'Slitsom' venninne

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som jeg tilbringer mye tid med, vi har mange felles venner og i tillegg samme jobb.. I det siste har jeg kjent at det har blitt litt 'mye' henne, kjenner jeg er litt lei. Problemet er at hun er veldig selvsentrert, hvertfall sånn jeg opplever det. Hver gang jeg prøver å fortelle om noe som er vanskelig for meg, så skal alltid hun overgå problemet mitt og starter å fortelle om henne selv. Så det ender opp med at jeg må sitte og lytte etter på hennes problemer. Det jeg savner er at kanskje hun kunne ha lytta litt på meg noen ganger, uten at hun skal måtte overgå det. Jeg er også normalt sett en positiv person, og liker å gjøre det beste ut av ting. Hun er litt mer negativ, og starter som regel dagen med å klage over ett eller annet som jeg anser som ubetydelig. Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem tii.. Hm noen som har opplevd noe lignende? Eller overdriver jeg? Kjenner st de siste gangene jeg har vært med henne, så sitter jeg tom igjen og sliten, og negativ etter alt det hun har pratet om. Jeg slipper liksom ikke til. Må også påpeke at hun er veldig alright, er jo en grunn til at jeg anser henne som ei venninne.

Anonymous poster hash: cfc35...e75

[AnonymBruker]

Når du tar opp dette med henne svarer hun hva?

Anonymous poster hash: a3e55...c03

[Gjest BethD]

Når du tar opp dette med henne svarer hun hva?

Anonymous poster hash: a3e55...c03

HUn har sikkert ikke tatt det opp...

Men det burde du gjøre TS, for sånn negativ energi suger ut all slags energi du selv har...!

[Antique]

Jeg har ikke tatt det opp, veldig usikker på hvordan jeg skal gjøre det :/

[AnonymBruker]

Slike mennesker er utrolig slitsomme, og ofte virker det ikke som de hører hva du forteller dem engang. Dessverre er en del mennesker slik, og det beste du kan gjøre dersom du fremdeles ønsker å ha henne som venninne er å si ifra til henne. Ikke alltid like enkelt å si sånt, men dersom du ikke gjør det så kommer du til å gå lei av henne etter hvert og trekke deg unna.

Anonymous poster hash: 5b308...29a

[AnonymBruker]

Jeg har også en sånn venninne, vi var gode venner før, men nå ses vi kanskje to ganger i året. Hun måtte til og med toppe det da en god venn av meg døde brått... DA ble det slutt på det gode vennskapet. Mistet helt respekten for henne da. Du sitter liksom ikke å forteller selv hvor fælt du har hatt det når en god venn av venninna di nettopp har dødd!

Anonymous poster hash: c99ac...ac9

[AnonymBruker]

Det er noen som tror at det er å bonde, å vise at man forstår hvordan den andre har det ved å dele en lignende opplevelse.

Anonymous poster hash: d2862...3d6

[AnonymBruker]

Kjenner flere som er seg selv nok, har ikke kuttet de ut, er koselig å møtes, men helst må man ikke ha noe man sliter med.

Anonymous poster hash: 40e29...977

[AnonymBruker]

Sliter med det same. Var gode venna, men etter ho begynnte på min arbeidsplass har eg fått nok. Dagane begynner og slutta med klaging om sitt eget liv. Aldri eit spm om kor eg har det. Og då har eg alvorlig sjukdom i nærmaste familie.

Har sagt at vi må skille jobb og privat. Snakke om "problem" når vi ikkje er på jobb, det fungerer kun eit par dagar.

Det heile har endt med at eg unngår henne på jobb. Orka ikkje å bli dratt ned i søyla med ho. Stor arbeidsplass heldigvis.

Mitt råd er å ta det opp med ho. Kanskje det fungerar bedre med deg enn det har gjort med meg. Ho veit kanskje ikkje at ho er slik. Gjer ho litt oppmerksam på det. Lykke til.

Anonymous poster hash: 25c9c...040

[AnonymBruker]

Har ei slik veninne jeg også. Og hun synes vi tilbringer for lite tid sammen og har sklidd fra hverandre ... Ikke greit altså, jeg har bare tatt ansvar for meg selv, da hun er så negativ og slitsom med meg...

Har prøvd å forklart at det bare er slik, at vi er så ulike og hennes meninger om meg og mine avgjørelser og min familie gjør det ikke lett å akseptere alt ved henne.

Men det forstår hun ikke da, og blir snurt for alt mulig og sånn. Veldig slitsomt. Men prøver å overse mye

Anonymous poster hash: 9aa69...2c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.9.2015 den 17.59):

Jeg har ei venninne som jeg tilbringer mye tid med, vi har mange felles venner og i tillegg samme jobb.. I det siste har jeg kjent at det har blitt litt 'mye' henne, kjenner jeg er litt lei. Problemet er at hun er veldig selvsentrert, hvertfall sånn jeg opplever det. Hver gang jeg prøver å fortelle om noe som er vanskelig for meg, så skal alltid hun overgå problemet mitt og starter å fortelle om henne selv. Så det ender opp med at jeg må sitte og lytte etter på hennes problemer. Det jeg savner er at kanskje hun kunne ha lytta litt på meg noen ganger, uten at hun skal måtte overgå det. Jeg er også normalt sett en positiv person, og liker å gjøre det beste ut av ting. Hun er litt mer negativ, og starter som regel dagen med å klage over ett eller annet som jeg anser som ubetydelig. Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem tii.. Hm noen som har opplevd noe lignende? Eller overdriver jeg? Kjenner st de siste gangene jeg har vært med henne, så sitter jeg tom igjen og sliten, og negativ etter alt det hun har pratet om. Jeg slipper liksom ikke til. Må også påpeke at hun er veldig alright, er jo en grunn til at jeg anser henne som ei venninne.

 

Anonymous poster hash: cfc35...e75

Det beste er vel å sette seg ned og være tydelig om hva du føler, men uten å være ufin. Hun er kanskje ikke helt klar over at hun er sånn? 

Anonymkode: 34134...9eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det beste er vel å sette seg ned og være tydelig om hva du føler, men uten å være ufin. Hun er kanskje ikke helt klar over at hun er sånn? 

Anonymkode: 34134...9eb

Jeg digger de nye tidsangivelsene KG har begynt med. Midt inne i tråden står det plutselig "5 år senere", før noen kommer med et totalt overflødig svar på et problem som sannsynligvis ble løst for 5 år siden. 

Anonymkode: 48276...24a