Svigerforeldre og utfordninger

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. De bor et par meter fra oss, men vi har ikke et definert forhold. Svigermor er av og på. Det varierer veldig. Fra super hyggelig til at hun overser meg totalt. Hun er ikke fornøyd med at vi flyttet sammen(mine,dine,våre) for 3 år siden og klarer ikke å akseptere vår nye familie. De er på en måte der, jeg ser dem ute , men vet ikke hvordan skal jeg forholde meg til hele greia. Livet ble ikke sånn som de ønsket... (hennes ord) De har mange meninger rundt barna, hvordan ting skal gjøres, alle løsninger men de ønsker ikke å være en del av det og bidra. Bare kritisere. Hun sier åpent at hun likte bedre eksen hans enn meg . Når min familie kommer på besøk holder de seg unna. Mine foreldre pleier å ta med seg en liten gave/oppmerksomhet til mine svigerforeldre også og jeg prøver alltid å finne en unnskyldning på hvorfor de ikke kan komme osv. Jeg har fortalt det til min mor og hun sier at ting faller på plass, men det tror jeg ikke på

Anonymous poster hash: 3308d...c52

[AnonymBruker]

Er du sikker på at dette ikke bare sitter i eget hode?

Anonymous poster hash: 3d10c...44a

[Gjest Sly]

Du får ta litt ansvar selv da vet du, og snakke hyggelig med svigermor og be henne på kaffe og involvere henne med barna og spørre om hun vil bli med å gå en tur og slike ting. Vis interesse for henne og la hun bli kjent med deg. 

[AnonymBruker]

Krev at svigermoren din oppfører seg, eller så kutter dere kontakter med henne.

Å si at hun foretrakk eksen er jo helt bak mål. For et primitivt menneske.

Nei, her må du bare slå i bordet. Det gjorde jeg med min og det bedret seg. Det er svigermor som har alt å tape, så hun får jaggu meg ta seg sammen.

Anonymous poster hash: 82130...4ed

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri i verden giddet å finne på unnskyldninger for å skjerme svigermor dersom hun hadde latt være å komme til oss gjentatte ganger. 

Anonymous poster hash: a6ab4...3a1

[Wit]

Har du prøvd å rekke ut en hånd mot henne? Invitere henne inn i livet deres sånn at hun ser hvor bra dere har det? Når hun er ute så prøv å gå ut for å ta en hyggelig prat med henne. Ta med en kopp kaffe og spør om hun vil ha.

 

Mener ikke at du skal gjøre alt for å tilfredsstille henne, men når dere bor så nært er det jo greit å ha et tilfredsstillende forhold ihvertfall. Hva sier samboeren din da? Snakker han med moren sin om dette? Er hun kanskje bare litt uerfaren med "small-talk" og syns det er vanskelig å snakke med deg?

 

Når dine foreldre er på besøk kan du jo invitere alle til en hyggelig familiemiddag? Få samboeren til å si at dere ønsker så gjerne at alle er der?

 

Ut fra ditt korte innlegg syns jeg det er vanskelig å si hva du skal gjøre, og jeg er jo enig i at hun er noe klønete (eller ufin) med ord som sier hun foretrekker eksen... Men kanskje er hun litt klønete i sånne settinger også og sier ting uten å tenke seg om?

 

Snakk med samboeren din om dette, og finn ut om dette faktisk har noe hold i virkeligheten eller om det rett og slett er du som får henne til å bli usikker.

[AnonymBruker]

Jeg hadde krevd at vi flyttet faktisk. Kunne aldri bodd ved siden av hverken svigers eller mine egne foreldre.

Anonymous poster hash: cb56f...06a

[Gjest Klaveret]

Skjønner veldig godt hvordan du har det, er i noenlunde samme situasjon selv. Dette går vel litt ut over dine barn også, kanskje? Hadde jeg vært deg hadde jeg veldig seriøst vurdert å flytte. 

[ops2]

Tja... hvem ønsker vel at barnet deres skal skille seg? Sånn sett ble ikke livet slik hun hadde tenkt seg det. Hun fikk sikkert nære bånd til svigerdatteren. 

 

Nå er det nå slik det har blitt, og da burde hun ihvertfall prøve å få det til å virke.

 

At hun er så svingende i humøret synes jeg høres mest slitsomt ut. Kan hun ha plager med overgangsalderen eller en depresjon? Finnes det noen slektninger du kan snakke med om dette? Slike du kan stole på, så de ikke springer og "sladrer". Vet du om hun har vært humørsyk hele livet?

