Satt meg fast i et dårlig mønster

[AnonymBruker]

Jeg trenger å få lettet hjertet litt og kanskje spørre om noen tanker, råd og tips. Selv om jeg egentlig kan alle rådene, så er det så ekstremt vanskelig å følge dem når det gjelder en selv.

Saken er at jeg er singel. Evig singel. Har brukt lang tid på å komme over et "forhold" som aldri ble et forhold men nå har jeg lagt det hundre og ti prosent bak meg og er klar for å finne meg en mann.
Begynner å bli voksen og egentlig trives jeg utrolig godt som singel, kanskje litt for godt, og det er jo her problemet ligger.

Noe i meg har ekstremt lyst til å finne en mann, jeg vil ha en spesiell person å dele hverdagen og høytider og ferier og fremtiden med, det begynner å bli sårt at jeg er den eneste i slekta uten partner, og selv om noen av vennene mine fortsatt er single så minker jo også dem og jeg er livredd for at alle skal ordne seg bortsett fra meg. Vennene mine prøver jo iallefall i ny og ne og gå på noen dates og sånn, så sjansen for at de finner seg noen er stor, erfaringen min gjennom livet er iallefall at alle andre klarer å få det til, men at jeg nok en gang blir sittende på sidelinja og har det samme svaret som alltid når de spør om det har skjedd noe nytt. "Nei, samme gamle her".

Har ikke hatt noe på gang med noen på flere år, det var lettere for meg når jeg var student, mye ute på fest og sånn. Da ble det iallefall litt roting og nye bekjentskaper, men nå har jeg låst meg fast i et mønster jeg virkelig ikke kommer ut av.
Har dårlig selvtillitt når det kommer til min verdi som partner og til mitt utseende. Jeg har ikke noe problem med å komme overens med folk sånn generelt, men akkurat når det kommer til menn så går det aldri veien. Møter sjelden nye menn i min hverdag, og når jeg gjør det og kommer godt overens med dem så har de aldri intresse for meg på den måten.
Er på diverse nettdatingsteder, først og fremst fordi det er den muligheten jeg har. Ser på det som en arena å i det minste treffe noen, som er single.

Men så kommer den andre siden av saken inn. Til tross for det jeg skrev over om mitt behov for en partner, så er det så mye i meg som stritter i mot.
Jeg har det så trygt og fint og godt alene. Vasser rundt i min egen rutine og komfortsone, ingen forstyrrende elementer hverken fysisk eller mentalt. Det er trygt og godt og jeg trives og vil ikke at noen "skal komme å ødelegge" livet mitt
Så spørsmålet er; hvordan skal jeg komme meg ut av den tankegangen?? På en måte så tenker jeg jo at jeg må ikke finne meg en mann for en hver pris, når jeg har det fint alene, hvorfor stresse etter å finne noen..det er jo ikke noe vits. Samtidig så veier det andre nesten tyngre, jeg ser mørkt på fremtiden om jeg skal være alene når alle andre har noen, og det begynner å "haste" å møte noen rent biologisk om det noen gang skal være snakk om barn.

