i ferier, høytider, bursdager, 17mai osv, men samtidig er jeg så sliten av å streve sånn at jeg ofte har lyst til å avlyse møter.. What to do?

Anonymous poster hash: 7bc4b...6c4

[AnonymBruker]

Hei TS
Skjønner veldig godt hvordan du har det. Jeg hadde mange venner, men plutselig var det en del av dem som flyttet. Kjente også at vi vokste litt fra hverandre, siden de felles interessene som egentlig limte oss sammen ikke ble så interessant lengre.

 

Har fortsatt noen venninner som jeg har kontakt med. Men jeg kjenner veldig på at ting ikke er som før. I det siste har min beste venninne tatt veldig lite initiativ. Hun er veldig snill og vi har det alltid hyggelig. Men jeg må alltid være den som spør, den som planlegger og fremstår som "prosjektleder" i vennskapet.

 

Er veldig bevisst på at jeg ønsker en forandring. Planen min er å gjøre ting som gjør meg glad, finne nye aktiviteter og forhåpentligvis møter flere nye mennesker som ønsker å bli mer kjent med meg.

 

Har en bekjent som alltid spør og graver om privatlivet mitt og det blir liksom aldri spennende nok uansett va jeg svarer. Så jeg vet at sånt er urolig irriterende. Men jeg tror det er mange som lyver og pynter på sannheten uansett. Mange spør fordi de egentlig har lyst til at du skal returnere spørsmålet slik at de kan snakke om seg selv. Noen spør bare for å ha noe å starte en samtale med, uten at de nødvendigvis ønsker å kryssforhøre deg.

Anonymous poster hash: f4fac...a29

[AnonymBruker]

Samme situasjon her.... Og som deg lager historier for å virke mer normal og sosial enn jeg er....
 

Anonymous poster hash: 17a04...ae6

[AnonymBruker]

Ikke lurt å lyve. Det er sannsynligvis lett gjennomskuelig, og folk kan lure på om du tror at de er dumme.

 

Har du alltid masse liksom-planer blir du jo aldri med på noe virkelige folk driver med da...

Anonymous poster hash: ff21e...e4c

[AnonymBruker]

Ikke lurt å lyve. Det er sannsynligvis lett gjennomskuelig, og folk kan lure på om du tror at de er dumme. Har du alltid masse liksom-planer blir du jo aldri med på noe virkelige folk driver med da... Anonymous poster hash: ff21e...e4c

Så skal jeg heller si at ejg sitter alene på bursdagen min, på nyttårsaften, på 17mai osv når jeg blir spurt hva jeg har gjort? Jeg blir alltid med på ting de spør om, og tar masse initiativ til å finne på ting selv. Er ikke sånn at jeg sier jeg har masse planer fremover, men når ejg blir spurt hva jeg gjorde på dager hvor det er forventet at man feiret osv så er det for flaut/sårt å si at jeg ikke hadde noen å være med.. Ts

Anonymous poster hash: 7bc4b...6c4

[AnonymBruker]

Hei TS :)Skjønner veldig godt hvordan du har det. Jeg hadde mange venner, men plutselig var det en del av dem som flyttet. Kjente også at vi vokste litt fra hverandre, siden de felles interessene som egentlig limte oss sammen ikke ble så interessant lengre. Har fortsatt noen venninner som jeg har kontakt med. Men jeg kjenner veldig på at ting ikke er som før. I det siste har min beste venninne tatt veldig lite initiativ. Hun er veldig snill og vi har det alltid hyggelig. Men jeg må alltid være den som spør, den som planlegger og fremstår som "prosjektleder" i vennskapet. Er veldig bevisst på at jeg ønsker en forandring. Planen min er å gjøre ting som gjør meg glad, finne nye aktiviteter og forhåpentligvis møter flere nye mennesker som ønsker å bli mer kjent med meg. Har en bekjent som alltid spør og graver om privatlivet mitt og det blir liksom aldri spennende nok uansett va jeg svarer. Så jeg vet at sånt er urolig irriterende. Men jeg tror det er mange som lyver og pynter på sannheten uansett. Mange spør fordi de egentlig har lyst til at du skal returnere spørsmålet slik at de kan snakke om seg selv. Noen spør bare for å ha noe å starte en samtale med, uten at de nødvendigvis ønsker å kryssforhøre deg. Anonymous poster hash: f4fac...a29

Tusen takk for fint svar. Hva slags aktiviteter har du tenkt å begynne med? ts

Anonymous poster hash: 7bc4b...6c4

[AnonymBruker]

Samme situasjon her.... Og som deg lager historier for å virke mer normal og sosial enn jeg er....  Anonymous poster hash: 17a04...ae6

Ikke sant Det er slitsomt .. Ts

Anonymous poster hash: 7bc4b...6c4

[Gjest Malificenta]

Jeg synes vi skal lage vår egen vennegjeng..

