Ferdig med henne, men ikke handlingene hennes?

[AnonymBruker]

Typen min har slitt med depresjon i flere år, blant annet på grunn av hans første kjæreste. De var sammen fra de var 16 til de var 20. Jeg vet ikke hva hun har gjort, utover at hun behandlet ham dårlig og at hun visstnok skal ha vært utro.

Jeg har vært sammen med typen min i rundt 1,5 år nå, og har innimellom fått føle på at opplevelsene med henne sitter igjen i ham. Han er nå 26. Senest i natt ringte han meg. Han fikk ikke sove fordi han lå og grublet. Han kunne blant annet fortelle at han var ferdig med henne, men klarte ikke legge oppførselen hennes bak seg. Psykologen har snakket mye med ham om forskjellen på "før og nå" og at jeg ikke kan lastes for hans tidligere dårlige erfaringer med jenter. Han har dårlig samvittighet for at eksen(e) har spilt så stor rolle i forholdet vårt. Det er vondt, men jeg overlever.

Men i går slo det meg; er han egentlig så ferdig med denne dama når han ikke kan glemme hvordan hun behandlet ham?

Han har vært ærlig på at han var griseforelsket i henne, men har også uttrykt at han aldri hatt så sterke følelser for noen som han har for meg. Allikevel føler jeg på at han "savner" eksen ettersom han ikke klarer å legge henne bak seg. Er det kynisk av meg?

Anonymous poster hash: 28eb6...de2

[heidifrøkna]

6 år etter det ble slutt altså!

 

Da kan jeg neste love at dette er noe som sitter for alltid...

Enten var hun helt fantastisk eller så var hun bånn i bøtta, og jeg vil nok anta at det var det første siden de var sammen såpass lenge..

Dere har vært sammen i 1,5 år. Han burde til nå vite "forskjellen" på deg og henne, men om han ringer deg på natten for å snakke om henne så er det et stort tegn på at han ikke er ferdig med denne jenta.

 

Hva tenker du selv?

Hvis hun hadde kommet inn i livet hans igjen, tror du han ville valgt deg eller henne?

[AnonymBruker]

6 år etter det ble slutt altså!

 

Da kan jeg neste love at dette er noe som sitter for alltid...

Enten var hun helt fantastisk eller så var hun bånn i bøtta, og jeg vil nok anta at det var det første siden de var sammen såpass lenge..

Dere har vært sammen i 1,5 år. Han burde til nå vite "forskjellen" på deg og henne, men om han ringer deg på natten for å snakke om henne så er det et stort tegn på at han ikke er ferdig med denne jenta.

 

Hva tenker du selv?

Hvis hun hadde kommet inn i livet hans igjen, tror du han ville valgt deg eller henne?

Han kaller denne eksen for "et hespetre" og har generelt ingenting pent å si om henne, annet enn at han var griseforelsket til å begynne med. Han har uttrykt flere ganger at jeg er helt annerledes enn hva hun er/var, så ut i fra hva han sier til meg, så har jeg forsåvidt inntrykk av at han hadde valgt meg. Samtidig får jeg jo følelsen av at han fremdeles er skuffet fordi det han trodde var "drømmedama" ikke var en drøm allikevel.

Tror kanskje at det faktum at det har gått seks år skyldes at han har slitt veldig med depresjon og "stått på stedet hvil", men allikevel. Bør sies at han ikke ringte kun for å snakke om henne, men siden hun er "roten til alt ondt", ble selvfølgelig hun et tema nå også.

Anonymous poster hash: 28eb6...de2

[AnonymBruker]

Det går fint an å ikkje sakne eksen eller ønske ho tilbake, men likevel ikkje vere over det som har skjedd. Eg var i eit destruktivt, kontrollerande og vondt forhold då eg var i tenåra. Det er sju år sidan, men for nokre veker sidan fekk eg endå eit mareritt om eksen, og alt kom opp igjen. Eg vil ALDRI tilbake til eksen, og eg er så glad for at eg kom meg vekk. Likevel prega det meg i mange år. Eg var i årevis redd for å sende melding til nye kjærestar, fordi eg ikkje ville "mase" eller vere "innpåsliten". Tenkte ting som "kan eg sende melding I DAG OG?". 

I dag har eg ein fantastisk flott sambuar, og han er mannen i mitt liv. Eg veit at han er der for meg uansett. Det går lenger og lenger tid mellom kvar gong eg har mareritt, og eg har lært å bli trygg på meg sjølv og kjæresten min. 

