Personlighet vs utseende

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det er mest personligheten min eller utseendet mitt som gjør at jeg aldri får meg kjæreste.

Jeg har alltid vært litt sarkastisk og ender ofte opp som djevelens advokat, noen må jo ha de upopulære meningene. Ellers har jeg mye omsorg for venner og familie, liker å varte dem opp og hjelpe til når jeg kan. Jeg har det med å være ganske direkte, men unngår å være slem. Jeg har alltid følt at jeg er litt feil, at jeg ikke er sånn som jenter skal være, samtidig som jeg er veldig jentete på noen områder som overtenking og undervurdering av egne evner. Med åra har jeg nok begynt å framstå litt kald og likegyldig når noen spør meg om jeg har kjæreste, men det er mest en beskyttelsesstrategi. Man blir ikke skuffa hvis man ikke har forventninger til noe... Jeg har ikke problemer med å få venner, har guttevenner også, men får meg aldri kjæreste. Jeg har gode venner som liker meg og jeg tror helt ærlig at jeg har gode egenskaper som gjør at man kan trives sammen med meg. Er ganske pratsom og er interessert i mye, har sjelden problemer med å holde en samtale gående hvis jeg får respons, men jeg kan holde munn også. Tror de sosiale antennene mine er stilt inn temmelig normalt.

Jeg er ikke veldig pen, men kanskje sånn omtrent midt på treet. Burde gå ned 15 kg, hadde sikkert sett bedre ut da. Trener regelmessig, men er for glad i mat.

Så hva tror dere er viktigst? Er jeg ikke pen nok til at noen vil bruke tid på å bli kjent med meg, eller er personligheten min avskrekkende fra første stund?

Anonymous poster hash: e40b1...fd0

[Cancellara]

Det å være sarkastisk og direkte kan virke støtende på noen, mens andre kanskje har god sans for det. I den sammenhengen er det tilfeldig hvem du treffer på.  Har du normale sosiale antenner så finner du greit dialog med de du treffer på din vei. Hva med flørt ? 

Man signaliserer ofte også det man er ute etter, sender du ut riktige signaler til menn ?

En god miks med interessant personlighet og et greit ytre duger ofte i mange sammenhenger.  Personlighet er ofte vanskelig å endre, utseende kan man eventuelt jobbe med.

Uansett så kan alle i utgangspunktet være kjæresteemne, med mindre man er veldig introvert, lite sosial og har dyptliggende plager.  Man må ofte være i riktig balanse selv for å kunne motta kjærlighet.

Ingen her kan dømme deg på utseende siden vi ikke har et bilde av deg, det er kun din egen oppfatning da som begrenser deg og din selvtillit på området.  Så må jeg tillegge at man må være oppriktig interessert om man ønsker seg en kjæreste. Og hvor søker du for eventuelt treffe den rette ? Miljø, setting, omgivelser for øvrig.....det er mange forskjellige scener for å treffe en av motsatt kjønn.

Vær ihvertfall åpen og sosial for å komme nærmere et kjærestemateriale, og ha trua på at du kan lykkes.  Jeg er ingen ekspert, men kanskje dette ga noen råd og tips til deg.

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det er mest personligheten min eller utseendet mitt som gjør at jeg aldri får meg kjæreste.

Jeg har alltid vært litt sarkastisk og ender ofte opp som djevelens advokat, noen må jo ha de upopulære meningene. Ellers har jeg mye omsorg for venner og familie, liker å varte dem opp og hjelpe til når jeg kan. Jeg har det med å være ganske direkte, men unngår å være slem. Jeg har alltid følt at jeg er litt feil, at jeg ikke er sånn som jenter skal være, samtidig som jeg er veldig jentete på noen områder som overtenking og undervurdering av egne evner. Med åra har jeg nok begynt å framstå litt kald og likegyldig når noen spør meg om jeg har kjæreste, men det er mest en beskyttelsesstrategi. Man blir ikke skuffa hvis man ikke har forventninger til noe... Jeg har ikke problemer med å få venner, har guttevenner også, men får meg aldri kjæreste. Jeg har gode venner som liker meg og jeg tror helt ærlig at jeg har gode egenskaper som gjør at man kan trives sammen med meg. Er ganske pratsom og er interessert i mye, har sjelden problemer med å holde en samtale gående hvis jeg får respons, men jeg kan holde munn også. Tror de sosiale antennene mine er stilt inn temmelig normalt.

