Snappet fullstendig på 6 åringen..

[AnonymBruker]

Hun fikk det ikke som hun ville,og hun er for tiden veldig opptatt av rettferdighet.. Og om hun ikke får det samme eller kan gjøre det samme som alle andre barn, eller voksne for den saks skyld går hun helt i fistel. Har prøvd å forklare mange ganger at det er ikke sånn det fungerer. Alt dette startet da hun begynte på skolen. Hun forstår ikke at hun ikke kan gjøre alt det samme som andre større barn,eller at foreldre ikke er synkronisert.

Mulig jeg er utålmodig av meg, men jeg kommer til kort når det jeg forklarer ikke når igjennom, og hun lukker seg helt inne og bare skriker lungene fulle. Da hun kastet støvlene sine hardt i døra fikk jeg nok. Jeg tok tak i armen hennes og dro henne inn på rommet og sa at nå får det være nok.

Av og til får jeg nok. Jeg gjør alt jeg kan for å vise henne forståelse og møte henne i hennes behov. Men nå raknet det bare.

Vet hun bare er ei lita jente, og hun speiler mine følelser og oppførsel..

Nå føler jeg at jeg har ødelagt hele barndommen hennes.. At jeg har feilet totalt som foreldre.. Den lille kroppen som bare enkelt og greit ikke vet bedre...

Hvordan takler dere når dere føler dere kommer til kort?

Anonymous poster hash: 5f628...0e4

[AnonymBruker]

Altså, det skader ikke at barnet blir tatt med til rommet sitt og må sitte der som ''straff''. Du har absolutt ikke ødelagt barndommen hennes, du oppdrar henne. Kanskje ikke helt på den riktige måten, men barnet ditt virker litt umulig. 

 

Poenget: du har ikke feila som forelder og ei heller ødelagt barndommen, det må du være klar over. 

Anonymous poster hash: 0d6c7...095

[AnonymBruker]

Du har ikke feilet totalt som forelder. Du har vist at du er et menneske og en forelder på godt og vondt.

Men forklar hvorfor du mistet besinnelsen og be om unnskyldning og benytt anledningen til å prate litt om oppførsel, forventninger mm.

Anonymous poster hash: 89ee1...512

[AnonymBruker]

Hva betyr snappet?

Anonymous poster hash: f4334...ecc

[AnonymBruker]

Hun har godt av å få seg ett støkk i livet, du har ikke gjort noe galt. 

Anonymous poster hash: 9e1af...08f

[MariaHP]

Hva betyr snappet?

Anonymous poster hash: f4334...ecc

Eksploderte...

[MariaHP]

Du er et menneske med følelser som alle andre mennesker...vi har en grense alle sammen..nå ble din grense møtt og da rablet det for deg. Sett deg ned, trekk pusten og tenk at man kan ikke være en perfekt forelder hver dag. Barnet ditt har kanskje lært nå. Noen ganger må det en sånn reaksjon til.

Når jeg var barn tisset jeg på meg konstant..min mor prøvde å være rolig og forståelsesfull når jeg hadde hatt uhell, selv om det var veldig frustrerende for henne å måtte stå opp hver natt å skifte på både meg og senga. En natt eksploderte hun "Maria!!! Nå slutter du å tisse på deg!!! Du er stor jente!!! Dette orker jeg ikke mer!!!"

Jeg sluttet å tisse på meg. Det var det som skulle til. Dette har jeg blitt fortalt i voksen alder. Det er ikke noe jeg husker selv eller tenker på i dag. Så litt kjeft ødelegger ikke barndommen til barna tror jeg. Slapp av

[AnonymBruker]

Barn har bare godt av å se at foreldre er feilbare, at foreldre kan være glade, sinte,lei seg, morsomme, strenge, ettergivende etc. Hvis foreldre hele tiden skulle vært perfekte, hadde de jo ikke vært mennesker men roboter <img title=":)" class="bbc_emoticon" src="http://forum.kvinneguiden.no/public/style_emoticons/default/Happy.gif" data-cke-saved-src="http://forum.kvinneguiden.no/public/style_emoticons/default/Happy.gif" />. I tillegg må en 6-åring lære seg at selv om hun føler at livet går imot henne, så må hun ta hensyn, hun er ikke alene i denne verden,og hennes oppførsel påvirker andre. Det var det du viste ved å bli sint og " slenge" henne inn på rommet, at du tåler mye, men at det finnes grenser for hvordan hun kan oppføre seg selv om hun er sint og lei seg.

Anonymous poster hash: 4bbad...e64

[waco]

Hun fikk det ikke som hun ville,og hun er for tiden veldig opptatt av rettferdighet.. Og om hun ikke får det samme eller kan gjøre det samme som alle andre barn, eller voksne for den saks skyld går hun helt i fistel. Har prøvd å forklare mange ganger at det er ikke sånn det fungerer. Alt dette startet da hun begynte på skolen. Hun forstår ikke at hun ikke kan gjøre alt det samme som andre større barn,eller at foreldre ikke er synkronisert.

