Totalt ødelagt - sier jeg noe?

[pompdelux]

Jeg ble separert i januar etter ett forhold på 15 år, jeg er helt og holdent over xen men forholdet vårt har vært så destruktivt og lite sunt at jeg anser meg selv som rimelig ødelagt følelsesmessig.

Dette, i kombinasjon med mange år med dårlig selvtillit og lavt selvbilde har ført til at jeg roter meg opp i usunne valg stadig vekk.

I mars møtte jeg en mann som slo meg fullstendig ut følelsesmessig og jeg ble så forelsket og betatt som jeg aldri før har vært.

Han utnyttet meg, og jeg tillot det. I juni fikk han seg ny dame over natten og de er nå samboere og lever lykkelig i sus og dus.

Jeg møtte en annen kar i august, og han ble med meg hjem.. vi hadde ikke noe mer kontakt på mange uker da vi ikke utvekslet telefonnr og knapt visste hva den andre het. Jeg ville ikke ta kontakt for jeg tenkte at om han ville finne meg så gjorde han det. Etter 5 uker potet jeg han på Facebook og det er nå en uke siden. Siden da har vi pratet sammen hver dag og tilbragt en del tid sammen.

Jeg liker ham godt, men da vi var på byen forgje fredag møtte vi på han fra i sommer og hjertet mitt brast vel i grunn ganske bra.. jeg valgte å overse, og fokusere på andre ting, og det gikk fint.

Det har ikke hatt noe å si for kontakten mellom meg og den nye.

Jeg har sagt noe om til ham at jeg ikke er interessert i noe der det er flere inne i bildet og han sier det ikke er det..

Han har og sagt han har litt vanskelig for å få følelser men at han tenker at jeg er en person han fort kan få det for.

Jeg vet ikke hva jeg driver med... når han ikke er her tenker jeg at dette går fint, jeg er ikke sååå betatt, at dette fikser jeg, at det ikke er så nøye osv.

Men jeg i realiteten blir litt stresset og betenkt. Ikke for det, jeg vil ikke ha han her hele tiden men jeg lurer veldig på om han er ærlig.

Jeg merker at jeg ikke orker flere runder med hjertesorg innenfor 2015, og jeg mistenker at om jeg fortsetter det her så vil det ende med det.

Jeg ser han hadde kjæreste bare 14 dager før vi møttes på byen første gangen... og hun kommenterer mye på det han legger ut på Facebook. Det får meg jo til å tenke at hun iallefall ikke er ferdig med ham..

Og nå i helgen tror jeg de fester sammen.

Jeg kjenner ham ikke godt nok til å vite sikkert.

Han hadde sendt meg mld i natt når jeg sov, og var her i går før han dro på fest.

Jeg vet ikke hva jeg egentlig skal frem til, men jeg grubler så alt for mye.. jeg er så redd for å bli gla i ham, for så å bli forlatt.

Så i mitt eget hode er det nesten bedre å bare trekke meg nå så unngår jeg at det skjer.

Jeg lurer på om jeg egentlig noen gang kommer til å havne inn i noe som er sunt, trygt og godt jeg.. som ikke får meg til å stille spørsmål..

[AnonymBruker]

 

Jeg lurer på om jeg egentlig noen gang kommer til å havne inn i noe som er sunt, trygt og godt jeg.. som ikke får meg til å stille spørsmål..

Det tror jeg knapt er mulig usikkerheten vil nesten alltid være der i begynnelsen. En grusom periode. Det eneste valget man kan ta, er om man vil ta risikoen eller ikke. Men enkelte ganger føles det tryggere å ta riskoen enn andre ganger. Så kjenn på risikofaktoren. Hvor stor/liten er den?

Anonymous poster hash: 166dc...ee9

[AnonymBruker]

Min tanke er at du har gått alt for fort frem, etter du ble separert. Hvorfor har du så hastverk med å få en ny mann?

Anonymous poster hash: 168db...e92

[Gjest Gjest_TSX80]

Hvor gammel er du ts?