Kjæresten din og eg har sjølvsagt ikkje gått igjennom akkurat det same, men eg ville bare vise at det kan ta tid å komme over vonde ting, utan at det betyr at ein vil tilbake. Når det er sagt, så håpar eg kjæresten din får god nok hjelp. Kanskje kognitiv terapi og mindfullness kan vere nyttig? Min første psykolog var bare prat, men eg ville ha konkrete teknikkar og heller tenke "kva no? Kva gjer eg framover?". Har tatt gode kurs i kognitiv terapi, mindfullness, nlp osv. Kanskje kjæresten din treng meir av det?  

Lukke til! 

Anonymous poster hash: abe87...fd5

[Gjest Snuppi]

Typen min har slitt med depresjon i flere år, blant annet på grunn av hans første kjæreste. De var sammen fra de var 16 til de var 20. Jeg vet ikke hva hun har gjort, utover at hun behandlet ham dårlig og at hun visstnok skal ha vært utro.

Jeg har vært sammen med typen min i rundt 1,5 år nå, og har innimellom fått føle på at opplevelsene med henne sitter igjen i ham. Han er nå 26. Senest i natt ringte han meg. Han fikk ikke sove fordi han lå og grublet. Han kunne blant annet fortelle at han var ferdig med henne, men klarte ikke legge oppførselen hennes bak seg. Psykologen har snakket mye med ham om forskjellen på "før og nå" og at jeg ikke kan lastes for hans tidligere dårlige erfaringer med jenter. Han har dårlig samvittighet for at eksen(e) har spilt så stor rolle i forholdet vårt. Det er vondt, men jeg overlever.

Men i går slo det meg; er han egentlig så ferdig med denne dama når han ikke kan glemme hvordan hun behandlet ham?

Han har vært ærlig på at han var griseforelsket i henne, men har også uttrykt at han aldri hatt så sterke følelser for noen som han har for meg. Allikevel føler jeg på at han "savner" eksen ettersom han ikke klarer å legge henne bak seg. Er det kynisk av meg?

Anonymous poster hash: 28eb6...de2

Jeg synes at han er den kyniske part her.

Han er hverken over bruddet eller eksen.

Hvorfor har han involvert seg med deg?

Psykologen burde fortelle denne karen at han må fikse seg selv, før han går inn i et nytt forhold.

Du fortjener så mye mer.

Endret 27. september 2015 av Snuppi

[Arca]

Han savner nok ikke eksen, men er redd for å bli såret igjen siden han elsker deg og har opplevd kjipe ting før.

 

Tror bare han trenger trygghet fra deg, og da kan han også bli tryggere på seg selv og dere.

[AnonymBruker]

Jeg var også i et dårlig forhold for 5-6 år siden.

Selvfølelsen og selvrespekten jobber jeg fortsatt med å få på plass. Mye sitter i, som gjør at jeg har litt problemer med kommunikasjon og relasjoner til folk nå. Jeg turte lenge ikke å si imot folk.. Jeg har alltid vært normalt høflig og på autopilot takket for mat, sagt "ha en fin dag", "god helg", gitt komplimenter for hår, antrekk osv.. Men han kunne bli skikkelig sint, og si "ha en fin dag for faen!? Jeg hater jobben min, dette blir jo like dritt som vanlig!!" eller "Ikke si takk!!" Så jeg fikk en sperre. Jeg har lyst til å si noe, tenker "nå skal jeg si det....... nå....." og så bare kjenner jeg hjertebank osv. og sier det, uten at det høres genuint ut "Så fin skjorte! Den kledde du.." eller så bare sier jeg ingenting.

Går bedre og bedre, det er jo bare å prøve å komme inn i normal hyggelig tone igjen, men vanskelig å forklare hvordan dette føles altså.

 

Sannsynligvis ikke mulig å sette seg inn i, om man ikke har opplevd sånt selv.

 

Kanskje fyren ikke er klar for forhold? Man skal jo helst ha det ganske godt med seg selv, før man kan få det godt med en annen.

 

Har dere vært hos psykologen sammen en gang? Kanskje det er lurt, hvis dere skal få dette til å funke.

Anonymous poster hash: c64a9...711

[Gjest Sly]

Han er tydeligvis en som ikke har lett for å gjøre seg ferdig med ting. Det er ikke en veldig positiv egenskap.

[solitary shell]

Han kaller denne eksen for "et hespetre" og har generelt ingenting pent å si om henne, annet enn at han var griseforelsket til å begynne med. Han har uttrykt flere ganger at jeg er helt annerledes enn hva hun er/var, så ut i fra hva han sier til meg, så har jeg forsåvidt inntrykk av at han hadde valgt meg. Samtidig får jeg jo følelsen av at han fremdeles er skuffet fordi det han trodde var "drømmedama" ikke var en drøm allikevel.

