Til dere som bor i Oslo, opplever dere at folk er sinte/stressa på gata?

[AnonymBruker]

Jeg har vært i mange av verdens storbyer og der farter folk rundt og stort sett er opptatt med seg og sitt. Det gjør at bybildet får en form for dynamikk, hvor ting skjer hele tiden. Men i Oslo så opplever jeg at det er som ei forvokst bygd, med mye stagnerende energi. Det virker som folk er opptatt av andre og hva de synes om dem, og ikke bare er opptatt med seg og sitt.

 

F.eks. i bogstadveien, folk virker jo helt bananas spør du meg. Er det noen andre som har merket det? Er folk i Oslo så uhyre usikre på seg selv?

 

*oppgitt Osloboer*

Anonymous poster hash: 7df4c...66a

[AnonymBruker]

Åh, ja! Folk er helt idiotiske i denne byen...

Anonymous poster hash: b2a39...208

[AnonymBruker]

Nei, jeg opplever ikke det sånn. Er ikke noe supermenneske, men en ting er sikkert: Jeg driter i hva en fremmed mener om meg (så lenge jeg ikke gjør andre noe galt). Jeg ser ikke dem og bryr meg ikke om dem, ergo påvirker det ikke meg. Men som sagt, hva er grunnen til at jeg ikke kan se sur ut av andre grunner, gode grunner? La mennesker være i fred, ts. Slutt å glo og glan på hva andre gjør så irriterer ingen deg lenger. Folk kan være sure fordi vi er mennesker som har et liv: eller man kan være lei seg osv. Jeg kan være sprudlende den ene dagen og mer bortkommen den andre dagen, sånn er det bare.

Anonymous poster hash: ec5ba...a2c

[Ms.Sommerfugl]

Det er litt morsomt, fordi jeg møtte en eldre dame på toget en gang. Jeg hjalp henne av, og fulgte henne fra Oslo S til Oslo City. Hun gikk relativt fort til en på hennes alder, men hun gikk sakte nok til at jeg fikk med meg hvor fort alle rundt meg gikk.

 

Det var som om alle andre raste forbi meg og henne, der vi gikk i vårt trege tempo. Nå er dette forsåvidt snakk om Oslo S, hvor 'alle' er travle, men virkelig - alle er så stresset. Alle skal rekke noe, alle skal gjøre ting, alle skal møte noen.

 

Fikk perspektiv av å gå den lille avstanden med en kjempe søt dame som skulle på 'fest'.

[AnonymBruker]

Forskjellen jeg har lagt merke til mellom Oslo og andre norske byen man kan sammenligne med, er denne travelheten og det at man ikke tar seg tid til å være høflig og hyggelig. Om det er trengsel og man beklageligvis kommer til å skumpe borti noen i Oslo, ser de stygt på deg og banner. I andre byer får man et "unnskyld" og beklagende blikk. Glemmer man busskortet i Oslo når man går ombord får man kjeft, mens andre steder får man forslag til løsning (betale kontant, henvisning til automat).

Anonymous poster hash: 506b0...4c3

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lagt merke til det, er opptatt med meg selv og mitt. Høres ut som om du legger merke til andre..

Anonymous poster hash: ad580...a54

[AnonymBruker]

Nei, jeg tolker det ikke sånn i det hele tatt

 

Men jeg kan selv gå fort og se stressa ut. Grunnen? Jeg jobber midt i Oslo sentrum. På vei til jobb, og på vei fra jobb, er folk "etter deg" hele tiden. Det er snakk om folk som selger omega 3, Fjordkraft, Aftenposten, Folk er Folk, = Oslo, og minst ti tiggere på vei fra trikkeholdeplassen til jobben. Når du må gjennom den løypa der hver morgen og ettermiddag tar du gjerne på deg den travle maska for å slippe å forholde deg til alle sammen. Det er i alle fall min forklaring.

 

Men at det skal være spesielt mye "stagnerende energi" i Oslo? Næh, tror ikke det nei.

Anonymous poster hash: f6ef9...984

[Wonderbitch]

Jeg synes ofte folk er både høflige og blide, i Oslo som andre steder. Men kanskje jeg ser det jeg vil se

[jabx]

 

Jeg har vært i mange av verdens storbyer og der farter folk rundt og stort sett er opptatt med seg og sitt. Det gjør at bybildet får en form for dynamikk, hvor ting skjer hele tiden. Men i Oslo så opplever jeg at det er som ei forvokst bygd, med mye stagnerende energi. Det virker som folk er opptatt av andre og hva de synes om dem, og ikke bare er opptatt med seg og sitt.

 

F.eks. i bogstadveien, folk virker jo helt bananas spør du meg. Er det noen andre som har merket det? Er folk i Oslo så uhyre usikre på seg selv?

 

*oppgitt Osloboer*

Anonymous poster hash: 7df4c...66a

 

Hva mener du med "helt bananas"?

[AnonymBruker]

Synes flesteparten av de jeg ser enten ikke bryr seg om andre (i form av at det ikke eksisterer folkeskikk).... Heldivis er det noen få som prøver å få andre til å åpne øynene...

