Er du i livet?

[kkristin]

Kan du en stjernenatt se på stjernene og plutselig finne deg selv stirrende inn i uendeligheten? Da kjenner du at du er delt i to, natur og obervator av natur. To sider av samme sak. Men hvis du kuttes helt av i midten hva blir du da?

[kkristin]

ingen som klarer å få til en tolkning om hva jeg snakker om.... Hm,,

Sier det mest om meg eller om dere.....

[waco]

ingen som klarer å få til en tolkning om hva jeg snakker om.... Hm,,

Sier det mest om meg eller om dere.....

Hallo kristin, du tror vel ikke at forumsdeltagerne vil gå dypere enn den fjollete latteren som ligger bak diskusjon av gardiner og sårplastere....

Å stirre ut i evigheten en natt har ikke jeg kapasitet til, langt mindre kan jeg forestille meg selv å titte ut i det store tomrom, bare for å konstantere to ting, den ene er at den blå himmelen man trodde var dagen var bare et selvbedrag, og vi er omslynget av et mørke og ikke et blå, ..... når jeg prøver forsiktig å se ut mot stjernenatten ser jeg samtidig hvor ubetydelig vi mennesker er, og slike hogg inn i angsten er ikke bra for selvtilliten og realiseringen om å være vellykket fasade mengden bare gliser av....

Egentlig er det godt å bli minnet om ubetydelighet, den bremser egotankene hos de fleste.....

Waco

[waco]

Kan du en stjernenatt se på stjernene og plutselig finne deg selv stirrende inn i uendeligheten? Da kjenner du at du er delt i to, natur og obervator av natur. To sider av samme sak. Men hvis du kuttes helt av i midten hva blir du da?

Du mener at man får observatørstatus samtidig som man er en del av livet...hmm..kan man stå på en stasjon og samtidig være en del av toget som akkurat ankommer?

[kkristin]

waco skrev

og slike hogg inn i angsten  

Kan du utdype dette?

[waco]

waco skrev

Kan du utdype dette?

Nåvel, nå vil jeg aller helst leve på en livsløgn og ikke helt snakke om dette, men siden du instisterer frøken så kan jeg ikke unnlate å snakke om dette...

Selvfølgelig aner jeg ikke hva angsten kommer av, om det er angsten over ting overhodet ALDRI kommer til å bli noe som helst bedre i fremtiden og alle våre problemstillinger vil være de samme... og vi kjemper jo en meningsløs kamp mot andre mennesker, mot samfunnet og religionene, bare menneskeskapte problemstillinger..... hva er et problem i år 2500? kanskje, "faen heller det blåser friskt og temperaturen er 12 grader, ......solen har gått ned og imorgen er det atter en ny dag"......

Det er nok at vi mennesker er så ubetydelige som gir meg den største angst, mennesker som søker seg etter evig liv uten å reflektere over hva det betyr, og at man skal blir glemt.... å leve et liv uten å være elsket....ja slike ting,....de vanlige problemstillingene mennesker har, vil jeg anta at jeg også har....

Man vil jo så gjerne være beundringsverdig i andres øyne, men etter den tid da...? kanskje det er der angten min ligger,....javel så hva da tenker jeg om alt,.... alle våre problemer så menneskeskapte og selvgjorte at det ikke kan resultere i annet enn ubetenksomhet av angst....

Waco

Angst ja,....et tusenhodet uhyre som bor i alle mennesker...

[kkristin]

waco. Sier du at du har angst for å dø?

[kkristin]

waco. Sier du at du har angst for å dø?

[waco]

waco. Sier du at du har angst for å dø?

Noen ganger skulle jeg ønske jeg ikke var født da...

[waco]

Eller det jeg mener, er at noen ganger er det jævlig slitsomt å leve og jeg forstår ikke helt sammenhengen nytteverdien av dette meningsløse alt sammen er allikevel.

Å leve for å dø, ganske innholdsløst ikkesant?

Waco

[kkristin]

Vel, uten døden hadde det jo ikke vært et liv å ha innhold i.....

Du svarte ikke på spørsmålet mitt forresten,,

[SuperNova]

Når jeg står og betrakter stjernehimmelen sånn, føler jeg meg verken som en observatør eller "i livet" - jeg får bare en rar følelse av hvor stort og gammelt verdenrommet og jorden er, og hvor liten jeg er. Tanken slår meg at det er helt fantastisk å være med på dette!

Av og til begynner jeg også å tenke på alle forfedrene og -mødrene mine, og at jeg - evolusjonsmessig sett - er deres sluttprodukt. Det er også ganske snodig. Tenk på alle krisene mine forfedre har vært gjennom, fra istider og folkevandringer til svartedauden, men alle overlevde, eller i hvertfall rakk de å forplante seg før de tok kvelden. Og her er jeg!!!

Ellers må jeg si at Waco skriver mye fint her...

[Gjest Anonymous]

Vi observerer vi reflekterer og det gjør oss til mennesker. Ikke dyr eller bakterier, men mennesker. Vi er klar over vår eksistens og det krever mer enn inntelligens. Hva vet jeg ikke.

Angsten vi alltid har, kommer av frykten for døden, som er det mest ukjente i vår verden. Vi søker det kjente hvor enn vi er, men døden er så ugrunnelig og ingen kjenner til den. Defor er vi fylt av redsel for den- alltid. Det er den store angsten vi alle lever med.

Angst fungerer som forsvar for å virkelig forstå hva som er sannheten.

[Gjest TomKrus]

Vi observerer vi reflekterer og det gjør oss til mennesker. Ikke dyr eller bakterier' date=' men mennesker. Vi er klar over vår eksistens og det krever mer enn inntelligens. Hva vet jeg ikke.[/quote']

Det er intelligens som nettopp trengs. En bevissthet om jeg-et.

[Gjest Anonymous]

-Men intelligens er annet en å være bevisst på seg selv. Jeg tenker derfor er jeg...Jo ja. Hunder for.eks er også intelligente dyr... Men vet ikke om de har like store tanker.

Det kommer an på HVOR intelligent man er.

Hva er intelligens da?

[Gjest petzl]

Jeg innrømmer glætt at jeg ikke fattet problemstillingen.

[kkristin]

-Men intelligens er annet en å være bevisst på seg selv. Jeg tenker derfor er jeg...Jo ja. Hunder for.eks er også intelligente dyr... Men vet ikke om de har like store tanker.

Det kommer an på HVOR intelligent man er.

Hva er intelligens da?

intelligens er jo bare et begrep på noe som kan være mye forskjellig. min tolkning av intelligens ; å være klar og oversiktelig i hjernen. Desto mer indre stengte døre (som kan finnes i nesten uendelig mange variasjoner, også biologisk) jo mindre evne til å bruke hjernen fullt ut. dvs. intelligens har ingenting med det å være bevisst seg selv. . . .

[Gjest TomKrus]

-Men intelligens er annet en å være bevisst på seg selv. Jeg tenker derfor er jeg...Jo ja. Hunder for.eks er også intelligente dyr... Men vet ikke om de har like store tanker.

Det kommer an på HVOR intelligent man er.

Hva er intelligens da?

Man trenger et visst intellektuelt nivå for å være seg selv bevisst, og relatere seg selv til omgivelsene rundt. Mennesket er mer intelligent enn hunden, som forøvrig ikke er videre intelligent.

[kkristin]

men hva er intelligens? Og hva kommer det av?