[AnonymBruker]

Min tanke er at du har gått alt for fort frem, etter du ble separert. Hvorfor har du så hastverk med å få en ny mann?

Anonymous poster hash: 168db...e92

Uten at vi vet MER om TS så utifra det hun skriver behøver hun nødvendigvis ikke å ha hastverk med å finne noen, men kanskje hun møter disse mennene uten at hun forventer det. 

Jeg forventet ikke å bli småforelska i en kar samme uka det ble slutt for godt med min kommende eks-mann, akkurat, jeg hadde nemlig planer om å holde meg singel en god stund! Men det tviler jeg på at skjer, lengste jeg har vært singel er litt over 1 år... heh

Anonymous poster hash: a05ae...b2f

[pompdelux]

Jeg er i midten av 30 årene, og jeg har på ingen måte hastverk. . De to jeg har møtt har jeg møtt tilfeldig.

Jeg gikk ut av ekteskapet og har ikke trivdes i det på flere år så jeg var i grunn helt klar for noe annet ganske umiddelbart. Hva har det egentlig å si? Jeg tror ikke det har annen innvirkning enn at det at jeg ble så lenge og aksepterte så mye har gjort at jeg tviler på at noen kan like meg nok til å forbli trofaste..eller i det hele tatt bli.

[pompdelux]

Brukt dagen idag på å tenke og kjenne etter og funnet ut at jeg nok allerede er mer betatt enn hva lurt er, så da er det vel bare å skygge banen..

Surt, men better safe than sorry.

[AnonymBruker]

Jeg har også vært i et 15 år langt forhold, og har vært lenge singel etter bruddet. Det tror jeg har vært lurt. Finner man den store kjærligheten er det sikkert lurt å "go for it". Men for meg virker det som om du stresser litt med å finne en ny, og prøver ut både mr.right og mr.wrong. 

Hvorfor ikke leve litt med deg selv og bruke tid og krefter på venner og familie? Mannfolk og sex kan du alltids søke opp når du har levd litt rolig for deg selv en stund.

Det tar laaang tid å komme gjennom et brudd etter 15 år, ta deg tid!

Anonymous poster hash: ffb11...abf

[pompdelux]

Føler ikke at jeg stresser med å få meg en ny mann, jeg stresser mer med å bare ikke få følelser for folk..

Trives godt alene, og har ingen intensjon om å få noe ny mann i hus med det første heller.

Levd rolig for meg selv syntes jeg egentlig at jeg på sett og vis har gjort siden jeg har vært mer eller mindre alene siden januar -14 med en liten tur innom ex i mellomtiden.

Trives greit nok i eget selskap men er ett sosialt menneske og kjeder meg derfor raskt alene.

Og sånn har jeg vært siden jeg var barn, så den siden er nok kommet for å bli.

Jeg føler heller ikke at bruddet påvirker meg overhodet da alt jeg kjenner i forhold til det er lettelse og glede over å ha tatt ett veldig klokt valg.

[AnonymBruker]

Føler ikke at jeg stresser med å få meg en ny mann, jeg stresser mer med å bare ikke få følelser for folk..

Trives godt alene, og har ingen intensjon om å få noe ny mann i hus med det første heller.

Levd rolig for meg selv syntes jeg egentlig at jeg på sett og vis har gjort siden jeg har vært mer eller mindre alene siden januar -14 med en liten tur innom ex i mellomtiden.

Trives greit nok i eget selskap men er ett sosialt menneske og kjeder meg derfor raskt alene.

Og sånn har jeg vært siden jeg var barn, så den siden er nok kommet for å bli.

Jeg føler heller ikke at bruddet påvirker meg overhodet da alt jeg kjenner i forhold til det er lettelse og glede over å ha tatt ett veldig klokt valg.

 

Ok, da tolket jeg deg kanskje litt feil.

Du skrev at du hadde vært separert siden januar og det er jo ikke veldig lenge. Men så skrev du januar -14, og da er det jo ganske lenge siden.