[AnonymBruker]

Du kan ikke forandre denne dama med tvang. Men du kan være trygg i deg selv. Smil, gi henne blomster, bak kake om du kan. Vær varm. Vis henne hvem du er og at du er der for å bli og plutselig synes hun verden om deg.

Anonymous poster hash: 18b2a...5d1

[Strawberrygirl]

Jeg bor også nærme svigermor (10 meter mellom husa) og det er ikke en dans på roser akkurat. Hu er alkoholiker og en lystløgner deluxe. Forteller og dikter opp historier. Vet ikke hva hu trur vi trur om hu, men hu trur på sine egne historier så til de grader. Hu snakker dritt om alle og enhver , og sikkert meg inkludert. Nå innbiller hu seg også at hu skal passe vesla når vi er på føden (termin om to uker), men vi har laget andre planer for hvordan vi skal Gjøre det. Kan ikke stole på hu, og ikke Søren om at hu skal passe. Da kommer jeg ikke til å slappe av et sekund. Husker hu insisterte på at vesla måtte spise rømmegrøt når hu var 2mnd!

Ikke meninga å syte slik, men du er ikke alene om håpløs svigermor ihvertfall! Håper det ordner seg for deg etter hvert

[AnonymBruker]

Jeg har sagt til henne at hun er alltid velkommen og inviterer ofte på middager,lunsj osv. Problemet er at ingenting er godt nok. Vi er ikke flinke nok med barna, med rydding, vasking osv. Hun finner alltid noe og bare himler med øynene. Hun klarer ikke å forholde seg til at vi er en ny familie og at fortiden er fortiden. De få gangene vi fant på noe sammen, handlet , shoppet oppfører hun seg som jeg er er hushjelp eller tjener. Uansett hva vi kikker på så vet hun ikke helt om sønnen hennes kommer til å like det( sengetøyet feks), han har egen smak, vi må spørre han om det hadde passet i hans hus, hans bil, hans båt osv. Eksen hans var flink, kreativ, snill med barna.Og det sier hun med vilje.

Når det gjelder vår familie så har vi det veldig fint. Har felles økonomi, barna trives veldig godt og vi to har det kjempe gøy i lag. Samboeren min har snakket med henne 100 ganger men det hjelper ikke. Har er 100 prosent på min side og prøver så godt han kan. 

Jeg har bare lyst at vi har et definert, normalt forhold og er hyggelige mot hverandre. ungene begynner å merke ubehaget og begynner å spørre. Hun synes veldig synd på barna og alt, men har ingenting med barna å gjøre. hun får aldri tid til å tilbringe tid med dem.

ts

Anonymous poster hash: 3308d...c52

[Gjest Tekola]

Ryddet for spam/tull og svar til dette.

Tekola, admin.

[AnonymBruker]

Dere må flytte lengre unna.Ingen kan leve som dette.Det kommer bare til å bli verre tror jeg,når det allerede er slik det er nå.

Anonymous poster hash: c5eaf...ca8

[Sandie]

 

Jeg har sagt til henne at hun er alltid velkommen og inviterer ofte på middager,lunsj osv. Problemet er at ingenting er godt nok. Vi er ikke flinke nok med barna, med rydding, vasking osv. Hun finner alltid noe og bare himler med øynene. Hun klarer ikke å forholde seg til at vi er en ny familie og at fortiden er fortiden. De få gangene vi fant på noe sammen, handlet , shoppet oppfører hun seg som jeg er er hushjelp eller tjener. Uansett hva vi kikker på så vet hun ikke helt om sønnen hennes kommer til å like det( sengetøyet feks), han har egen smak, vi må spørre han om det hadde passet i hans hus, hans bil, hans båt osv. Eksen hans var flink, kreativ, snill med barna.Og det sier hun med vilje.

Når det gjelder vår familie så har vi det veldig fint. Har felles økonomi, barna trives veldig godt og vi to har det kjempe gøy i lag. Samboeren min har snakket med henne 100 ganger men det hjelper ikke. Har er 100 prosent på min side og prøver så godt han kan. 

