Overgang fra mammaperm til pappaperm

[AnonymBruker]

Hvordan var det for dere? Merker jeg gruer meg. Skal egentlig tilbake ganske tidlig og babyen sover lite sammenhengende på natt. I tillegg har jeg en krevende jobb med mye stress og lite rom for å gjemme seg på kontoret om man har en dårlig dag.

Anonymous poster hash: 744dd...6fc

[Kassiopeia]

Sånn var det her også, veldig stressende jobb og sønnen vår søv veldig dårlig det første året. Men når man ikke har noe valg greier man det meste. Lite og dårlig søvn blir man vant til, og for noen løser det seg med nattesøvnen tidlig. Jeg synes det var deilig å få sosialisere meg igjen, og få gjøre noe annet enn bare være mamma, til tross for at det var og er slitsomt.

[Sushi]

Det gikk veldig fint. Det var deilig å være på jobb igjen, jeg fikk sove hele natta (sov på et annet rom + at babyen begynte å sove natta gjennom litt før) og mannen og babyen hadde det fint hjemme. I tillegg hadde jeg to timer ammefri hver dag, så det ble veldig lite stress.

 

Kan du ta ammefri så anbefaler jeg det. Det samme med å sove på et annet rom hvis du ikke ammer om natta.

[AnonymBruker]

Jeg begynnte å jobbe når elstemann var 7 mnd, og minstemann 9 mnd, det var ikke noe problem noen av gangene.

 

Begge mine har stort sett sovet hele natta, men var det noe, stod mannen opp siden han hadde persmisjon.

 

Det mest irriterende var egentlig at pappan ikke "klarte" å gjøre alt husarbeidet jeg fint klarte mens jeg gikk hjemme, så jeg kom offte hjem til ett bomba hus, som jeg måtte begynne å rydde før middag.

Anonymous poster hash: ca84a...f56

[Rararara]

Det ble en lang periode med ekstremt lite søvn. Jeg nattammet enda, og mannen våknet heller ikke av barnet.

Likevel føltes det greit å begynne å jobbe igjen. Voksenkontakt og 1/2 times sammenhengende pause midt på dagen var gull. Det gikk overaskende greit å være borte fra barnet. Hun var jo sammen med pappa.

Det hopet seg opp med husarbeid da, men jeg syntes det viktigste var at de koste seg sammen, så ble det skippertak når vi hadde overskudd til det.

Mye likt med nr 2, men da holdt søvnmangelen på å ødelegge meg helt.

Endret 30. september 2015 av Rararara

[AnonymBruker]

Når far tar over permisjon, tar han også over nattevåk. Og ja, det betyr at barnet ikke kan nattammes, men mates med flaske på natta. Dersom far ikke våkner så lett av babyen (mødre sover visstnok lettere og våkner dermed lettere med små barn), så får baby sove på samme rom som far, mens du sover et annet sted (de fleste har et ekstra rom som er ment som barnerom, det er verdt pengene å kjøpe en billig enkeltseng å sette inn frem til barnet sover natten gjennom). De fleste barn begynner for øvrig å sove natten igjennom når de har begynt med fast føde, altså rundt 6-7 mnd.

Anonymous poster hash: 08330...d42

[Gjest]

For min del var det helt ærlig en av de verste periodene i mitt liv både fysisk og psykisk, grunnet høyt stressnivå og ekstreme søvnproblemer.

Men, om man klarer sovne på eget rom er det løsningen for mange. Vi løste det praktisk slik at han tok seg av nettene, og hadde jeg bare klart å sove selv hadde nok det vært en veldig god løsning.

Etter barnehagestart tok han fortsatt alle netter siden han avogtil klarte sovne selv, hvis ikke hadde vi delt.

Det verste som skjer er egentlig at det blir så lite søvn at du trenger sykemelding, og så går det seg jo i verste fall til med tid.

Fastlegen min sa at det alltid er noen som er i den kategorien(altså alvorlige søvnproblemer pga barn og generell utmattelse), og da tar man tiden til hjelp og eventuelt forsøker medikamenter og søvntrening etc.

Det er helt overkommelig(gitt nok mengder kaffe)om man får en 5-6 timer tilsammen selv om man jo alltid er trøtt og sliten. De aller fleste sover faktisk mer enn de selv tror

Endret 1. oktober 2015 av Allis Hagtorn

[Ultiva]

Jeg syntes det var deilig å gå tilbake i jobb. Mannen min "rakk" heller ikke husarbeidet men det blåste da jeg i, var ikke meg som gikk hjemme i rotet hver dag ☺ Babyene gikk over til flaske når jeg begynte å jobbe, deilig å få sove hele netter på gjesterommet mens far overtok nattevåket 👍 Og deilig å komme hjem til ferdig middag! Eldste var 10 mnd når jeg gikk tilbake i jobb, yngste var 6 mnd.

Endret 1. oktober 2015 av Ultiva

[Strawberrygirl]

Jeg husker jeg grudde meg mye jeg også. Men var veldig deilig å komme på jobb og få litt tid med kollegaer og spise i fred! Min var 11 mnd når jeg begynte å jobbe, så hu ble hverken ammet på dagen eller natten. Sov stort sett natta gjennom. Dersom hun var våken vekket jeg pappaen (han våkna aldri selv), som da måtte gå å roe henne ned.

Her ble det også ekstremt mye rot rundt. Spesielt på kjøkkenet. Han gadd aldri å prioritere husarbeid, så jeg måtte ta dette i helgene. Var gravid på nytt, så etter jobb orket ikke jeg begynne på dette. Det syns jeg var det verste med å Være tilbake på jobb 😛