Redd for å bli forlatt

[Gjest Nervebunten]

Jeg går i evig redsel for å bli forlatt. Er så livredd for at min kjære skal pakke kofferten og la meg sitte igjen alene. Egentlig er det ingen grunn til denne redselen, men jeg er bare så forferdelig redd for å miste ham!

Selvfølgelig kan jeg ikke dele disse tankene med ham - da hadde han følt seg totalt kvalt. Men så fort han har en dårlig dag, eller ikke tar mobilen når jeg ringer, eller kommer senere hjem enn avtalt uten å gi beskjed, eller ex-en hans ringer ang. noe med ungene - da kjenner jeg den ekle, vonde klumpen i magen med en gang.

Han sier han elsker meg, og jeg må jo tro ham på det, men jeg er så fryktelig usikker. Har vært borti menn før som har lurt og utnyttet meg på det groveste. Skjer det igjen, vet jeg ikke hva jeg gjør...

Selvtillit? Nei, det skorter vel litt der, ja. Men det er så vondt og så fryktelig slitsomt å ha det sånn. :cry:

[Gjest gjest1]

Hvorfor vil han føle seg kvalt? Har han gitt uttrykk for det? Mange menn har mye større emosjonelle ressurser enn stereotypene som presenteres i media (og til dels her på KG) gir inntrykk av. Dersom du deler denne redselen med ham og bakgrunnen til at du føler det slik, kan han kanskje hjelpe deg gjennom det. Eller i alle fall ha større forståelse for hva som skjer når du går gjennom en periode med denne frykten.

Klarer du ikke snakke med ham om det, kan det kanskje være en ide å ta en samtale med en terapeut, noen du kan lufte følelsene for og se dem i sammenheng, sette ting i perspektiv og alt det der?

[Gjest Nervebunten]

Grunnen til at jeg tror han vil føle seg kvalt, er at ex-en hans var fryktelig dominerende. Hun skulle vite hva han gjorde, hvem han var sammen med og hvor han befant seg til enhver tid. Han har sagt at hvis han skal ha det slik igjen, vil han heller være alene. Derfor føler jeg at han ikke vil takle å få "begrenset" sin nye frihet ved å ha "meldeplikt" til meg.

[Gjest gjest1]

OK, da blir det straks litt verre. Det beste er kanskje å jobbe med deg selv, prøve å komme til bunns i hvorfor du føler det slik og hvordan det kan endres. Tar du kontakt med en terapeut som kan hjelpe deg i prosessen kan jo det også være en åpning til å fortelle kjæresten din om problemet. Da kan du la ham vite hvordan du har det uten at dere trenger fokusere på det negative, og uten at du avkrever meldeplikt. I stedet viser du at du ikke er som ex-en hans ved at du er villig til å bruke tid og energi på å endre de destruktive sidene.

[Bitte]

Jeg mener faktisk at dette er ditt problem - og det bør ikke bli hans. Din usikkerhet bør ikke gå utover han,så lange han ikke har gjort noe som tilsier at du bør være skeptisk!

Det er fryktelig å ha det slik du har det nå...har vært der selv..men etterhvert har den følelsen forsvunnet. Noe jeg er kjempe glad for. Selvtilliten har kommet med årene....og jeg er veldig fornøyd med meg selv.

Du kan selvsagt søke hjelp,eller snakke med noen du stoler på om dette... kan absolutt hjelpe deg det!

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Stakkar deg! Det er ikke godt å ha det sånn. Jeg har også det, men jeg gjorde den feilen å søke hjelp hos han.. og på grunn av min usikkerhet er det nå slutt.. Jeg skulle ønske jeg hadde snakket med noen andre enn han om det, for, som noen av de andre sa her, det er først og fremst ditt problem. Men, likevel, det går jo an å snakke om noen av tingene, emner jeg da, samtidig som du jobber deg gjennom dette, f.eks. med psykolog.

Jeg syns det er helt normal folkeskikk å si fra dersom man kommer senere hjem enn avtalt, når man bor sammen. Du er ikke kontroll freak selv om du sier at det hadde vært fint om han kunne gi beskjed når han ble sen, slik du slipper å bekymre deg for han, eller vente på han. På den måten kan jo du planlegge ting bedre også alene, slik du ikke sitter og venter på han.

Dessuten, med din bakgrunn, har han nok forståelse for at du må jobbe med dette, selv om du må prøve å la være å la usikkerheten din gå utover han. Søk hjelp profesjonelt er mitt råd!

Lykke til!

Klem