Jeg har bare lyst at vi har et definert, normalt forhold og er hyggelige mot hverandre. ungene begynner å merke ubehaget og begynner å spørre. Hun synes veldig synd på barna og alt, men har ingenting med barna å gjøre. hun får aldri tid til å tilbringe tid med dem.

ts

Anonymous poster hash: 3308d...c52

 

 

Det høres ut som du har gjort alt du kan.Og da er det vel bare å akseptere at det er slik hun er.Godt voksne mennesker forandrer seg sjelden.Ser ingen vits i at du skal prøve å få henne til å like deg bedre.

 

Jeg hadde også vurdert å flytte,for å få henne mer på avstand.

[AnonymBruker]

Det er uaktuelt å flytte pga det er felles eindom( samboer skal arve alt), det er barnas barndomshjem og og jeg har akseptert det uten å regne med alle disse utfordningene. De har alltid vært en veldig tett og nær familie og nå går alt i oppløsning. Samboer tar det veldig tungt pga det er hans foreldre men han forstår meg og er på min side. Det er veldig vanskelig å leve sånn synes jeg. Nesten som big brother, man får ikke slappe av og vet ikke når kommer neste konflikt eller ignorering eller en ubehagelig situasjon...

Ts

Anonymous poster hash: 3308d...c52

[Gjest Marillia]

Skikkelig lei situasjon du er i, skjønner at du er frustrert... Tror jeg hadde hatt meg en lang og åpenriktig samtale med svigermor og fortalt hvordan du føler det. Dog uten å beskylde henne, men spør heller om hvordan dere kan få det godt sammen som familie - for det er tross alt det dere er; du er hennes svigerdatter nå enten hun liker det eller ei.

[AnonymBruker]

Det er uaktuelt å flytte pga det er felles eindom( samboer skal arve alt), det er barnas barndomshjem og og jeg har akseptert det uten å regne med alle disse utfordningene. De har alltid vært en veldig tett og nær familie og nå går alt i oppløsning. Samboer tar det veldig tungt pga det er hans foreldre men han forstår meg og er på min side. Det er veldig vanskelig å leve sånn synes jeg. Nesten som big brother, man får ikke slappe av og vet ikke når kommer neste konflikt eller ignorering eller en ubehagelig situasjon...

Ts

Anonymous poster hash: 3308d...c52

 

Ikke for å være frekk,men denkte du ikke på dette før du etablerte deg der?

Jeg mener:Det å bo klistret oppi en svigerfamilie ender nesten alltid med problemer.Det er jo et spørsmål om materielle ting veier tyngre enn det å kunne leve et normalt liv uten denne type problemer.

Anonymous poster hash: c5eaf...ca8

[Gjest Herr Heftig]

Flytt.

[AnonymBruker]

Har bodd tett på svigers i flere år, det funker på et vis men man må finne ut hva man kan og hva man ikke kan gjøre.

 

De irriterer meg egentlig enormt mye å bo så tett på dem, men eneste måten å få det til på er å holde avstand og å unngå å gjøre for mye sammen med dem. Å gå på shopping med dem og lignende ville rett og slett bare ført til at vi gikk hverandre på tærne slik at det smeller. Ser med min svigerinne som er mye tettere på dem selv om min manns brors familie ikke bor ved siden av dem at det er stadig gnisninger og svigermor og svigerinne har til tider stått og skreket til hverandre i raseri...

 

Selv om vi bor ved siden av hverandre besøker vi kanskje ikke hverandre mer enn 1-2 ganger i måneden annet enn vanlig hilsing over gjerdet som med alle andre naboer. Vi møtes fordi vi synes barnebarna må få møte dem, dessverre er det kun vi som tar initiativ til at de møter barnebarna og stikker innom dem. På 7 år hvor vi har bodd ved siden av dem kan jeg telle på en hånd de gangene de har kommet på besøk til oss.

 

Vi involverer dem ikke noe mer enn nødvendig i avgjørelser, og vi hjelper dem og de hjelper oss så lite som mulig. Vi unngår å forvente noe særlig av dem, og det samme går andre veien.

 

Man kan bo ved siden av hverandre, men om man ikke passer godt sammen må man bare lage seg en avstand om man vil unngå konflikter som bare koker. Det er enten det eller å gå på akkord med seg selv, om man selv ikke er den som er den sterke eller å være den som overkjører en annen. Om det er to sterke personligheter er det bedre å holde avstand for begge parter. Det blir selvfølgelig noe annet om man kommer godt overens, men gjør man ikke det er mitt råd å leve som om dere bor lengre fra hverandre enn å gå oppå hverandre hver eneste dag og irritere dere.

 

 

Anonymous poster hash: a389e...405