Kommer aldri over han.. Hjelp

[AnonymBruker]

Lang historie forklart kort:

Min bestekamerat sa for ett år siden at han hadde vært forelsket i meg i fem år. Jeg tvilte veldig og syns det virket usannsynlig, men tankene begynte allikevel å spinne. Det var ikke mer enn noen mnd siden han kom ut va et langvarig forhold så jeg ville være sikker på at det virkelig var over med hun forje. Jeg ga meg over etter en stund, altså vi hadde sex. Tenkte at det enten ble jævlig kleint eller utrolig bra, risikabelt altså. Men det ble helt magisk. Det tok ikke lang tid før jeg ble mer og mer forelsket. Til slutt mistet jeg all fornuft og ble sprø og måtte på vite hvor det første henn. Han sa at han ikke ville noe seriøst (wtf ja?!). jeg fikk kjærlighetssorg og lå i senga i 2 mnd som var så tung at jeg faktisk har vanskelig for å huske noe fra denne tiden. Det hendte han ringte meg i fylla og jeg drakk og mye på denne tiden og vi var på en måte aldri på samme bølgelengde. Han tok ikke tlf, jeg tok ikke tlf. Plutselig en helg kom han på døra og ville ha meg igjen sa han. Sa alt jeg hadde villet høre.. Jeg ble sur og sa han måtte slutte å lure meg. Han kom en gang til helgen etter der jeg merket at kjemien var forandret, det var på en måte dødt. Hørte en uke etter at han var blitt sammen med eksen. Etter det fikk jeg motet til meg og kuttet kontakten for godt. Han har ringt en gang og jeg en gang i ettertid (ingen av oss tok tlf). I ettertid gikk jeg til psykolog fire mnd, holdt meg edru i 4 mnd (for å ikke ringe han) og fikk sørget alvorlig. Da sommeren kom følte jeg endelig det lettet. Nå er det 7 mnd siden jeg har snakket med han og sett han. Det som plager meg er at folk på en måte forventer at jeg skal være over han nå (det er lenge siden), men så er jeg ikke det. Tenker på han hver dag og skal ikke mye til for at jeg savner han.. Det er irriterende siden jeg har gått til psykolog, vært edru, festet, vært med andre menn, trent, gjort alt for å komme over han. Har mistet min bestevenn og soul mate, blitt rævkjørt på jævligste vis og sitter på en måte fast i dette. Hvordan komme videre?

Anonymous poster hash: 7dde0...9d2

[AnonymBruker]

Hvordan komme videre? Vel, det kan være rart å høre, men du gjør det bare. Du sier "kommer aldri over han", men dette har bare vart i et år. Tenk hvor lenge du har igjen av livet ditt, tror du virkelig at du har opplevd alt som du skal oppleve hittil i livet ditt.

 

Jeg skjønner godt at tankespinnet er jævlig, men det er ingen vits i å kjempe mot eller med tankene. Det beste du kan gjøre er å øve deg på å bare akseptere at de er der, altså hverken holde fast i de eller forsøke å kjempe i mot de, bare la de komme og gå.

 

Menn får ofte høre at vi "putter fitta på pedestalen", det det egentlig betyr er at vi idoliserer en kvinne slik at vi ser henne i et unikt lys som ingen andre kan måle seg med. Dette er ikke kjønnsspesifikt, og det er der du er nå. Du må egentlig bare, om du får det til, tvinge deg selv til å se denne personen som alle andre. Med feil og mangler, men også med kvaliteter du liker. Jo mer man klarer å normalisere et annet menneske, jo bedre og lettere er det å komme seg over.

Anonymous poster hash: 0aa87...f04

[Gjest morgenful]

 

Hvordan komme videre? Vel, det kan være rart å høre, men du gjør det bare. Du sier "kommer aldri over han", men dette har bare vart i et år. Tenk hvor lenge du har igjen av livet ditt, tror du virkelig at du har opplevd alt som du skal oppleve hittil i livet ditt.

 

Jeg skjønner godt at tankespinnet er jævlig, men det er ingen vits i å kjempe mot eller med tankene. Det beste du kan gjøre er å øve deg på å bare akseptere at de er der, altså hverken holde fast i de eller forsøke å kjempe i mot de, bare la de komme og gå.

 

Menn får ofte høre at vi "putter fitta på pedestalen", det det egentlig betyr er at vi idoliserer en kvinne slik at vi ser henne i et unikt lys som ingen andre kan måle seg med. Dette er ikke kjønnsspesifikt, og det er der du er nå. Du må egentlig bare, om du får det til, tvinge deg selv til å se denne personen som alle andre. Med feil og mangler, men også med kvaliteter du liker. Jo mer man klarer å normalisere et annet menneske, jo bedre og lettere er det å komme seg over.

Anonymous poster hash: 0aa87...f04

 

Takk for bra svar Har ikke hatt problem med å komme meg videre før når ting ikke går som en hadde håpet, men det er denne hendelsen som er vanskelig for meg. Da jeg føler jeg ble ført bak lyset på mange vis. Har mistet selvtillit, mistet tro på mannfolk, mistet en god venn.. osv osv. Det er den følelsen av å føle seg brukt som kanskje er verst, at en bare var en "avlastning" for eksen. Da jeg aldri hadde gått inn for det og risikert vennskapet for en fuckbuddy. Men ja, mannfolk... 

[AnonymBruker]

Takk for bra svar Har ikke hatt problem med å komme meg videre før når ting ikke går som en hadde håpet, men det er denne hendelsen som er vanskelig for meg. Da jeg føler jeg ble ført bak lyset på mange vis. Har mistet selvtillit, mistet tro på mannfolk, mistet en god venn.. osv osv. Det er den følelsen av å føle seg brukt som kanskje er verst, at en bare var en "avlastning" for eksen. Da jeg aldri hadde gått inn for det og risikert vennskapet for en fuckbuddy. Men ja, mannfolk... 

Hendelsen er sikkert vanskeligere denne gangen fordi du hadde en større emosjonell investering denne gangen, men det er sant som de sier, tiden leger alle sår. Det er som regel sånne ting man ikke vil høre når man står opp i noe, men det er sant for det.

Anonymous poster hash: 0aa87...f04