Hvor møter man egentlig jenter?

[Talsekan]

Så, jeg ønsker altså svar på dette evige spørsmålet. Det burde jo i teorien ikke være så vanskelig, fordi det finnes da virkelig jenter overalt. Særlig i Oslo. Det finnes altså lite som er bedre enn å bare vandre rundt i byen en solskinnsdag og stirre på en overflod av vakre jenter. Mulighetene er jo mange, men jeg har dessverre ikke grodd ballene til å stoppe tilfeldige jenter på gaten og prate med dem. Jeg er uansett usikker på hvilken respons jeg hadde fått av noe slikt, særlig i et land som Norge, hvor man absolutt ikke skal gjøre noe sånt. 

 

Uansett, det jeg jo er ute etter, er steder det faktisk går an å naturlig komme i prat med jenter. Jeg er 22 år, så en naturlig plass å treffe jenter på er jo gjennom studier, men grunnet problemer med å velge studier, så er den muligheten utelukket, ihvertfall fram til neste høst. Der jeg jobber finnes det knapt jenter, og når det gjelder felles venner så er det knapt med muligheter der også. Ellers har vi jo nettdating, men jeg har aldri vært helt komfortabel med å lage en "salgsannonse" om meg selv. Jeg føler også at det skaper en del urealistiske rammer rundt det å faktisk møte og bli kjent med en person. 

 

Å gå på byen er selvsagt også et alternativ, som jeg forsåvidt også bruker til en viss grad. Men det er heller ikke en setting jeg er helt komfortabel med, alkoholen skaper vel egentlig flere ulemper enn fordeler for min del, og det er generelt ganske brutalt. 

Det siste alternativet jeg da kan komme på er vel å melde seg inn i noen slags klubber/organisasjoner/fritidsinteresser. Men her aaaner jeg virkelig ikke hvor jeg skal begynne. 

 

For å runde av, jeg søker desperat etter noen gode råd her. Jeg er for tiden ganske rådløs, og jeg begynner å bli smått frustrert over den manglende kontakten med jenter.

 

Tar imot alle slags forslag. Gi meg alt dere har. Finnes ikke dårlige rådgivere, bare dårlige rådtakere! Eller noe sånt...

[AnonymBruker]

Hva slags jente vil du ha? Hvordan er drømmedama? Er hun frivillig i røde kors? Meld deg som frivillig. Er hun musikalsk? Bli med i kor. Er hun opptatt av et spesielt band? Fotballklubb? Engasjer deg i det miljøet. Er hun sporty? Kanskje du kan begynne med klatring? Kanskje bli med på DNT sine singelturer? Tenker du kan møte jenter over alt, men det er om å gjøre å tenke over hva slags jente du ønsker. Blir litt opp til deg

Anonymous poster hash: 2ec9d...f6e

[AnonymBruker]

Så, jeg ønsker altså svar på dette evige spørsmålet. Det burde jo i teorien ikke være så vanskelig, fordi det finnes da virkelig jenter overalt. Særlig i Oslo. Det finnes altså lite som er bedre enn å bare vandre rundt i byen en solskinnsdag og stirre på en overflod av vakre jenter. Mulighetene er jo mange, men jeg har dessverre ikke grodd ballene til å stoppe tilfeldige jenter på gaten og prate med dem. Jeg er uansett usikker på hvilken respons jeg hadde fått av noe slikt, særlig i et land som Norge, hvor man absolutt ikke skal gjøre noe sånt.

Uansett, det jeg jo er ute etter, er steder det faktisk går an å naturlig komme i prat med jenter. Jeg er 22 år, så en naturlig plass å treffe jenter på er jo gjennom studier, men grunnet problemer med å velge studier, så er den muligheten utelukket, ihvertfall fram til neste høst. Der jeg jobber finnes det knapt jenter, og når det gjelder felles venner så er det knapt med muligheter der også. Ellers har vi jo nettdating, men jeg har aldri vært helt komfortabel med å lage en "salgsannonse" om meg selv. Jeg føler også at det skaper en del urealistiske rammer rundt det å faktisk møte og bli kjent med en person.

Å gå på byen er selvsagt også et alternativ, som jeg forsåvidt også bruker til en viss grad. Men det er heller ikke en setting jeg er helt komfortabel med, alkoholen skaper vel egentlig flere ulemper enn fordeler for min del, og det er generelt ganske brutalt.

Det siste alternativet jeg da kan komme på er vel å melde seg inn i noen slags klubber/organisasjoner/fritidsinteresser. Men her aaaner jeg virkelig ikke hvor jeg skal begynne.

For å runde av, jeg søker desperat etter noen gode råd her. Jeg er for tiden ganske rådløs, og jeg begynner å bli smått frustrert over den manglende kontakten med jenter.