Tidligere når jeg var "out there" og var forelska og sånn så bestod livet av så innmari mye svingende følelser og ups og mest downs at jeg nå er så utrolig glad for at jeg ikke har noen som setter i sving dette hos meg og derfor trives jg så godt når jeg er følelsesmessig stabil og ikke har disse forstyrrende elementene i livet mitt!
Jeg blir så mentalt sliten av å skulle forholde meg til andre folk, og det å skulle forholde meg til en mann jeg ikke kjenner og "date" han ødelegger hele mitt trygge liv
Jeg ser selv at dette er en ond sirkel jeg har kommet inni, og det hindrer meg. Disse datingsidene jeg er på, der får jeg jo meldinger av menn innimellom og skriver litt med noen nå og da, men jeg er en sånn irriterende person som bruker mange dager på å svare (fordi jeg ikke vil gi inntrykk av at jeg er interesert (jeg vet jo ikke om jeg er interessert før jeg har møtt en person uansett), og fordi jeg ikke vil rushe noe. Trenger at ting tar litt tid. Sikkert en slags beskyttelsesfaktor) Altså hvis jeg først har møtt personen og man har fått en slags relasjon er jeg jo ikke sånn, men akkurat på datingsider så synes jeg det er ganske kleint å skrive med folk jeg ikke kjenner så ser ikke på sånne meldingsutvekslinger der som så veldig "seriøst", men mer for å få en feeling på om man har noen kjemi og om det kan være aktuelt å møtes.
Jeg har et ganske "strengt" filter på hvem jeg svarer og har kontakt med der, det er iallefall noe, har en god radar på hvem som er bra folk.
Med noen funker det heldigvis med et sånt tregt tempo og har noen stående invitasjoner på kaffe o.l, men terskelen for meg til å si ja til det er så høy! Jeg er så lite gira at det er ille! Sannsynligvis er ikke den som har bedt meg med ut drømmemannen, da sløser jeg bort masse energi på noe som likevel ikke blir noe, samtidig er jeg livredd for at jeg faktisk skal like vedkommende, da må jeg jo etterhvert forstyrre hverdagen min enda mer med å møte han og jeg opplever det som "mas" om noen vil treffe meg på kort varsel og etterhvert må jeg jo da bli intim med vedkommende; og jeg rekker jo ikke å bli slank og pen før den tid evt.

Så, paradokset er jo at jeg ser på datingsidene som noe ganske laidback og bare en arena å treffe single menn, samidig så blir terskelen så høy om man faktisk sier ja til å møte noen av dem. Hvordan kan jeg klare å la mine intensjoner og tanker om dette stemme overens med handlingene mine?
Og hvordan komme ut av det leie mønsteret over?? Jeg har så høye krav til meg selv da, og må føle meg på topp (det gjør jeg sjelden, kanskje to dager i måneden, at jeg kan ikke si ja til en øl med en fyr i kveld, da må vi avtale en dag jeg vet at jeg f.eks slutter tidligere på jobb, har fått sovet ut dagen før, ikke skal noe tidligere på dagen etc etc fordi jeg vil være maks forberedt, uthvilt, fått nok tid til å fikse meg, ha mentalt overskudd osv osv! Det er dette som gjør det så slitsomt! Trenger tusen spark bak, noen gode ord og tips og gjerne erfaringer fra folk i samme situasjon!

Anonymous poster hash: d0422...76c

[AnonymBruker]

Tja alt kan skje. Jeg var som deg, og er vel fortsatt der også. Men for en stund siden, så var det en mann som faktisk klarte å vippe meg helt av pinnen. Og ja det ble en helvetes berg-og-dalbane. Men før det ble dette, så var det helt herlig. Jeg hadde dog sagt til meg selv at om det ble kaos, så ville jeg gi slipp og gå videre. Holdt ut med kaos en liten stund, før jeg droppa det. Og så tenker jeg heller tilbake på den gode tiden da alt var gøy og gikk smooth, og ser på dette som en slags trening i å forholde seg til en mann

Anonymous poster hash: e77ff...c41

[AnonymBruker]

Om du viser veldig liten interesse ved å vente mange dager på å svare så fremstår du jo ikke så veldig interessert. Jeg ville nok ikke kastet bort tiden på kvinner som brukere flere dager på et enkelt svar.

Anonymous poster hash: 72b40...577

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen. Dette er baksiden med å være singel for lenge, en blir så inngrodd i vaner og luller seg inn i sin egen trygge, lille boble. Så får man alle slags rare tanker om at man må være så perfekt og på høyden hele tiden for å være i et forhold, og det er selvfølgelig bare tull. Jeg tror at en bare må hoppe i det og gå på date. Ikke legge all verden i det, men se på det som en mulighet til å bli kjent med nye mennesker, ha det hyggelig, og så se hva som skjer. Jeg har vært singel i et par år nå, og først nå dypper jeg tåa litt i vannet igjen. Var på min første date med en veldig hyggelig mann i går, og skal møte han igjen i dag. Er litt sånn forsiktig optimist...

