Hjelp til tolke personlighet

[AnonymBruker]

En nær bekjent av meg, jeg undrer på personligheten. Av og til så er det lurer jeg fælt på hva som foregår i hodet hans. Jeg oppdaget og har observert ved flere anledninger over hvor godt han liker å høre andre fortelle historier som dreier seg kun om han, det er helt fascinerende å se ansiktsuttrykket hans når for.eks bror,mor el far forteller noe om han. Han forguder sin mor, snakker med henne på tlf opptil flere ganger for dagen, han har bilde av henne på mobilen sin.... Dersom det er noen nært han som har det vanskelig, være seg egne barn, sin mor, så går han rett i kjelleren. Dersom jeg har det vanskelig så får jeg ikke snakket om det, han bagatelliserer det stadig.

Han evner ikke å gi ros, positive tilbakemeldinger til andre. Er vitebegjærlig, kontrollerende. Skal alltid vite hva som foregår innenfor hans krets, dersom ikke, så surmuler han. Liker å forvirre andre med å stille merkelige spørsmål, si merkelige ting. Slik at du står der som et spørsmålstegn. Hans ord er lov. Dersom jeg setter foten ned etter å ha fått nok blir han sur og raser fra seg, så kan det gå en time, to og alt skal være glemt. Sånn fungerer det ikke hos meg, jeg vil ha kommunikasjon, hvilket virker provoserende for han. Så blir han sur igjen...

Dette var sikkert litt rotete, er interesser i hva andre tenker om dette.

Anonymous poster hash: c47e5...030

[AnonymBruker]

Eneste jeg tenker er at du må ha det slitsomt som skal analysere noen så mye. Han er som han er, og vi som aldri har møtt han kan ihvertfall ikke drive å analysere han. Det er dessuten litt skummelt å dvele og tolke personer og handlinger og reaksjoner så mye, i flertallet av tilfellene der man har gjort seg opp et inntrykk eller en konklusjon om noen så er den helt feil og misforstått.

Anonymous poster hash: dc932...fb0

[AnonymBruker]

En nær bekjent av meg, jeg undrer på personligheten. Av og til så er det lurer jeg fælt på hva som foregår i hodet hans. Jeg oppdaget og har observert ved flere anledninger over hvor godt han liker å høre andre fortelle historier som dreier seg kun om han, det er helt fascinerende å se ansiktsuttrykket hans når for.eks bror,mor el far forteller noe om han. Han forguder sin mor, snakker med henne på tlf opptil flere ganger for dagen, han har bilde av henne på mobilen sin.... Dersom det er noen nært han som har det vanskelig, være seg egne barn, sin mor, så går han rett i kjelleren. Dersom jeg har det vanskelig så får jeg ikke snakket om det, han bagatelliserer det stadig.

Han evner ikke å gi ros, positive tilbakemeldinger til andre. Er vitebegjærlig, kontrollerende. Skal alltid vite hva som foregår innenfor hans krets, dersom ikke, så surmuler han. Liker å forvirre andre med å stille merkelige spørsmål, si merkelige ting. Slik at du står der som et spørsmålstegn. Hans ord er lov. Dersom jeg setter foten ned etter å ha fått nok blir han sur og raser fra seg, så kan det gå en time, to og alt skal være glemt. Sånn fungerer det ikke hos meg, jeg vil ha kommunikasjon, hvilket virker provoserende for han. Så blir han sur igjen...

Dette var sikkert litt rotete, er interesser i hva andre tenker om dette.

Anonymous poster hash: c47e5...030

 

Av ting du nevner så sier du han har kontrollbehov og det tyder på at han skårer høyt på nevrotisisme. Og at han er vitebegjærlig gjør at han vil skåre høyt på åpenhet (for nye ting).

 

Ut over det bør du finne ut hva denne personen skal bety i ditt liv. Er det en du må ha i livet ditt? Er det en nær slektning (bror, far?) eller en kjæreste (vil du ha en som er sånn?), eller bare en tilfeldig bekjent (som du ikke trenger å ha mer kontakt med enn du ønsker)? 

 

Er dette en person du ikke må forholde deg til på daglig basis, kan du kutte ned kontakten til nødvendigheter. Du bestemmer selv hvem du vil omgås og hvordan du vil la deg behandle.

Anonymous poster hash: 664e7...42b

[Frk.K]

Tråden er ryddet for personangrep.

 

Frk.K, mod.