Jeg blir både sin tog flau når ingen tilbyr den gamle damen sitteplassen sin når toget eller t-banen er full. Da kan jeg finne på å si høyt "er det ingen som eier folkeskikk nok her til å reise seg for damen?". Dette gjelder selvsagt gamle menn også.

Jeg står stort sett alltid, jeg er så ung og frisk at det er bedre at noen med litt dårligere rygg eller hofte enn meg skal få den sitteplassen.

Anonymous poster hash: cca9a...224

[AnonymBruker]

Aldri lagt merke til. Har bodd i paris og der er det sånn men ikke i Oslo. Jeg møter alltid høflige og hyggelige folk, og skummper jeg borti noen har jeg alltid bare fått smil når jeg unnskylder meg. Aldri banning. I Bogstadveien rusler jo folk rundt, de titter i butikker og går med barnevogn og prater med venner. Hvis du opplever Bogstadveien som stress da kommer du fra langt ute på la det.

Tror det hovedsakelig henger sammen med deg og din holdning til folk. Utstråler du negativitet får du det tilbake. Også er det jo så morsomt å hate på Oslo når man kommer fra bøgda!

Anonymous poster hash: 382bd...902

[AnonymBruker]

Det ser ut som meningene er litt delte på midten her, og det er jo en ærlig sak det. Man legger nok helt sikkert mest merke til det man vil selv. Men Oslo er bare ei stor bygd spør du meg, sammenlignet med andre storbyer.

 

Mye latterlige folk med nesa i sky og lignende. Hvem er det de skal imponere? Meg? De ser jo helt latterlige ut.

Anonymous poster hash: 7df4c...66a

[Wolfmoon]

Nei, jeg opplever stort sett ikke Oslo sånn. Det eneste jeg irriterer meg over, er vel de få som alltid skal få rett foran døra på t-banen når folk skal av, og jeg innrømmer glatt at jeg mer eller mindre går rett på dem. Det er nemlig ikke noe annet sted å gå, og jeg gidder ikke gjøre meg smal fordi noen er dumme. 

 

Men bortsett fra dette, så ser jeg mange smilende og hyggelige mennesker i Oslo, og noen som ikke forholder seg til menneskene rundt seg i større grad enn de må, og selv tilhører jeg begge gruppene avhengig av dagsformen. 

[AnonymBruker]

Nei, det synes jeg ikke. De fleste har nok med sin egen lille boble og de som bryr seg om de rundt seg er som regel bønder i byen.

Anonymous poster hash: e5427...c89

[Viktualia]

Områdene rundt Oslo S, Karl Johan (og tildels Bogstadveien) er et helvete med alt for mye stressa folk som ikke skjønner hvordan man beveger seg i folkemengder. Men det er ikke hele Oslo, det finnes nok av hyggelige steder utenom de nevnte områdene.

[AnonymBruker]

Tror ikke det er typisk Oslo fenomen..jeg flyttet fra Oslo til Sandefjord og her synes jeg det er sjelden jeg møter blide folk! Spesielt i trafikken, de er ikke vant med litt kork og køer og tuter på deg og gasser opp for å ikke slippe deg innpå.. Texas..

Anonymous poster hash: 547d0...a0b

[AnonymBruker]

Ja folk er mest opptatt av sitt eget liv og glor ikke på andre. Og være hyggelig mot andre ses nesten på som en svakhet. Tragisk . Jo lengre jeg har bodd i Oslo jo mere farlig har jeg også merket at det er. Trodde aldri på det før jeg kom, men etter 9 år her nå så skal jeg innrømme at jeg nå har begynt åbruke voldsalarm fordi mange er så sinte.

Anonymous poster hash: 983b9...dd2

[Petra75]

Områdene rundt Oslo S, Karl Johan (og tildels Bogstadveien) er et helvete med alt for mye stressa folk som ikke skjønner hvordan man beveger seg i folkemengder. Men det er ikke hele Oslo, det finnes nok av hyggelige steder utenom de nevnte områdene.

Mnja. Jeg vil heller si at det er de som ikke skjønner hvordan man skal bevege seg i folkemengder som skaper stressa og sinte folk, jeg da. Når man havner bak fire småbarnsmødre med hver sin barnevogn som har verdens beste tid, mens jeg skal rekke barnehagen, timen hos legen eller et intervju - ja, da blir jeg lett fnysete og grinete.

[Marie90]

Nei, det er jeg ikke enig i. Vet ikke helt hva du mener med "stagnerende energi", det er jo selvmotsigende.

 

Har bodd i flere storbyer i utlandet og det er stort sett busy overalt - bortsett fra at Oslo er noe mindre. Det at noen går "med nesa i sky" handler jo mest om bydel - det er liknende mennesker i Chelsea i London eller Park Avenue i New York. 

[Viktualia]

Mnja. Jeg vil heller si at det er de som ikke skjønner hvordan man skal bevege seg i folkemengder som skaper stressa og sinte folk, jeg da. Når man havner bak fire småbarnsmødre med hver sin barnevogn som har verdens beste tid, mens jeg skal rekke barnehagen, timen hos legen eller et intervju - ja, da blir jeg lett fnysete og grinete.

Folk som har "jeg går rett på"-innstillingen egner seg ikke i by.

Endret 30. september 2015 av Viktualia