Tar imot alle slags forslag. Gi meg alt dere har. Finnes ikke dårlige rådgivere, bare dårlige rådtakere! Eller noe sånt...

Hvor bor du?

Anonymous poster hash: 4dd74...35a

[Talsekan]

Hva slags jente vil du ha? Hvordan er drømmedama? Er hun frivillig i røde kors? Meld deg som frivillig. Er hun musikalsk? Bli med i kor. Er hun opptatt av et spesielt band? Fotballklubb? Engasjer deg i det miljøet. Er hun sporty? Kanskje du kan begynne med klatring? Kanskje bli med på DNT sine singelturer? Tenker du kan møte jenter over alt, men det er om å gjøre å tenke over hva slags jente du ønsker. Blir litt opp til deg

Anonymous poster hash: 2ec9d...f6e

Jeg har vel egentlig ingen definert drømmedame i tankene. Det er ikke så viktig for meg hva hun liker, men heller hvordan hun er. Jeg kan ikke definere en person utifra hvilket fotballag de liker, eller hva slags musikk hun hører på. Det er ikke mer enn en bonus om vi deler slike syn på ting. Kanskje ikke det engang, da det kan være like interessant med personer som har helt ulike interesser. Så poenget er vel at det ikke vil hjelpe noe særlig å kategorisere på den måten. Jeg er heller åpen for å møte alle typer jenter.

 

AB2: Jeg bor i Oslo.

[AnonymBruker]

Her er det jeg har tid til i min travle hverdag: skole, trening og trener i idrettslag og fest. Er jeg ikke på fest så er jeg sosial med samme folka med spillkveld/quiz/osv. Skal du møte meg er det altså stort sett tre-fire plasser jeg er. Dette er gjeldende for de fleste av mine single venninner også. De er på skole/jobb, driver med en aktivitet som tar mye tid og drar på fest noen ganger i måneden.

 

De aller fleste jeg kjenner har møtt kjæresten sin gjennom felles kjente. Ikke nødvendigvis gjennom sin nærmeste venn, men via-via-via. Jeg møtte f.eks. en veldig flott fyr på en fest hos en jeg kjenner. Han var kollega av kompisen til kompisen min. Andre jeg kjenner har møttes gjennom felles aktivitet. 

 

Gjør ting med venner og ikke vær så veldig "på søken". Prat med de du synes virker interessante. La gjerne kompiser/venninner vite at du er på utkikk. Når jeg skal på store fester pleier jeg å spørre vertsskapet om hvem som kan være interessante for meg. Noen ganger klaffer det, andre ganger ikke.

 

Eller: gjør ting alene. Når du ikke har en venn å "klamre" deg til, må du prate med fremmede. Ta et kurs, start med en ny idrett, meld deg som frivillig i en organisasjon. Du sier du ikke vet hvor du skal starte. Spør en venn som driver med noe du synes virker kult om de har nye opptak, tenk over hva du liker å gjøre og finn ut om dette kan gjøre mer organisert. Eller prøv noe helt nytt. Google f.eks. "gratis kurs Oslo" og se hva som dukker opp.

Anonymous poster hash: 34a5f...61b

[AnonymBruker]

Gutt 19, snart 20 her. Sliter med samme situasjon som deg, jeg kom heller ikke inn på et studie og må nok snart finne en jobb. Du er dog. heldigere enn meg ettersom du bor der borte. Jeg bor på et mindre tettsted hvor alle kjenner hverandre, omtrent. Spesifikt de på samme alder i hvertfall. Men jeg bor ikke mer enn én time fra en storby da.

Kjenner til frustrasjonen, jeg klarer nesten ikke å komme meg ut døra i frykt for at andre skal se meg. Jeg trives godt i eget selskap og kjeder meg som regel ikke hjemme, men faktum er at "alle" har bedre livskvalitet enn meg og er mer sosial osv. Jeg går rundt med en bitter følelse av å være mislykket, er sikkert ikke alene? 

 

Jeg har heller ikke et utseende som hindrer meg, jeg har for eksempel blitt flørtet med på båten av noen jenter med bra rykte i løpet av det siste året, det har alltid endt med at de blir oversett av en fyr som er kald følelsesmessig i øyeblikket.

Akkurat nå jobber jeg mot å bli tynnere, er det i overkroppen men jeg har visst arvet dårlige gener for fettlagring, rumpen er sånn som jenter vil ha og lårene er litt bulkete. Ser absolutt ikke alpha ut på en mann så jeg må hvertfall rette opp det før jeg er verdt noe for de jentene jeg sikter etter. Satser på at det øker selvtilliten hvertfall. 