 

Hvis dere ikke har barn, kan du kanskje ikke bruke veldig lang tid før du finner en ny - hvis du ønsker å få barn?

 

 

Anonymous poster hash: ffb11...abf

[Maleficenta]

Jeg ble separert i januar etter ett forhold på 15 år, jeg er helt og holdent over xen men forholdet vårt har vært så destruktivt og lite sunt at jeg anser meg selv som rimelig ødelagt følelsesmessig.

Dette, i kombinasjon med mange år med dårlig selvtillit og lavt selvbilde har ført til at jeg roter meg opp i usunne valg stadig vekk.

I mars møtte jeg en mann som slo meg fullstendig ut følelsesmessig og jeg ble så forelsket og betatt som jeg aldri før har vært.

Han utnyttet meg, og jeg tillot det. I juni fikk han seg ny dame over natten og de er nå samboere og lever lykkelig i sus og dus.

Jeg møtte en annen kar i august, og han ble med meg hjem.. vi hadde ikke noe mer kontakt på mange uker da vi ikke utvekslet telefonnr og knapt visste hva den andre het. Jeg ville ikke ta kontakt for jeg tenkte at om han ville finne meg så gjorde han det. Etter 5 uker potet jeg han på Facebook og det er nå en uke siden. Siden da har vi pratet sammen hver dag og tilbragt en del tid sammen.

Jeg liker ham godt, men da vi var på byen forgje fredag møtte vi på han fra i sommer og hjertet mitt brast vel i grunn ganske bra.. jeg valgte å overse, og fokusere på andre ting, og det gikk fint.

Det har ikke hatt noe å si for kontakten mellom meg og den nye.

Jeg har sagt noe om til ham at jeg ikke er interessert i noe der det er flere inne i bildet og han sier det ikke er det..

Han har og sagt han har litt vanskelig for å få følelser men at han tenker at jeg er en person han fort kan få det for.

Jeg vet ikke hva jeg driver med... når han ikke er her tenker jeg at dette går fint, jeg er ikke sååå betatt, at dette fikser jeg, at det ikke er så nøye osv.

Men jeg i realiteten blir litt stresset og betenkt. Ikke for det, jeg vil ikke ha han her hele tiden men jeg lurer veldig på om han er ærlig.

Jeg merker at jeg ikke orker flere runder med hjertesorg innenfor 2015, og jeg mistenker at om jeg fortsetter det her så vil det ende med det.

Jeg ser han hadde kjæreste bare 14 dager før vi møttes på byen første gangen... og hun kommenterer mye på det han legger ut på Facebook. Det får meg jo til å tenke at hun iallefall ikke er ferdig med ham..

Og nå i helgen tror jeg de fester sammen.

Jeg kjenner ham ikke godt nok til å vite sikkert.

Han hadde sendt meg mld i natt når jeg sov, og var her i går før han dro på fest.

Jeg vet ikke hva jeg egentlig skal frem til, men jeg grubler så alt for mye.. jeg er så redd for å bli gla i ham, for så å bli forlatt.

Så i mitt eget hode er det nesten bedre å bare trekke meg nå så unngår jeg at det skjer.

Jeg lurer på om jeg egentlig noen gang kommer til å havne inn i noe som er sunt, trygt og godt jeg.. som ikke får meg til å stille spørsmål..

Guri som jeg kjenner meg igjen.. føler det nesten er som å lese om mitt liv

[pompdelux]

Ok, da tolket jeg deg kanskje litt feil.

Du skrev at du hadde vært separert siden januar og det er jo ikke veldig lenge. Men så skrev du januar -14, og da er det jo ganske lenge siden.

Hvis dere ikke har barn, kan du kanskje ikke bruke veldig lang tid før du finner en ny - hvis du ønsker å få barn?

Anonymous poster hash: ffb11...abf

Vi ble separert i januar i år, men brøt egentlig januar -14, men hadde ett par måneder sammen midt i mellom..