 

Vi som er lei av å late som alt mulig

[AnonymBruker]

Jeg synes vi skal lage vår egen vennegjeng..

 

Vi som er lei av å late som alt mulig

Er med på den! Ts

Anonymous poster hash: 7bc4b...6c4

[Gjest Malificenta]

Da vi slutte å være anynome.    Gjerne sende pm

[Maleficenta]

Dang. Du har nesten samme navn som meg. Trodde først det var meg men så kom jeg på at hey. Det er første gang jeg er innom denne tråden

[Gjest Malificenta]

Åh... da jeg så navnet ditt, ble jeg litt betenkt selv 

[AnonymBruker]

Da vi slutte å være anynome.    Gjerne sende pm

Det kan jeg gjøre hvor bor du da? Og hvor gammel er du? ts

Anonymous poster hash: 7bc4b...6c4

[Gjest supernova_87]

Jeg har etter mange år med sykdom hvor jeg falt ut av skolen, veldig få venner igjen. Men jeg har da noen venner. Problemet er at jeg sitter veldig mye alene. Har ingen å feire nyttårsaften med, dra på ferie med, feire bursdagen med og sitter som regel alene hver helg. De få gangene jeg skal på cafe, shoppe, trene eller lignende med en venninne tenker jeg alltid ut hva jeg skal lyve om at jeg gjorde i helgen, hvem jeg skal lyve om at jeg feiret nyttårsaften med osv.. Jeg er så utrolig sliten av dette. Vet ikke om de tror på meg, eller skjønner at jeg lyver. Hva skal man si istedenfor å lyve? Har jo lyst til å beholde de få vennene jeg har igjen, men jeg strever så utrolig mye med hva jeg skal si til enhver til og legger veldig mye energi i dette.. Tar på meg sminke, kler meg pent og setter på en måte på "masken". Jeg vil jo ikke si at jeg ikke har noen å være med i ferier, høytider, bursdager, 17mai osv, men samtidig er jeg så sliten av å streve sånn at jeg ofte har lyst til å avlyse møter.. What to do?

Anonymous poster hash: 7bc4b...6c4

Hei! Om du vil så kan du komme hit på nyttårsaften, så har du noe å fortelle om 

 

Har du overveid å være ærlig med dem om at du ikke har så stort nettverk for tiden? På den måten hadde du sluppet å late som hele tiden, og du kunne tatt av maska. 

[Gjest Malificenta]

Jeg bor i Oslo og er 32 år. Hva med deg? Send mld dem så vil, så lager vi vår egen gjeng

[Maleficenta]

Hei! Om du vil så kan du komme hit på nyttårsaften, så har du noe å fortelle om

Har du overveid å være ærlig med dem om at du ikke har så stort nettverk for tiden? På den måten hadde du sluppet å late som hele tiden, og du kunne tatt av maska.

Tenker det samme. Om de er gode venner så vil de forstå.

[AnonymBruker]

Hei! Om du vil så kan du komme hit på nyttårsaften, så har du noe å fortelle om 

 

Har du overveid å være ærlig med dem om at du ikke har så stort nettverk for tiden? På den måten hadde du sluppet å late som hele tiden, og du kunne tatt av maska.

Det var snilt

Ja, jeg vurderer det, men samtidig er det så sårt Føler også det er veldig tabu.. Vet ikke hvordan de reagerer? Men å streve sånn hele tiden en jo egentlig ingen løsning. Ts

Anonymous poster hash: 7bc4b...6c4

[AnonymBruker]

Tenker det samme. Om de er gode venner så vil de forstå.

Er bare redd. Tenk om de kommer til å se på med som en utstøtt taper? Hvordan ville du reagert? Ts

Anonymous poster hash: 7bc4b...6c4

[AnonymBruker]

Jeg bor i Oslo og er 32 år. Hva med deg? Send mld dem så vil, så lager vi vår egen gjeng

I tjueårene, bor også i Oslo ts

Anonymous poster hash: 7bc4b...6c4

[tørkestativ]

Kan du ikke feire nyttår etc, med de vennene du har? jeg har selv ganske lite nettverk og vet hvor sårt det er...hadde en kjempe god venninne, og jeg vsr alltid med henne og hennes venner ut. Men så begynte hun desverre med stoff, og da mistet vi kontakten.. har nå 3 venninner,men 2 av de er søskenbarna mine. Jeg vet hvor dritt det føles.

Klem til deg