Seksåring som aldri hører etter. Normalt?

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på 6½ år som jeg har store problemer med å få til å høre etter. Etter å ha snakket med andre med barn på samme alder skjønner jeg at dette er helt vanlig, men jeg synes dette er så altomfattende at jeg lurer på om det er verre enn det man kan forvente av en seksåring.

Jeg kan jo begynne med noe så enkelt som i morges. Han våknet kl 6 og søsknene hans sover fremdeles og vekkerklokken ringer ikke før 7. Jeg våkner av at han går på do og sier at det fremdeles er natt og at han skal legge seg etterpå og ikke vekke lillebroren som han deler rom med. Det går ikke to minutter engang før jeg hører at han vekker ham. Så begynner de å leke. Jeg går inn og sier at de skal legge seg og være stille. Jeg har ikke før lukket døren før jeg hører ham prate. Igjen går jeg inn, snakker om å ta hensyn til de som vil sove til klokka ringer og ber ham være stille og heller lese (han leser meget godt). Jeg lukker døren og 10 sekunder senere er det i gang. Sånn fortsetter det.

 

Når vi skal gå til skolen sitter han og surrer på gulvet, lar seg distrahere av en leke han finner, tar en dans eller prater med lillebroren eller gjør alt mulig annet enn å ta på sko og jakke. Ber jeg ham rydde rommet tar det knapt ett minutt før han i stedet har satt seg ned for å leke med noe i stedet.Igjen og igjen minner jeg ham på at hvis han ikke rydder snart blir det ikke tid til å lese en bok, se på programmet han ville se eller hva det måtte være og som oftest får han gjort det han skal i absolutt siste liten, men alltid etter MYE mas.

Dette gjelder det meste han blir bedt om å gjøre. Jeg må mase igjen og igjen og det er fryktelig slitsomt og går på tålmodigheten løs. Jeg er lei av å prøve å lokke og lure eller true med konsekvenser for å få ting gjort. Er dette normalt og har noen forslag til hva vi kan gjøre?

Anonymous poster hash: a7f2d...109

[sjøhest]

Prøv en motivasjonskalender? Bli enige om noen oppgaver, han får stjerne for oppdrag utført og når han har samlet opp får han gjøre noe gøy.

[AnonymBruker]

Helt normalt. De fleste barn kan tidvis være litt distre. Det vil gå seg til, selv om det er slitsomt i mellomtiden.

Anonymous poster hash: a43f2...4f5

[AnonymBruker]

Hvilke konsekvenser gir du da? Hvorfor maser du feks. om rydding av rommet? Gi en beskjed, og en advarsel om at hvis det ikke gjøres så får han feks. ikke se barnetv. Og hold det. Ikke mas mer. 

 

Ellers er det helt vanlig med somling og distre unger i den alderen (og både før og senere for den saks skyld). 

 

Når det gjelder å vekke noen om morgenen ville jeg sagt fra til han kvelden før, at det er strengt forbudt. Vil han stå opp tidlig så må han være stille. Informer om en konsekvens hvis han ikke hører, feks. da får han ikke se tv om morgenen, barnetv, eller må gjøre noe husarbeid som straff. Og hold det. Når han bryter det ved å vekke lillebror, så sier du bare fra at da blir det ikke barnetv idag, siden du ikke fulgte regelen. Ikke kjeft eller noe, bare fortell at han nå har brutt det og mister et gode. Og hold det! 

 

Det er jo ingen grunn til at han skal høre på deg, du maser jo bare og han får ingen konsekvenser av det, så hvorfor høre? 

Anonymous poster hash: 75430...e52

[AnonymBruker]

Jeg er alltid konsekvent og holder det jeg sier, men neste dag virker det som det er helt glemt. Det hjelper ikke hvor mange ganger han mister spilletid, barneTV eller hva det er, han enten klarer ikke å huske at å ikke høre etter gir konsekvenser eller så bryr han seg ikke for det samme gjentar seg igjen og igjen.

Anonymous poster hash: a7f2d...109

[AnonymBruker]

 

Jeg er alltid konsekvent og holder det jeg sier, men neste dag virker det som det er helt glemt. Det hjelper ikke hvor mange ganger han mister spilletid, barneTV eller hva det er, han enten klarer ikke å huske at å ikke høre etter gir konsekvenser eller så bryr han seg ikke for det samme gjentar seg igjen og igjen.

Anonymous poster hash: a7f2d...109

 

 

Men hvorfor maser du da? Finn en konsekvens han bryr seg om. Vi hadde blant annet en pose i gangen hvor det havnet en leke ved dårlig oppførsel, og det kom ut en leke ved god oppførsel. Jeg valgte leke som skulle inn, barnet valgte leke som skulle ut. 