Vi har tre barn så sånn sett stresser jeg overhodet ikke.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig trist at du skal gi ham opp nettopp fordi du liker ham. Plutselig ender du opp i et mønster hvor du vier din tid og kjærlighet til menn som ikke vekker følelsene dine og som nettopp av den grunn føles trygge på et vis. Jeg har alltid hatt lett for å skygge banen når jeg faktisk har følt at jeg har risikert noe, at jeg har risikert meg selv, og har også fått tilsvarende lite tilbake når jeg har gått for de "trygge" mennene.

Tilsvarende flørter jeg uten problemer med menn som er seksuelt uinteressante for meg, og stenger helt av overfor dem jeg burde flørtet med.

Ikke trekk deg tilbake fordi du vil ha noen. Ikke gå inn for å beskytte deg selv. Spill litt høyere. Ikke gå all in, men nok til at du faktisk vinner litt om det går bra.

Jeg er også et emosjonelt vrak når jeg treffer nye menn, det er som om hele min egenverdi står på spill. Men den gjør jo ikke det. Vi kommer oss gjennom en avvisning vi også.

Anonymous poster hash: 6630d...249

[Arca]

Føler ikke at jeg stresser med å få meg en ny mann, jeg stresser mer med å bare ikke få følelser for folk..

Trives godt alene, og har ingen intensjon om å få noe ny mann i hus med det første heller.

Levd rolig for meg selv syntes jeg egentlig at jeg på sett og vis har gjort siden jeg har vært mer eller mindre alene siden januar -14 med en liten tur innom ex i mellomtiden.

Trives greit nok i eget selskap men er ett sosialt menneske og kjeder meg derfor raskt alene.

Og sånn har jeg vært siden jeg var barn, så den siden er nok kommet for å bli.

Jeg føler heller ikke at bruddet påvirker meg overhodet da alt jeg kjenner i forhold til det er lettelse og glede over å ha tatt ett veldig klokt valg.

 

For tidlig for deg virker det som.

Samme som meg. Gi det tid, gjør dine ting, lær å slappe av som singel og alene så stabiliserer det seg nok.

 

Og selv om hodet er enig i at valget ditt var klokt betyr ikke det at du følelsesmessig er over det og klar for noe nytt.

Endret 27. september 2015 av Arca

[pompdelux]

Jeg synes det er veldig trist at du skal gi ham opp nettopp fordi du liker ham. Plutselig ender du opp i et mønster hvor du vier din tid og kjærlighet til menn som ikke vekker følelsene dine og som nettopp av den grunn føles trygge på et vis. Jeg har alltid hatt lett for å skygge banen når jeg faktisk har følt at jeg har risikert noe, at jeg har risikert meg selv, og har også fått tilsvarende lite tilbake når jeg har gått for de "trygge" mennene.

Tilsvarende flørter jeg uten problemer med menn som er seksuelt uinteressante for meg, og stenger helt av overfor dem jeg burde flørtet med.

Ikke trekk deg tilbake fordi du vil ha noen. Ikke gå inn for å beskytte deg selv. Spill litt høyere. Ikke gå all in, men nok til at du faktisk vinner litt om det går bra.

Jeg er også et emosjonelt vrak når jeg treffer nye menn, det er som om hele min egenverdi står på spill. Men den gjør jo ikke det. Vi kommer oss gjennom en avvisning vi også.

Anonymous poster hash: 6630d...249

Jeg prøvde faktisk trekke meg i går, valgte fortelle han det og reaksjonen hans var veldig uventet..

Han fortalte meg om sine følelser, og han konfronterte meg med at om jeg skulle gjøre dette hver gang jeg følte noe så ville jeg aldri kommer meg i ett forhold igjen.

Han gjorde vel egentlig akkurat det jeg trengte, han snudde ikke ryggen men var klar for å kjempe...

Såh, da fortsetter vi vel da

Og det føles bra.

[AnonymBruker]

Jippi! :D Lykke til!!

Anonymous poster hash: 6630d...249