Tror kanskje at det faktum at det har gått seks år skyldes at han har slitt veldig med depresjon og "stått på stedet hvil", men allikevel. Bør sies at han ikke ringte kun for å snakke om henne, men siden hun er "roten til alt ondt", ble selvfølgelig hun et tema nå også.

Anonymous poster hash: 28eb6...de2

 

Det er fullt mulig å kalle en eks for et hespetre uten mene det. Hvis man savner noen veldig, er man ofte sint for at det er slutt og kaller dem stygge ting istedet for å ære ærlig med følelsene sine.

 

Jeg vil ikke trekke noen konklusjoner, men ut ifra den lille informasjonen jeg har hadde jeg trodd at han ikke var ferdig med henne.

Men det blir umulig for meg å si, men du vet nok best selv. Man har ofte en magefølelse, og den har dessverre og heldigvis ofte rett.

[tussi84]

Jeg er selv i et forhold som nå har vart i over 2 år. Og jeg elsker kjæresten min og stoler på han. Men en del av meg er alltid ødelagt. Eksen var notrogisk utro mot meg. Og jeg har ikke Romantiske føleser for han lenger men jeg kommer aldri til å komme over det han gjorde på en måte. Ja jeg har gått videre og tenker ikke på det til daglig men er det noe feks kjæresten min gjør som gjør meg usikker må jeg kjenne etter om det er mine tidligere erfaringer som Gjør meg usikker eller om det er kjæresten min som gjør noe galt. Det trenger ikke være mer enn at han går på byen alene med gutta. Eksen var utro nesten hver gang han var på byen uten meg.. derfor tok det lang tid før jeg klarte å roe meg ned med han jeg er sammen med nå. Men jeg vet at Eksen er Eksen og kjæresten er kjæresten. Men når du først har opplevd utroskap så sitter det dessverre i deg resten av livet.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke orket det der. Han har tydeligvis ytterliggende problemer i tillegg til et vondt forhold. Og ja, jeg har opplevd det samme selv. Det har de fleste av oss. Hadde utroskap eller hjertesorg automatisk gitt depresjon om det var ille nok, skulle mange gått rundt med depresjon. Han velger å holde fast ved dette, eller så er han disponert for depresjon generelt. 

 

Sannsynligvis er han ikke ferdig med henne heller. Litt av grunnen til at det hun gjorde henger igjen og at det er sårende handler jo om at det var et svik fra noen man brydde seg om. Det er ikke normalt å ringe om natten og prate om eksen - enten det er positivt eller negativt. Om han vet at dette er et problem burde han i hvert fall holde igjen. 

Anonymous poster hash: 3a60c...d07

[Arca]

Han er tydeligvis en som ikke har lett for å gjøre seg ferdig med ting. Det er ikke en veldig positiv egenskap.

 

Nei, enig, men på den annen side, går man videre for lett så mangler man noe følelsesmessig.

 

Balanse her også.

[Carrot]

Har du sett denne? I den artikkelen står det at forskere i London har sett på samlivsbrudd og konkluderer med at selv om kvinner føler mest der og da er det mennene som sliter lengst, noen kommer aldri over det.

 

Der er et eget avsnitt om dette med å være bitter på eksen.. Så jeg vil tro det er ganske vanlig.

 

Spørsmålet mer enn om han kommer over henne er vel om du kan leve med at han kanskje er en av dem som ikke klarer legge det bak seg helt og fullt? Selv om det han holder fast ved ikke er HENNE men følelsene han har til bruddet..

[AnonymBruker]

Ser ut fra svarene at det ikke finnes noen "fasit". Takk til dere som har delt egne erfaringer - det er befriende å lese at dere føler mye av det samme som kjæresten min. Selv om jeg selvfølgelig skulle ønske at verken dere eller typen min har det slik.

Og til dere som mener han sliter med å komme seg videre osv., jeg har selvfølgelig tenkt slike tanker jeg også, hvis ikke hadde jeg ikke opprettet denne tråden.

Det er kanskje verdt å nevne at det var han som slo opp med henne? Dette fikk jeg bekreftet av moren hans i sommer, så det er ikke noe han sier. Hun kunne også fortelle at hun anser meg som hans første ordentlige kjæreste og at HUN merker at han er fullstendig oppslukt av meg og har endret seg til det bedre etter han traff meg...