Anonymous poster hash: 79fc2...97f

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen. Dette er baksiden med å være singel for lenge, en blir så inngrodd i vaner og luller seg inn i sin egen trygge, lille boble. Så får man alle slags rare tanker om at man må være så perfekt og på høyden hele tiden for å være i et forhold, og det er selvfølgelig bare tull. Jeg tror at en bare må hoppe i det og gå på date. Ikke legge all verden i det, men se på det som en mulighet til å bli kjent med nye mennesker, ha det hyggelig, og så se hva som skjer. Jeg har vært singel i et par år nå, og først nå dypper jeg tåa litt i vannet igjen. Var på min første date med en veldig hyggelig mann i går, og skal møte han igjen i dag. Er litt sånn forsiktig optimist...

Anonymous poster hash: 79fc2...97f

Det er jo det jeg tenker / prøver å tenke. Men klarer ikke handle slik 😜

Anonymous poster hash: d0422...76c

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen. Dette er baksiden med å være singel for lenge, en blir så inngrodd i vaner og luller seg inn i sin egen trygge, lille boble. Så får man alle slags rare tanker om at man må være så perfekt og på høyden hele tiden for å være i et forhold, og det er selvfølgelig bare tull. Jeg tror at en bare må hoppe i det og gå på date. Ikke legge all verden i det, men se på det som en mulighet til å bli kjent med nye mennesker, ha det hyggelig, og så se hva som skjer. Jeg har vært singel i et par år nå, og først nå dypper jeg tåa litt i vannet igjen. Var på min første date med en veldig hyggelig mann i går, og skal møte han igjen i dag. Er litt sånn forsiktig optimist...

Anonymous poster hash: 79fc2...97f

Og ja, det er tanken på å skulle måtte pynte seg, fikse seg og være på topp hele tiden som sliter meg ut.

Anonymous poster hash: d0422...76c

[AnonymBruker]

..jeg føler meg aldri fin nok eller mentalt klar for å møte noen..

Anonymous poster hash: d0422...76c

[AnonymBruker]

Man trenger ikke være perfekt for å møte noen. Kanskje du har satt litt høy standard for fasaden din så når du skal møte noen blir alt bare et ork? Prøv å slipp deg litt mer løs og ha troen på deg selv. Folk kan definitivt bli og være glad i deg, selv om du ikke er perfekt. Når det gjelder dating tror jeg de fleste synes det kan være litt slitsomt, men hvis du virkelig vil få deg en kjæreste må du satse. Kanskje det er dette du må finne ut av om du virkelig vil ha en å dele livet med. Er jo ikke noe vits å være på nettdating hvis du hele tiden skal være arrogant og late som du ikke er interessert.

Anonymous poster hash: fffdf...093

[AnonymBruker]

Mye av dette var som å lese om meg selv.Jeg har ingen gode råd å komme med,men fikk litt hjelp av å lese dette innlegget,der forfatteren kaller denne situasjonen for Daters Block:

http://www.baggagereclaim.co.uk/do-you-have-daters-block/

 

På denne bloggen står det også mye annet bra om utfordringer knyttet til dating

http://www.baggagereclaim.co.uk/category/dating-advice/

 

Jeg er på flere datingsider,men det er sjelden jeg svarer noen.Rett og slett fordi jeg ikke orker.Må føle en motivasjon,og interesse for å bli kjent med noen,ellers er det ikke vits i å opprette kontakt føler jeg. Har sett en på Match i dag som jeg likte,men jeg er ikke betalende medlem så kan ikke oppnå kontakt. Jeg aner ikke om han er betalende medlem heller,så om jeg tegner abonnemang i dag og sener melding er det ikke sikkert han kan lese den uansett.