Jeg er ikke veldig pen, men kanskje sånn omtrent midt på treet. Burde gå ned 15 kg, hadde sikkert sett bedre ut da. Trener regelmessig, men er for glad i mat.

Så hva tror dere er viktigst? Er jeg ikke pen nok til at noen vil bruke tid på å bli kjent med meg, eller er personligheten min avskrekkende fra første stund?

Anonymous poster hash: e40b1...fd0

 

Mest sannsynlig er det personligheten (meninger, verdier, oppførsel). Ikke at det er negativt. Folk flest er shallow og uinteressante i dag. Bedre å være singel enn å være i forhold med en shallow person. Fortsett å stå for meningene dine, en dag vil du treffe en som synes det er kult. 

Anonymous poster hash: 0bbf6...f2b

[AnonymBruker]

Det er helt ok å ha upopulære meninger, men vet du når nok er nok? Er du en sånn som absolutt skal kverulere?

Hvis utseende er midt på treet så burde du anstrenge deg for å bli kvitt de 15 kiloene.

Anonymous poster hash: 1d548...3d3

[Gjest Trollkarlen]

Det viktigste er det at du kan levere det du selv krever. Mann eller kvinne, hvem som helst kan få seg kjæreste om de skraper i bunnen av bøtta. 

[AnonymBruker]

Det er helt ok å ha upopulære meninger, men vet du når nok er nok? Er du en sånn som absolutt skal kverulere?

Hvis utseende er midt på treet så burde du anstrenge deg for å bli kvitt de 15 kiloene.Anonymous poster hash: 1d548...3d3

Jeg vet når det er nok, jeg vil ikke krangle, bare diskutere, eller i det minste ha fremmet et annet synspunkt. Prøver å ta meg selv i nakken og gå ned i vekt, men det er ikke så lett, må være skikkelig motivert for å få det til.

Anonymous poster hash: e40b1...fd0

[AnonymBruker]

Det viktigste er det at du kan levere det du selv krever. Mann eller kvinne, hvem som helst kan få seg kjæreste om de skraper i bunnen av bøtta.

Jeg har ingen spesielle kroppslige krav, annet enn at jeg må synes at han er kjekk på en eller annen måte (og så mange ulike som jeg har vært betatt av er det ingen fasit, man kommer langt med å være norsk og ha et fint smil). På personlighetsplanet vil jeg vel gjerne ha en som er litt som meg, som liker å diskutere og reflektere, er kunnskapsrik og interessert i noe mer enn fotball og bil.

Anonymous poster hash: e40b1...fd0

[AnonymBruker]

Det å være sarkastisk og direkte kan virke støtende på noen, mens andre kanskje har god sans for det. I den sammenhengen er det tilfeldig hvem du treffer på.  Har du normale sosiale antenner så finner du greit dialog med de du treffer på din vei. Hva med flørt ? 

Man signaliserer ofte også det man er ute etter, sender du ut riktige signaler til menn ?

En god miks med interessant personlighet og et greit ytre duger ofte i mange sammenhenger.  Personlighet er ofte vanskelig å endre, utseende kan man eventuelt jobbe med.

Uansett så kan alle i utgangspunktet være kjæresteemne, med mindre man er veldig introvert, lite sosial og har dyptliggende plager.  Man må ofte være i riktig balanse selv for å kunne motta kjærlighet.

Ingen her kan dømme deg på utseende siden vi ikke har et bilde av deg, det er kun din egen oppfatning da som begrenser deg og din selvtillit på området.  Så må jeg tillegge at man må være oppriktig interessert om man ønsker seg en kjæreste. Og hvor søker du for eventuelt treffe den rette ? Miljø, setting, omgivelser for øvrig.....det er mange forskjellige scener for å treffe en av motsatt kjønn.

Vær ihvertfall åpen og sosial for å komme nærmere et kjærestemateriale, og ha trua på at du kan lykkes.  Jeg er ingen ekspert, men kanskje dette ga noen råd og tips til deg.

Er ikke så god til å flørte, i hvert fall ikke med vilje. Selvtilliten er ikke så god på det området, gir ganske lett opp. Det er ikke så lett å treffe nye menn heller, de fleste i 30-åra er etablert allerede. For tiden gjør jeg ingen stor innsats, så akkurat nå har jeg ikke så mye å klage på, men har prøvd før uten hell.

Anonymous poster hash: e40b1...fd0