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal tro, men akkurat nå er jeg noe beroliget av å høre om dere som er i samme situasjon. Så takk igjen

Anonymous poster hash: 28eb6...de2

[Arca]

Hvis dere også kommuniserer godt og åpent rundt dette sammen, uten at det tar helt overhånd, så tror jeg dere kan løse dette.

 

Han får vel profesjonell hjelp håper jeg.

 

Når han ringer og prater om eksen til deg så snakker han jo egentlig om dere, og at han er redd for at det skal ende på samme vis...

[AnonymBruker]

Noen mennesker klarer ikke la fortid være fortid. De sitter å peller på en sårskorpe som aldri vil gro.

De vil ikke gi slipp. De elsker å grave seg ned i alt negativt fra fortid. Det ligger nok mye psykiske greier baki her. Men han er nok helt over eksen. Bare ikke følelsene av kjærlighetssorgen. Det er den sårskorpen han tydeligvis liker å pelle på. Han vil faktisk ha det vondt. Sikkert fordi han ikke vet hvordan det er å ha det godt.

Anonymous poster hash: da00c...1bd

[AnonymBruker]

Tror ikke dette har med kjærlighetssorg å gjøre.

Det er nok mer bitterhet (som er en veldig dårlig greie å være stuck i). Den følelsen fører ingenting godt med seg. Og så er det vel ting som har skjedd, som er vanskelig å glemme. Bra at han går til psykolog tenker jeg, og håper det etter hvert blir mer fokus på NÅ, enn fortid. Og litt fremtidsrettet også.

Det er mye man ikke kan forandre når det gjelder fortiden. Ting har skjedd, men tiden kan ikke skrus tilbake.

 

Jeg går ikke rundt og angrer på at jeg ikke kom meg fortere vekk fra han i min fortid. Det er ingen vits.

Av dårlige ting blir man i hvert fall en erfaring rikere. Man blir mer kjent med seg selv, lærer å sette grenser, ser hvilke verdier man har osv.

 

Det virker ikke som at utroskap er det eneste. TS skriver hun ikke vet hva eksen gjorde, men at hun i hvert fall behandlet han "dårlig". Det kan være skikkelig psykisk mishandling det er snakk om. Det tror jeg er mer tabu for en mann enn en kvinne å si at man har vært utsatt for.

Anonymous poster hash: c64a9...711

[AnonymBruker]

Hvis dere også kommuniserer godt og åpent rundt dette sammen, uten at det tar helt overhånd, så tror jeg dere kan løse dette.

 

Han får vel profesjonell hjelp håper jeg.

 

Når han ringer og prater om eksen til deg så snakker han jo egentlig om dere, og at han er redd for at det skal ende på samme vis...

Tror ikke dette har med kjærlighetssorg å gjøre.Det er nok mer bitterhet (som er en veldig dårlig greie å være stuck i). Den følelsen fører ingenting godt med seg. Og så er det vel ting som har skjedd, som er vanskelig å glemme. Bra at han går til psykolog tenker jeg, og håper det etter hvert blir mer fokus på NÅ, enn fortid. Og litt fremtidsrettet også.Det er mye man ikke kan forandre når det gjelder fortiden. Ting har skjedd, men tiden kan ikke skrus tilbake. Jeg går ikke rundt og angrer på at jeg ikke kom meg fortere vekk fra han i min fortid. Det er ingen vits.Av dårlige ting blir man i hvert fall en erfaring rikere. Man blir mer kjent med seg selv, lærer å sette grenser, ser hvilke verdier man har osv. Det virker ikke som at utroskap er det eneste. TS skriver hun ikke vet hva eksen gjorde, men at hun i hvert fall behandlet han "dårlig". Det kan være skikkelig psykisk mishandling det er snakk om. Det tror jeg er mer tabu for en mann enn en kvinne å si at man har vært utsatt for. Anonymous poster hash: c64a9...711

Tusen takk for gode poeng! Hjelper på forståelsen min...

Anonymous poster hash: 28eb6...de2

[Gjest supernova_87]

Ser ut fra svarene at det ikke finnes noen "fasit". Takk til dere som har delt egne erfaringer - det er befriende å lese at dere føler mye av det samme som kjæresten min. Selv om jeg selvfølgelig skulle ønske at verken dere eller typen min har det slik.

Og til dere som mener han sliter med å komme seg videre osv., jeg har selvfølgelig tenkt slike tanker jeg også, hvis ikke hadde jeg ikke opprettet denne tråden.