Anonymous poster hash: 75430...e52

[AnonymBruker]

Ikke bare true med konsekvenser, men la konsekvensene bli gjeldende. Ellers vil han jo alltid fortsette å tøye grensene, for det er jo bare tomme trusler (virker iallefall sånn, etter det du skriver her). Er selv tante til en femåring, og hun får konsekvenser om hun f.eks ikke rydder opp. 

Anonymous poster hash: fc784...9f4

[absinthia]

Barnet ditt høres ikke ulydig ut, han høres bare ut som om han er litt distré og lett lar oppmerksomheten fare fra det han gjør/ skal gjøre til noe annet.

Jeg synes ikke du skal legge inn for mye straffende konsekvenser, som: "Dersom du ikke rydder, så tar jeg ditt og datt, eller nekter deg noe". Det fører til flere negative ting - bla t annet t du kanskje går rundt å straffer et barn flere ganger om dagen for ting han ikke mestrer og at store deler av hverdagen ender opp med å dreie seg om hvilken straff han skal få. Dette er ikke en god form for læring.

- Det blir nesten som om jeg skulle straffe svigermor fordi hun ikke kan slå hjul. Det ville virket mer motiverende på svigermor om jeg lovte henne en belønning for hvert skritt på veien i trening på å slå hjul.

Vær flink til å gi en og en beskjed og folk dem opp. Du kan si: - " ta på deg jakken" og så følge opp med: - og så kler du skoene på, når dette er gjort. For distré barn er dette bedre enn å si: -Kle på deg! , for så å gå ut fra at det blir gjort, når erfaring tilsier at det lett blir litt krøll. Ved rydding kan du gøre det samme og dele opp oppgaven i små konkrete oppgaver som å rydde lego, for å følge opp med noe annet når det er gjort.

Når du skal bruke konsekvenser, får du heller legge dem opp som belønning - feks " Om du er snar til å ordne deg på badet, så får vi mer tid til natthistorie, eller: Når du har ryddet får du en belønning ( som kan være alt fra spilletid til lørdagsgodtet)

Hvorfor må han gå på rommet når han våkner klokka 6, når dere vet at han mest sannsynlig vekker lillebror? Han er stor nok til at dere kan be ham gå på stua og finne på noe der.

Endret 25. september 2015 av absinthia

[AnonymBruker]

Takk for svar.

 

 

Anonymous poster hash: a7f2d...109

[AnonymBruker]

Jeg hadde det samme problemet med min gutt, da han var 3-4 år. Det løste seg i stor grad da jeg sluttet å mase og det at han ikke gjorde ting fikk naturlige konsekvenser. Jeg ga beskjed om å ta på seg jakke, han gjorde alt mulig annet i stedet = han måtte gå til barnehagen uten jakken på og bære den selv. Jeg ga beskjed om å rydde opp det han hadde lekt med, han gjorde alt mulig annet = han fikk ikke lov til å ta lekene sine med ut på stua fordi han ikke kunne rydde opp etter seg. 

Anonymous poster hash: 11217...3e7

[AnonymBruker]

Høres ut som min gutt. Følger gjerne denne ttråden.

Anonymous poster hash: e98fb...08d

[bush babe]

Enig med ei over her som lurer på hvorfor han må være på rommet sitt om morgenen. Her står seksåringen opp selv, går forsiktig ut av rommet, så leker han i stuen til vi står opp. Selv om kl seks er tidlig, er det tydelig at det holder for han, og da er det bedre at han står opp tenker jeg. 

Forøvrig må vi også mase endel på vår seksåring. Han er ganske så distre/hører ikke etter når han får beskjeder. Vi gjør ikke så mye med det, men håper det går over. 

[AnonymBruker]

Jeg synes det å måtte ligge i senga til klokka sju høres helt horribelt ut. Hvorfor skal han det? 

Anonymous poster hash: 11217...3e7

[ViljaH]

Høres ut som en ganskenormal 6-åring. Min er også sånn at han bare space'er ut. Jeg liker ikke at morgener skal være proppfulle av mas (neppe han heller). Så jeg jobber mentalt (som langrennsløperne ) og sier vi skal ikke mase og krangle om å kle på seg, vaske/pusse tenner og spise. Det gjør vi hver dag, så det må vi klare uten ellers blir det så ukoselig. Så snakker jeg om at vi må være kjappe for å rekke skolen, og rekkefølge på ting legger vi en plan for på kvelden (i hovedsak repetisjon fra igår). Da får jeg han som alliert, og det går utrolig mye bedre! Så snakker vi på vei til skolen hva vi gjorde bra/spesielt bra idag. Så vil man over tid, ved å være drillsersjant, få øvd inn rutinene man vil ha. Og så må man være raus i at det blir ikke innertier på alle stegene hver dag. Men jeg har klart å kutte morgenmasing i hovedsak, og gutten er klar til å gå på 20 min når det meste klaffer