Mulig jeg er utålmodig av meg, men jeg kommer til kort når det jeg forklarer ikke når igjennom, og hun lukker seg helt inne og bare skriker lungene fulle. Da hun kastet støvlene sine hardt i døra fikk jeg nok. Jeg tok tak i armen hennes og dro henne inn på rommet og sa at nå får det være nok.

Av og til får jeg nok. Jeg gjør alt jeg kan for å vise henne forståelse og møte henne i hennes behov. Men nå raknet det bare.

Vet hun bare er ei lita jente, og hun speiler mine følelser og oppførsel..

Nå føler jeg at jeg har ødelagt hele barndommen hennes.. At jeg har feilet totalt som foreldre.. Den lille kroppen som bare enkelt og greit ikke vet bedre...

Hvordan takler dere når dere føler dere kommer til kort?

Anonymous poster hash: 5f628...0e4

Er det ikke bra datteren din er rettferdig og ikke lar seg tråkke på?

Men når datteren din mister all tillit til deg når du ikke vil respektere henne så hjelper det ikke å bli sint.

Da kan du skade barnet.

[heidifrøkna]

Vet du. Jeg tror faktisk du har feilet som foreldre.

 

IKKE fordi du trakk henne inn på rommet, men for at ungen fikk gå så langt med sin oppførsel og du virkelig tror at du har ødelagt hele barndommen hennes ved å gi henne en time out.

Hvis du ikke klarer å vise at du er en autoritet og at dårlige handlinger får konsekvenser, vel da har du feilet som forelder. Det er noe av det viktigste du lærer barna dine, for du er ikke en venninne - du er mor! Og å være mor er mer enn kake og regnbuer, det er kjeft og straff også. Og det er derfor oppgaven din er så viktig, for det er kun du som kan lære barnet dette.

Time out for barn (altså å bli trekt inn på rommet sitt) er hverken barnemisshandling eller omsorgsvikt, det er oppdragelse. Når ord ikke strekker til og barn ikke hører, vel da viser man autoritet slik at neste gang vil barnet høre når du snakker og ikke trenger en straff.

Selvfølgelig skal man ikke "straffe" barn på en ond måte, men å få en time out, ikke få spille på iPaden eller ikke få is til dessert er IKKE å ødelegge en barndom, det er å være foreldre.

[MariaHP]

Er det ikke bra datteren din er rettferdig og ikke lar seg tråkke på?

Men når datteren din mister all tillit til deg når du ikke vil respektere henne så hjelper det ikke å bli sint.

Da kan du skade barnet.

Deg vil jeg bli kjent med! Du høres ut som en sånn superforelder...tror du har mye å lære meg..

[AnonymBruker]

Er det ikke bra datteren din er rettferdig og ikke lar seg tråkke på?

Men når datteren din mister all tillit til deg når du ikke vil respektere henne så hjelper det ikke å bli sint.

Da kan du skade barnet.

Hvordan gi respekt til et barn som har oppført seg slik og hvordan som mor skal takle sånne situasjoner uten å overreagere?

Anonymous poster hash: e4e7d...ead

[Patton]

Skulle nå bare mangle at det blir konsekvens ut av å kaste støvlene i veggen.

[AnonymBruker]

Ts her. Må bare takke dere alle for gode svar. Vi snakket ut etter hun hadde roet seg,forklarte henne at hun kom til å oppleve masse som var urettferdig for henne fremover, at dette blir ikke siste gang,men at neste gang hun kjenner på det kan hun heller fortelle det fremfor å bruke så mye av begges energi med å bli så sint, og hun var blid som ei sol etterpå, og da det skjedde igjen litt senere på dagen at hun syns noe var urettferdig så klarte hun å heller formidle det med ord.Og vi unnslapp en ny runde. Hun virker også lettet på et vis da hun skjønte at dette var en følelse hun kom til å oppleve igjen og igjen, men hun kunne velge åssen hun skulle reagere på det.

Jeg beklaget meg for mitt sinne, og hun gjorde for sitt. Vi har aldri problemer med å si unnskyld etter en konflikt.

Det er mange forskjellige meninger om barneoppdragelse, og det er godt å få andre sine refleksjoner. Uten å trenge å ta noe bokstavelig kan jeg likevel gjøre ut min egen løsning. Igjen, takk for mange gode svar

Anonymous poster hash: 5f628...0e4

[Polly Ester]

Syns det høres ut som du har ei fantastisk lita jente, jeg.

 

Sinneutbrudd kommer det garantert flere av, fra både deg og henne. Det er greit å få blåst ut litt innimellom så lenge det ikke blir FOR voldsomt.