 

Nettdating unngår jeg akkurat som deg, 'loner' følelsen føles bare som den blir enda mer tydelig da. Dessuten ser jeg dårligere ut på bilder.

Anonymous poster hash: f14ea...b1a

[Gjest Mairead]

Jeg bor også i Oslo, og syns det er såååå hyggelig å gå forbi en gutt/mann som smiler og sier hei :-) Jeg vet at det ikke er vanlig å gjøre det her i Norge, men en god del jenter setter faktisk pris på det! Viser at du har selvtillit og tror på deg selv.

Så hvis det å få deg en ny fritidsinteresse/hobby/ny idrett ikke er så aktuelt (fordi du ikke vet hva du vil drive med), så ville jeg i alle fall alltid ha sørget for å se velstelt ut, lukte godt, pusset tennene, se opp på folk når du går i byen, ikke ned i telefonen osv. Ha litt utstråling, vis litt sjarm og smil :-)

Og hvis du ser en jente som kanskje går litt sakte, så er det jo bare å si hei, og stopper hun opp og viser at hun likte det, så er det jo bare å kjøre på. Selv vil jeg anta at byen, studier, fritidsinteresse er en enklere arena å gjøre dette på, men det funker på gata også, men det krever litt mer av deg.

Lykke til! :-)

[Gjest]

Jeg har av og til lurt på det samme ettersom jeg vet at jeg er mer frempå enn gjennomsnittet og ofte kan møte jenter i uvanlige situasjoner. Hvor og hvordan i helvete møter folk hverandre?

 

Har selv gått lite ut på byen den siste tiden og har også vært noe innesluttet og overveldet av andre personlige ting, så det har blitt mindre eventyr i hverdagen enn hva det har vært tidligere. Må skjerpe meg.

 

Men jeg kan jo nevne en kamerat av meg som er i slutten av tyveårene. Ferdig utdannet. Bra trent. OK utseende. God økonomi. Bra bolig. Hyggelig og omgjengelig, MEN han har aldri så vidt jeg vet vært på en 'date' med en fremmed jente og har sjeldent hatt særlig hell på byen. 

 

Nå har han funnet seg en jente og det skjedde mer eller mindre gjennom felles venner og introduksjoner der. Så det virker som om mange møtes på den måten. Det er vel enklere enn å stoppe en tilfeldig jente på gaten?

[AnonymBruker]

 

Gutt 19, snart 20 her. Sliter med samme situasjon som deg, jeg kom heller ikke inn på et studie og må nok snart finne en jobb. Du er dog. heldigere enn meg ettersom du bor der borte. Jeg bor på et mindre tettsted hvor alle kjenner hverandre, omtrent. Spesifikt de på samme alder i hvertfall. Men jeg bor ikke mer enn én time fra en storby da.

Kjenner til frustrasjonen, jeg klarer nesten ikke å komme meg ut døra i frykt for at andre skal se meg. Jeg trives godt i eget selskap og kjeder meg som regel ikke hjemme, men faktum er at "alle" har bedre livskvalitet enn meg og er mer sosial osv. Jeg går rundt med en bitter følelse av å være mislykket, er sikkert ikke alene? 

 

Jeg har heller ikke et utseende som hindrer meg, jeg har for eksempel blitt flørtet med på båten av noen jenter med bra rykte i løpet av det siste året, det har alltid endt med at de blir oversett av en fyr som er kald følelsesmessig i øyeblikket.

Akkurat nå jobber jeg mot å bli tynnere, er det i overkroppen men jeg har visst arvet dårlige gener for fettlagring, rumpen er sånn som jenter vil ha og lårene er litt bulkete. Ser absolutt ikke alpha ut på en mann så jeg må hvertfall rette opp det før jeg er verdt noe for de jentene jeg sikter etter. Satser på at det øker selvtilliten hvertfall. 

 

Nettdating unngår jeg akkurat som deg, 'loner' følelsen føles bare som den blir enda mer tydelig da. Dessuten ser jeg dårligere ut på bilder.

Anonymous poster hash: f14ea...b1a

 

kompis, damer digger rumper på menn, du må bare begynne å trene squats så den blir fast. Det er et enormt framtrinn å ha, jeg f.eks. har ikke rumpe, det er noe de fleste synes er enormt motbydelig.

 

Du må bare legge av deg den norske mentaliteten, og begynne å se folk i øynene smile til de og si hei. Ta for deg om du har utseendet med deg, så ofte treffer jeg menn på byen som bare sitter ved et bord og har funnet ei jente de liker som absolutt er innenfor deres liga, men de tør ikke å gå bort og de har ikke holdningen som trengs, fordi de aldri har blitt lært opp til å tro på seg selv.

Anonymous poster hash: 63616...e8d

[Cashbah]

Danskebåten...?