Anonymous poster hash: 5c3a8...532

[AnonymBruker]

Man trenger ikke være perfekt for å møte noen. Kanskje du har satt litt høy standard for fasaden din så når du skal møte noen blir alt bare et ork? Prøv å slipp deg litt mer løs og ha troen på deg selv. Folk kan definitivt bli og være glad i deg, selv om du ikke er perfekt. Når det gjelder dating tror jeg de fleste synes det kan være litt slitsomt, men hvis du virkelig vil få deg en kjæreste må du satse. Kanskje det er dette du må finne ut av om du virkelig vil ha en å dele livet med. Er jo ikke noe vits å være på nettdating hvis du hele tiden skal være arrogant og late som du ikke er interessert.

Anonymous poster hash: fffdf...093

Det er jo ikke sånn at jeg bevisst velger å være sånn, skulle virkelig ønske jg ikke hadde denne sperren.

Det henger jo sikkert sammen m at jeg ikke har hatt noen gode eller vellykkede opplevelser med menn, har liksom aldri hatt draget. Og Det blir jo onde sirkler og selvoppfyllende profetier.

Anonymous poster hash: d0422...76c

[guttemann]

Jeg tror du trenger å gi deg selv noen utfordringer. Svar på alle meldinger du ønsker å svare på innen ti minutter. Skal det være laid-back og ufarlig kan du ikke sitte å ruge på dem. Spille kostbar er også en investering og følelsmessig strategi som betyr at du ikke tar det useriøst. Gå på alle kaffedate du blir invitert til hvis du har litt lyst å møte fyren. Tenk at du skal bedømme ham, ikke omvendt. Hvis du investerer null og gjør det ufarlig, så blir det ufarlig. Men så lenge du overtenker og gjør det til en stor greie, så blir det en stor greie.

[AnonymBruker]

Jeg tror du trenger å gi deg selv noen utfordringer. Svar på alle meldinger du ønsker å svare på innen ti minutter. Skal det være laid-back og ufarlig kan du ikke sitte å ruge på dem. Spille kostbar er også en investering og følelsmessig strategi som betyr at du ikke tar det useriøst. Gå på alle kaffedate du blir invitert til hvis du har litt lyst å møte fyren. Tenk at du skal bedømme ham, ikke omvendt. Hvis du investerer null og gjør det ufarlig, så blir det ufarlig. Men så lenge du overtenker og gjør det til en stor greie, så blir det en stor greie.

Jeg skriver jo bare med de som virker allright, og jeg tenker jo at jeg må bli flinkere til å møte folk uten å være så sikker. Jeg klarer på en måte ikke å bli så engasjert i noen jeg ikke har møtt, og må jo bare møte noen for å få noe inntrykk av om jeg kan like denne personen på riktig måte. Jeg er generelt dårlig på å gjøre ting jeg ikke vet om jeg mestrer.

Også er det jo prestasjonsangsten da, jeg tenker at vedkommende vet jo ikke at jeg egentlig har stygge bein eller rar holdning (feks) selv om de åpenbart har likt bildene og samtalen. De kan bli skuffa

Anonymous poster hash: d0422...76c

[guttemann]

Jeg skriver jo bare med de som virker allright, og jeg tenker jo at jeg må bli flinkere til å møte folk uten å være så sikker. Jeg klarer på en måte ikke å bli så engasjert i noen jeg ikke har møtt, og må jo bare møte noen for å få noe inntrykk av om jeg kan like denne personen på riktig måte. Jeg er generelt dårlig på å gjøre ting jeg ikke vet om jeg mestrer.

Også er det jo prestasjonsangsten da, jeg tenker at vedkommende vet jo ikke at jeg egentlig har stygge bein eller rar holdning (feks) selv om de åpenbart har likt bildene og samtalen. De kan bli skuffa

Anonymous poster hash: d0422...76c

De kan bli skuffa, du kan bli skuffa, restauranten kan brenne ned og jorden gå under. Men jo mer du melder, grubler og tenker på forhånd, jo mer investerer du, og jo skumlere blir selve daten. Kom deg ut på flere kaffedater til det er helt naturlig å møte en fyr som kanskje kan være hyggelig over en kaffekopp for å se ham an.