Det er kanskje verdt å nevne at det var han som slo opp med henne? Dette fikk jeg bekreftet av moren hans i sommer, så det er ikke noe han sier. Hun kunne også fortelle at hun anser meg som hans første ordentlige kjæreste og at HUN merker at han er fullstendig oppslukt av meg og har endret seg til det bedre etter han traff meg...

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal tro, men akkurat nå er jeg noe beroliget av å høre om dere som er i samme situasjon. Så takk igjen

Anonymous poster hash: 28eb6...de2

Tror du det hadde hjulpet deg å vite litt mer om hvordan hun var så forferdelig? At om du hadde visst mer enn at hun hadde behandlet ham dårlig så hadde det vært enklere å forstå hvorfor dette fremdeles preger ham?

 

Jeg var også i et "forhold" med en fyr, der ting som skjedde påvirker hvordan jeg er i dag. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg ikke er sammen med dette mennesket, og at jeg har ingenting med ham å gjøre, men å bli ferdig med hvordan han påvirket meg, det kan jeg jo på en måte ikke, siden jeg fremdeles i nåtid er sånn. Jeg har vært klar på å legge HAM bak meg, og forteller aldri om ham, men om meg selv og hvordan jeg kan synes sånn og sånn er vanskelig, og kan si "pga ting jeg har opplevd". Men jeg skjønner også de som kanskje ikke klarer det, og fokuserer på mennesket som forårsaket det hele. Jeg kunne f.eks lett sagt at sånn og sånn er vanskelig "fordi eksen min Kristoffer blablabla". Jeg vet ikke om jeg klarte helt å forklare dette på en god måte. Uæh.

 

Jeg forstår veldig godt at det må være vanskelig for deg at han til stadighet tar opp eksen, jeg tror de fleste er litt såre på det, selv om det er i negative ordelag. Vi tenker at "hvis det de hadde var så dårlig hvorfor kan han ikke bare glemme det da?". Men jeg tror det har noe med å gjøre at når det blir så til de grader dårlig, da husker vi det likevel, enten vi vil eller ikke. Man vil bare være ferdig med det selv, men det er som at man er merket. Nå vet jeg ikke hva det var eksen hans gjorde, men jeg tror for min del, hadde det gjort det lettere å vite nettopp det. Forstå hva som gjorde at hun sitter så godt i minnet hans, og det ville gjort at jeg kunne møte han på en bedre måte på de tingene som var vanskelig. 

 

Kan du snakke med han om dette? At du blir usikker på om han er over henne, og om hvordan du føler det når hun blir tatt opp? 

[AnonymBruker]

Som du ser over i tråden her er det mange som har opplevd vonde forhold som fremdeles ikke er ferdig med det. Det gjelder meg også. Jeg vil aldri se eller høre om eksen igjen, men dersom den nye kjæresten min for eksempel holder noe skjult for meg eller snakker til meg med en skarp tone, utløser det veldig sterke følelser hos meg som kommer fordi jeg har opplevd misbruk og svik. Dette har jeg lært å håndtere, men det høres kanskje ut som kjæresten din fortsatt har en lang vei å gå. Han vil nok neppe bli sammen med denne dama igjen, men hun har traumatisert han og han er derfor veldig sensitiv ovenfor ting som minner om henne, vil jeg tippe. 

Det går an å få det bedre etterpå, men det krever mye jobb av både den som sliter og den nye partneren. Jeg ville startet med å snakke med ham om det han har opplevd. Prøv å forså hva han har gjennomgått, så blir det enklere for deg å forstå neste gang det skjer noe. Hjelp ham med å roe ned når følelsene kommer. Det kommer til å være slitsomt for deg og det kan ta lang tid - og det er helt greit hvis du ikke takler å være sammen med ham. Hvis du ikke vil ta på deg denne oppgaven med å være den tålmodige kjæresten som finner seg i mye "ekstra", er det best at dere skiller lag. Ingen skam i det! Jeg har sagt at kjæresten min må gå hvis han ikke tror han orker å takle den belastningen jeg kommer med. Heldigvis har han blitt, og ting er så å si helt normalt i forholdet vårt nå Det mest skadelige er om du er halvveis dedikert til dette. Enten må du støtte ham fullt ut og være en trygg "klippe", eller så må du dra. Hvis du bare delvis aksepterer problemet hans og avviser ham når han blir vanskelig, kommer problemet bare til å fortsette. Han er nok redd for å bli sviktet/forlatt/ikke være bra nok. Og du må vise ham at dette ikke kommer til å skje.

Anonymous poster hash: a402a...22d